Aud Niklassen mot Demokraten

PFU-sak 94-087


SAMMENDRAG:
Fredrikstad-avisa Demokraten hadde 27. juni 1994 førsteside-oppslag med tittel » Arbeidskontoret gjorde Laila arbeidsløs! «. Henvisnings-teksten til innside i avisen lød:

«Mens jeg som fast ansatt ble satt på nedtrapping, dukket den ene kursdeltakeren opp etter den andre. En av dem var sønn av Aud Niklassen, avdelingssjefen ved Arbeidsformidlingen, sier tobarnsmamma Laila Willumstad Eriksen. I dag er den 29 år gamle jenta helt uten arbeide. – Min sønn tok aldri Eriksens jobb, hevder SV-politikeren Niklassen «.

Oppslaget var på førstesiden illustrert med trespaltet bilde av tobarnsmoren sammen med barna, men alle tre med ryggen til. I bildeteksten het det:

» FORDELTE: – Aud Niklassen sørget for sin egen kursdeltaker-sønn. Min faste jobb ble «spist» opp, sier tobarnsmamma Laila W. Eriksen «.

Inne i avisen, under hovedtittelen » Arbeidskontoret tok fra meg jobben » og undertittelen » Fast ansatte Laila (29) ofret for kursdeltakere «, het det i ingressen:

» – Arbeidskontoret bidro til å gjøre meg arbeidsledig! De knabba jobben min ved å tilby arbeidsgiver rimelige kursdeltakere! sier 29 år gamle Laila Willumstad Eriksen. En av de utplasserte som fikk engasjement hos Sellebakk Auto er sønn av avdelingssjef Aud Niklassen ved Arbeidsformidlingen! «.

Avisen brukte på innside det samme bildet som på førstesiden, men med bildeteksten:

» MOT SIN HENSIKT: Arbeidsformidlingen TOK jobben min! Den ene kursdeltakeren hos Sellebakk Auto var attpåtil sønn av avdelingsleder Aud Niklassen, sier 29 år gamle Laila Eriksen «.

Det framgår av artikkelen at historien utspant seg høsten 1991 / våren 1992, og at den omtalte tobarnsmoren da hadde vært ansatt ca. et år som kontorassistent i bilforretningen. Hun forteller detaljert om sin bakgrunn og om hvordan kursdeltakere via Arbeidsformidlingene etterhvert kom inn i firmaet. Kvinnen sier til avisen at hun på arbeidskontoret fikk klar forståelse av at «opptrapping» av kursdeltagere og nedtrapping av fast ansatte ikke skulle forekomme.

Det het videre at «en av de tre (kursdeltakerne) var en 19 år gammel sønn av Aud Niklassen, ikke ukjent SV-politiker og til daglig avdelingsleder ved Arbeidsformidlingen. Sønnen var utplassert hos Sellebakk Auto gjennom Arbeidsinstituttet, en bedrift som selger sine kurstjenester til Arbeidsformidlingen». «Laila Eriksen: – Jeg reagerte med forakt over hva som hadde skjedd».
«- Jeg fikk ikke noe gehør og 1. mai 1992 stod jeg helt uten jobb».

Tobarnsmoren forteller dessuten at den gradvise nedtrappingen av arbeidstiden førte til at hun mistet retten til ledighetstrygd, «… men det er enda verre å konstatere at jeg ikke får noen inntekt fra trygdevesenet».

I en underartikkel med tittel » – Ikke mitt bord » er avdelingsleder Aud Niklassen forelagt tobarnsmorens påstander, og uttaler:

» – At min sønn på noen måte har fratatt Laila Willumstad Eriksen jobben, vil jeg på det sterkeste tilbakevise «.

