Trygve Hegnar mot Dagens Næringsliv

PFU-sak 94-089


SAMMENDRAG:
Dagens Næringsliv hadde 25. juni 1994 en nyhetsartikkel på «Børs & Marked»-side med tittel » Hegnar-selskap i millionkrangel «. Av ingressen framgikk det:

«Entreprenørforretningen Gunnar M. Backe i Oslo arbeider med å ta ut stevning mot Trygve Hegnars Periscopus med krav om minst 2,5 millioner kroner. Sparebanken NOR er heller ikke langt unna med en stevning mot Periscopus. Her er kravet på cirka 32 millioner kroner» .

I artikkelen vises det til at den omtalte entreprenørforretningen hadde ansvaret for utbyggingen av Holmen Fjordhotell, som eies av Hegnar-selskapet Periscopus. «Men sluttsummen på 2,5 millioner kroner ble ikke byggherre og entreprenør enige om. I ett år har diskusjonen gått mellom partene uten å oppnå enighet».

Det het videre at «Trygve Hegnar bekrefter diskusjonen med entreprenøren, men er ukjent med at motparten ønsker å gå rettens vei for å få sine penger».

Under mellomtittelen «Vil ha pengene» opplyses det at «den omstridte Kapital-redaktøren og Vard-investoren i mer enn ett år har hatt uoverensstemmelse med Sparebanken NOR om 32 millioner kroner. Banken vil ha disse pengene etter at Hegnar-selskapet Periscopus deltok i KS Navimar 1 som eide aksjer i Vard. KS Navimar 1 gikk konkurs i 1993».

Avisen hadde snakket med Sparebanken NOR, og en banksjef sier «at banken er inne i en prosess overfor Periscopus hvor rettslig stevning ikke er langt unna».

Under mellomtittelen » Avvist » het det: «Trygve Hegnar har i denne saken avvist kravet fra banken. Han mener at Sparebanken NOR deltok og aksepterte en kapitalforhøyelse i KS Navimar 1 til tross for at den største deltageren i KS-selskapet, Navimar Invest, på det tidspunkt var insolvent og dermed aldri kunne stå for sitt kapitalansvar».

4. august 1994 hadde Dagens Næringsliv på «Børs & Marked»-side enda en artikkel om saken, dennegang med tittel » Sparebank stevner Hegnar «. Ingressen lød:

«Sparebanken Nor går til rettssak mot sin gode kunde gjennom mange år, Trygve Hegnar. Banken krever Hegnar for 22 millioner kroner. I tillegg vil banken ha morarenter på beløpet fra april ifjor. Det øker kravet med nærmere tre millioner kroner i året» .

Det framgår av artikkelen at «Trygve Hegnar bekrefter at han har mottatt stevningen, men vil ikke kommentere saken ytterligere. – Jeg har ikke tenkt å prosedere saken i pressen».

Avisen opplyser at «rent formelt er banken(e)s krav rettet mot selskapet Periscopus, som eies med 97 % av Trygve Hegnar». «Trygve Hegnar stod ansvarlig for en ikke innbetalt kapital i KS-selskapet på 32 millioner kroner. Tidligere i år betalte Hegnar ti millioner kroner av dette beløpet men resten av summen har han hele tiden bestridt».

Og dessuten: «Trygve Hegnar mener at en utvidelse av ansvarskapitalen i KS Navimar 1 var ulovlig, fordi en av deltagerne… på det tidspunkt var konkurs og dermed ikke kunne gjøre opp for seg. Dette gjaldt et selskap eid av Knut Utstein Kloster jr. Hegnar mener at Sparebanken Nor var oppmerksom på dette forholdet. Hegnar mener derfor at han ble lurt av Sparebanken Nor og Knut Utstein Kloster jr.».

KLAGEN:
Trygve Hegnar s klage på Dagens Næringsliv knyttet seg i første omgang til artikkelen lørdag 25. juni . Under ordinær tilsvarsrunde ble også artikkelen torsdag 4. august innklaget av Hegnar, og sekretariatet valgte å betrakte artiklene som tilhørende samme klagesak – med en kort, utvidet tilsvarsrunde for artikkel nr. 2.

Klageren påpekte i tilknytning til første artikkel tre forhold han fant kritikkverdige:

A. «At det spekuleres i mulige tvister med beløp grepet ut av luften.
Kravet fra Sparebanken NOR kan maksimalt bli 22 mill. kroner, det vil si en bom på 10 millioner fra Dagens Næringslivs side. Disse ti millioner har selvfølgelig betydning for mine forretningsforbindelser, ansatte og kreditorer».

B. «Journalist Strømmen hadde dagen før artikkelen 25. juni et intervju med meg hvor han ikke med ett ord fortalte at den mulige saken skulle omtales, og følgelig unnlot han også å be meg om kommentar / verifisering».

C. «Dagens Næringsliv tar ikke inn leserbrev med korreksjon».

Vedlagt klagen er kopi av leserinnlegg til avisen, avsendt to dager etter at artikkelen sto på trykk. Under tittelen » Nye spekulasjoner og feil i Dagens Næringsliv » påpeker klageren at avisen har hatt «nok en artikkel med spekulasjoner og feil som angår meg, mine selskaper eller selskaper hvor jeg har interesser. Denne gang er det angivelig krav fra Sparebanken Nor i forbindelse med KS Navimar».

Hegnar skrev videre i innlegget at sparebankens krav på 32 mill. kr. fra Periscopus «er milevidt fra de faktiske forhold, og ikke engang teoretisk mulig». Klageren viste også i innlegget til at avisens medarbeider dagen før hadde «en lengre samtale» med ham, «uten med et ord å si at han skulle skrive om KS Navimar-kravet. Igjen gjør altså Dagens Næringsliv og journalist Strømmen intet for å korrigere eller verifisere en antatt god historie. Dette har skjedd en rekke ganger i løpet av de siste månedene og er sterkt kritikkverdig».

I sin tilleggsklage på Dagens Næringsliv, ut fra artikkel nr. 2 (4. august) mener klageren tittelen er feil . «Det finnes ingen stevning mot Hegnar, men selskapet Periscopus AS som eies av Hegnar og to andre aksjonærer. Det er selvfølgelig en stor forskjell på en stevning mot privatpersonen Trygve Hegnar og et selskap han har aksjeinteresser i».

Klageren viser også til selve artikkelen, der det het: «Trygve Hegnar stod ansvarlig for en ikke innbetalt kapital i KS-selskapet…». Også dette er ifølge klageren feil. «Trygve Hegnar har ikke stått ansvarlig for ett eneste øre».

Hegnar mener Dagens Næringsliv og journalist Strømmen er kjent med at stevningen er rettet mot Periscopus AS, «og følgelig er oppslaget, overskrift og og tekst skrevet mot bedre vitende, hvilket turde være skjerpende».

Klageren tilføyer: «Til alt overmål skriver DN og Strømmen at ‘rent formelt er bankenes krav rettet mot selskapet Periscopus som eies med 97 prosent av Trygve Hegnar’. Dette kan vanskelig tolkes på annen måte enn at kravet reelt er mot Trygve Hegnar slik avisens overskrift forsøker å gi inntrykk av».

TILSVARSRUNDEN:
Dagens Næringsliv påpeker i sitt første tilsvar at avisen i artikkel nr. 1 refererte til Sparebanken NOR, som «bekrefter bankens uoverensstemmelse med Hegnar». «Såvidt vi kan forstå gjør Hegnar her et forsøk på å dementere hva andre har tenkt å gjøre. Det er i det minste originalt».

Om klagerens leserinnlegg, som avisen ikke har publisert, heter det: «Vi vil… påpeke at Hegnars innlegg er fullstendig uten substansielt innhold. Bortsett fra at han beskylder DN for ‘spekulasjoner’ og ‘feil’, og hevder at våre påstander er ‘milevis fra de faktiske forhold’ og ‘ikke engang teoretisk mulige’, finnes det ikke et fnugg av informasjon». «Det er ikke nok å påpeke en feil. Det må også i det minste antydes hva som er riktig».

Avisen kan forøvrig være enig med klageren i at artikkelen «hadde vært et bedre journalistisk produkt dersom den hadde inneholdt en kommentar fra Hegnar». «På den annen side kan vi ikke se at det… er klanderverdig å ikke ha en slik kommentar. Ettersom Hegnar er ansvarlig redaktør i en konkurrerende avis, vil vi ikke til enhver tid føle oss forpliktet til å informere om saker vi vil trykke, selv om de har tilknytning til hans forretningsvirksomhet».

Klageren påpeker i sitt tilsvar at «det var DN som spekulerte i to stevninger som ikke forelå. Det kreves da selvfølgelig en spesiell aktsomhet hvor partene må høres». Hegnar mener Sparebanken NOR «slett ikke» bekreftet «de spekulative tall som DN bragte til torvs. Banken bekreftet at det forelå en tvist, men forøvrig hverken kan eller vil en bank kommentere et kundeforhold».

Og videre: «Som part i saken kunne heller ikke jeg gi informasjon om en stevning som ikke forelå, og særlig fordi jeg ikke ble spurt av DN. Jeg har ikke telepatiske evner og kan ikke ane hva en bank muligens vil gjøre og ei heller ane hva DN til enhver tid vil spekulere i».