Avdelingslederen opplyser dessuten at det først var for et par måneder siden hun fikk kjennskap til tobarnsmorens situasjon, og uttaler videre: «- Denne saken ligger jo ikke (på) mitt bord! Jeg visste ikke engang at Laila Eriksen og min sønn jobbet hos Sellebakk Auto SAMTIDIG!». «Poenget er at min sønn ikke fikk utplassering av oss, men av Arbeidsistituttet».

Avisens journalist stiller flere spørsmål om forbindelsen mellom Arbeidsinstituttet og Arbeidsformidlingen, og om det påståtte forhold knyttet til sønnens utplassering.

» – Er det dette man kaller forfordeling, Aud Niklassen?
– Nei. Min sønn deltok i et helt ordinært arbeidstrenings-kurs på lik linje med mange andre. Men hvis det er sant at Sellebakk Auto har hatt en personalpolitikk som jeg nå blir fortalt, ja da er dette ille. Sjekk-rutinene våre skal forhindre at f. eks. kursdeltakere får spise opp de fast ansattes jobber, sier avdelingsleder Niklassen «.

Også tidligere innehaver av bilfirmaet er intervjuet, men kan ikke huske at Aud Niklassens sønn arbeidet der. Ex-innehaveren opplyser forøvrig at tobarnsmoren aldri var fast ansatt i firmaet.

KLAGEN:
Klageren er den navngitte avdelingslederen ved Arbeidsformidlingen, og innklager Demokraten for oppslaget «som har fått en meget dominerende plass». Klageren viser til faktiske feil, «en del insinuasjoner», samt «alvorlige beskyldninger» mot henne som offentlig ansatt. Hun anfører også at hun i tillegg til å være navngitt i sin «offisielle jobb» er blitt gjenstand for en sammenblanding med sin fortid som politiker… «en fritidsbeskjeftigelse som overhodet ikke har noe med min stilling ved Arbeidskontoret å gjøre».

Vedrørende de faktiske feil viser klageren til vedlagt brev fra Fylkesarbeidssjefen i Østfold; et brev som også ble sendt til Demokraten. Brevet kom på trykk i avisen tre dager etter det påklagede oppslaget (sekretariatets anm.). Fylkesarbeidssjefen viser i brev/innlegg til «flere alvorlige påstander», og «dessverre er grunnlaget for disse påstandene beheftet med unøyaktigheter og feil». Det heter avslutningsvis: «Min oppfatning er at både Arbeidskontoret og avdelingsleder Aud Niklassen har handlet korrekt i denne saken, og at det ikke er grunnlag for påstandene i artikkelen».

Klageren opplyser forøvrig at journalisten fikk de opplysningene Fylkesarbeidssjefen refererer til, både fra henne selv og fra distriktsarbeidssjefen. «- ‘Intervjuet’ med meg er derfor ikke helt korrekt gjengitt, og senere hengt på enkelte insinuerende setninger. Jeg er imidlertid klar over at her kan påstand stå mot påstand».

Klageren tilføyer at hun anser hele artikkelen som et personangrep rettet mot henne. «Jeg vet at jeg som offentlig ansatt, og at min arbeidsplass, må akseptere å være i medienes søkelys», men «det er visse krav ved framsetting av beskyldninger mot en navngitt person».

TILSVARSRUNDEN:
Demokraten opplyser i sitt tilsvar at redaktøren har vært i kontakt med klageren, men at det fra klagerens side ikke er ønskelig med forslag til en minnelig ordning.

Redaktøren anfører om avisens oppslag at distriktsarbeidssjefen i intervju skal ha uttalt: «- En arbeidsgiver kan ikke tillate seg nedtrapping av fast ansatte parallelt med opptrapping av kursdeltagere eller andre på engasjement i regi av arbeidsmarkedsetaten».

Det heter i tilsvaret: «Derfor må det også være arbeidsmarkedsetatens ansvar at forutsetningene for sysselsettingsmidler følges. Når dette likevel ikke har skjedd, mener vi også at det er belegg for tittelen på førstesiden. Det er dette paradokset Demokraten behandlet i sin sak 27. juni.

Redaktøren kommeneterer også klagerens påstand om at avisen har blandet hennes fortid som politiker sammen med den aktuelle saken: «Hennes SV-engasjement er kun nevnt i en bisetning, er ikke blandet sammen med saken og er kun egnet til klart å identifisere henne».

Utsagnet om at klageren «sørget for sin egen kursdeltager-sønn» sier avisen seg rede til å beklage, siden dette ikke er dokumentert. «Vi vil imidlertid gjøre oppmerksom på at Aud Niklassen såvel på førstesiden som på innside samme dag imøtegår denne påstanden fra Laila W. Eriksen. Hun (klageren) kommenterer her også de øvrige sider ved saken. Dette fritar imidlertid ikke arbeidskontoret for ansvar i saken».

Det vises i tilsvaret også til at Demokraten 30. juni trykte fylkesarbeidssjefens innsigelser mot det det påklagede oppslaget. Utover formuleringen avisen er rede til å beklage, kan ikke Demokraten se å ha brutt reglene for god presseskikk.

Klageren bekrefter i sitt tilsvar at redaktøren kontaktet henne, med henblikk på en minnelig ordning. Hun hevder hun fikk tilbud om å kommentere saken ytterligere, samt at hun skulle få medinnflytelse på plasseringen i avisen. Klageren anså imidlertid dette som uaktuelt.

Av tilsvarsbrevet framgår det forøvrig hvem klageren mener avisen på forhånd burde ha kontaktet,
og hun stiller seg kritisk til avisens plassering av fylkesarbeidssjefens innlegg «som et ordinært leserbrev», sammen med faksimile av det opprinnelige oppslaget. «En korrigering av en så alvorlig beskyldning burde vært presentert på en annen måte». Redaktørens formulering «kun egnet til klart å identifisere henne» ser klageren dessuten som en indikasjon på at Demokratens hovedhensikt har vært å henge henne ut.

Vedlagt tilsvaret er brev fra fungerende fylkesarbeidssjef og Fylkesarbeidskontorets informasjonsleder. Brevet er ment å være støtte til de synspunkter klageren er kommet med, samt faktiske opplysninger omkring tobarnsmorens sak.

Avisen har meddelt at den ikke har flere kommentarer å komme med.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et oppslag i Demokraten hvor en kvinne hevdet at arbeidskontoret hadde gjort henne arbeidsløs ved å utplassere arbeidsledige personer på hennes arbeidssted. Hun hevdet også at klageren som ansatt ved arbeidsformidlingen hadde sørget for at sønnen fikk arbeid der.

Klageren viser til at hun ble navngitt, og mener avisen ikke hadde grunnlag for å formidle den
alvorlige beskyldningen. Hun finner det også uakseptabelt av avisen å trekke inn hennes fortid som lokalpolitiker.

Pressens Faglige Utvalg mener Demokraten var i sin fulle rett til å fokusere på kvinnens utsagn om at hun ble arbeidsledig på grunn av arbeidsformidlingens utplasserings-praksis.

I tillegg har imidlertid avisen formidlet alvorlige beskyldninger mot en navngitt ansatt ved arbeidsformidlingen. Utvalget viser til at Demokraten selv ikke har forsøkt å sannsynliggjøre den omtalte kvinnens påstander. Etter utvalgets oppfatning var det uforsvarlig å formidle en så grov anklage uten at den var nærmere underbygget.

Utvalget viser til Vær varsom-plakatens punkt 4.1, hvor det heter:

«Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysningene som gis og uttalelser som gjengis er korrekte.»

Når anklagene fremsto som åpenbart ubegrunnede, burde avisen etter utvalgets oppfatning også ha beklaget oppslaget, og ikke nøyd seg med å trykke tilbakevisningen av påstandene i leserbrev-spalten.

Demokraten har brutt god presseskikk.

Oslo, 23. august 1994
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Jan Vincents Johannessen