Klageren opplyser at stevningen fra banken nå foreligger, «og er 10 millioner lavere enn det beløp DN meldte. En pen bom, kan man si». «I den andre saken som DN spekulerte i i samme artikkel, foreligger det ingen stevning og jeg kan da heller ikke spekulere i hva dette vil bli».

Dagens Næringsliv hadde i første omgang ingen ytterligere kommentarer.

Etter klagen også på DNs artikkel 4. august, kom avisen med tilleggs-tilsvar, der det bl.a. anføres: «Trygve Hegnar eier 97 prosent av selskapet Periscopus. I helt normal moderne journalistikk personifiseres reportasjer ved at det fokuseres på eier/leder av bedrifter fremfor bedriftsnavnet».

Som eksempler har avisen vedlagt kopier fra Kapital nr. 14/1994 og fra Finansavisen 23. august 1994.

Når det gjelder mulighetene for tolkning av utsagnet «rent formelt», overlater avisen det til klagerens og PFUs vurdering. «For oss står det fortsatt som en konstatering av til hvem kravet formelt ble rettet mot».

Avisen medgir at Dagens Næringsliv ikke har beklaget at de informasjoner som framkom i første innklagede artikkel viste seg ikke å være korrekte. «Vi kan imidlertid ikke huske å ha observert beklagelser av en slik type og i en slik sammenheng i norske medier. Våre opprinnelige informasjoner tydet på at kravet ville være på 32 millioner kroner, og såsnart vi fikk dokumentert at det var på 22 millioner fortalte vi våre lesere det».

Klageren sier i sine siste kommentarer at «det er helt korrekt at pressen ofte, på en kritikkverdig og vilkårlig måte, blander personer og selskaper i overskrifter og fotos». Klageren mener imidlertid at det i den påklagede saken dreier seg «om noe helt annet». Han fastholder at «et rettslig skritt mot Trygve Hegnar og et økonomisk ansvar for Periscopus AS ikke er et økonomisk ansvar for Trygve Hegnar. Til alt overmål gjorde DN den feil å skrive at det reelle ansvar lå hos Trygve Hegnar».

Avisen avslutter tilsvarsrunden med «for ordens skyld å presisere at Dagens Næringsliv ikke har skrevet at ‘det reelle ansvar lå hos Trygve Hegnar’. Det er Trygve Hegnars tolkning av vår artikkel som er slik».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren mener Dagens Næringsliv brøt god presseskikk da avisen ikke innhentet hans kommentar til omtale av mulige rettssaker mot selskapet Periscopus AS, og størrelsen på de økonomiske krav avisen oppga. Klageren ser det også som kritikkverdig at avisen ikke publiserte hans tilsvar. I tillegg påpeker klageren at avisen i en senere artikkel feilaktig ga inntrykk av at han personlig var stevnet og sto økonomisk ansvarlig.

Dagens Næringsliv mener den var i sin fulle rett til å omtale de sannsynlige stevningene av klagerens selskap Periscopus, uten å innhente klagerens kommentar. At avisen ikke tok inn klagerens tilsvar begrunnes med at innlegget ikke inneholdt korrigerende opplysninger. Avisen mener dessuten at klagerens store eierandel i Periscopus forsvarer fokuseringen på hans person.

Pressens Faglige Utvalg viser til den presseetiske undersøkelsesplikten, slik den er fastslått i Vær varsom-plakatens punkt 4.1:

«Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis og uttalelser som gjengis, er korrekte».

Utvalget viser også til Vær varsom-plakatens punkt 4.12, der det heter:

«Gi snarest mulig plass for tilsvar fra personer, institusjoner m.v. som er blitt utsatt for angrep. Utstyr ikke slike tilsvar med redaksjonell, polemisk replikk, men ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form».

Dagens Næringsliv kan ikke klandres for at den fokuserte på klagerens person, selv om den omtalte bank-stevningen formelt var rettet mot hans selskap. I en oppfølgende artikkel korrigerte avisen opplysninger om størrelsen på pengekrav.

På disse punktene har Dagens Næringsliv ikke brutt god presseskikk.

Etter utvalgets mening burde klageren i det foreliggende tilfellet fått mulighet til å komme til orde. Når avisen fant at den ikke ville trykke tilsvaret slik det forelå, burde klageren fått mulighet til å omformulere tilsvaret.

På dette punkt har Dagens Næringsliv brutt god presseskikk.

Oslo, 20. september 1994
Per Edgar Kokkvold,
Johan O. Jensen, Edith Nærbø, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning