Stein Worren mot Oppland Arbeiderblad

PFU-sak 94-086


SAMMENDRAG:
Oppland Arbeiderblad publiserte i april – juni 1994 en serie artikler og leserbrev om situasjonen for fraktterminal-selskapene Sped-Frakt Gruppen i Biri.

Første oppslag kom 22. april med tittelen «Sjåfører fratatt lastebiler» på 1. side, om med teksten
«Omtrent 14 av i alt 18 utenlandstransportører knyttet til Biri-terminalen er blitt fratatt sine lastebiler. – Vi kjørte 150.000 km i året – og endte opp med mellom 299.000 og 300.000 kroner i underskudd. Vi har ikke hatt penger til renter og avdrag, sier en av de berørte til OA. Sparebanken NOR har nå tatt pant i bilene, og Gjensidige Forenede har sagt opp forsikringsavtalene.»

På side fem heter det i tittelen «Lastebileiere raser mot Sped-Frakt AS» .

Dagen etter, 23. april , følges saken opp med et oppslag på side 2 med tittelen «- Har ikke tatt penger fra noen» , der både nåværende og tidligere ledelse i selskapet svarer på kritikken fra transportørene.

Onsdag 27. april er oppslaget «- Kyniske speditører er ingen tjent med» der Norges Lastebileier-Forbunds lokale leder og advokaten til en av transportørene retter kritikk mot driften av Sped-Frakt.

Torsdag 28. april er oppslaget «-Sped-Frakt oppfordret til ulovlig transport» . Fire av de tidligere transportørene retter kritikk mot driften av selskapet under den tidligere lederen. På
samme side er det også en artikkel, «- Mange uheldige omstendigheter» , der en person som var styreformann for de fleste av de selvstendige transportselskapene knyttet til Sped-Frakt forklarer bakgrunnen for det som skjedde.

Torsdag 19. mai kommer en ny artikkel, «Rammede i Sped-Frakt får ikke hjelp fra NLF» . Her forklarer den lokale lederen for Norges Lastebileier-Forbund at han beklager at hans organisasjon ikke kan hjelpe transportørene. På samme side også en artikkel med tittelen «- Vil ha driften rettslig belyst» , der en av transportørene sier at driften av Sped-Frakt kan bli rettslig belyst.

Lørdag 28 . mai kommer det et leserbrev i avisen, undertegnet tidligere leder og eier av selskapet, med tittel «Sped-Frakt gruppen og OA» . Første avsnitt lyder:

«Som tidligere eier av Sped-Frakt gruppen, vil jeg karakterisere den omtale som har blitt tildelt foretaket og min person i OA den senere tid, i forbindelse med vår kontinentsatsing, som direkte feilaktig, useriøs, ondsinnet og injurierende.»

I leserbrevet forklarer han relativt detaljert hva som har skjedd i selskapet og bakgrunnen for hvorfor resultatet ble som det ble.

Lørdag 11. juni kommer et leserbrev fra en av de tidligere transportørene, på vegne av «tidligere bileiere/transportører», som imøtegår en del av innholdet i leserbrevet 28. mai fra tidligere eier.

KLAGEN:
Klageren er den tidligere eieren av Sped-Frakt Gruppen. Klagen gjelder den samlede dekning av saken i avisen. I innledningen til den omfattende klagen skriver han:

«Etter min og andres mening er OA’s dekning av overnevnte sak et enestående godt eksempel på svært dårlig presseetikk, og ligger et hav fra det som kalles en vanlig god, seriøs og saklig reportasje med omtanke. Reportasjen er regelrett ondsinnet, usakelig, partisk og injurierende, hvor journalisten og avisen har forbrudt seg på en rekke presseetiske regler.»

Klageren mener at avisen har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 1.2 og 4.12 ved at dekningen av saken har vært for ensidig. Han skriver:

«Med glød og entusiasme har journalisten stilt rikelig med spalteplass til angripernes disposisjon, med feite overskrifter og bilder, giftige og feilaktige påstander, uten at jeg fikk slippe til etter at hele saken tok en vending og ble i det hele et angrep på min person og driften av mitt tidligere foretak.»

Han klager videre på at han ikke fikk slippe til med sitt opprinnelige leserinnlegg, men måtte halvere det for å få det på trykk.

Klageren henviser også til punktene 4.3 og 4.4 og skriver at reportasjene i avisen har vært en stor belastning for ham og hans familie.

Videre viser han til punktene 3.3 og 4.1 og mener at avisen har misbrukt den opphetede
situasjonen i og rundt selskapet i sin kildebruk, og at avisen ikke i tilstrekkelig grad har kontrollert at det som er blitt sagt var korrekt. Han peker på at han har henvist avisen til andre kilder som kunne gitt et annet bilde av situasjonen, men at avisen ikke har etterkommet dette.

TILSVARSRUNDEN:
Oppland Arbeiderblad sier at forholdene rundt selskapet vakte betydelige reaksjoner og at avisen ikke har angrepet klageren personlig, men satt søkelys på driften av selskapet på den tiden det var i klagerens eie. Han ble intervjuet dagen etter den første artikkelen. Senere har han skrevet leserinnlegg og blitt forespurt om intervju, som han har avslått. M.h.t. leserinnlegget, ba klageren, i følge avisen, om å få det som «en godt plassert nyhetssak», noe avisen ikke kunne godta. Leserinnlegget ble forøvrig omarbeidet i samråd med klageren.

Når det gjelder klagerens påstand om at han ikke har fått rimelig plass for sine synspunkter, skriver avisen: «Vi kan ikke se at han ikke har fått rimelig plass for sine synspunkter. Hans meninger har slett ikke vært utelukket fra avisens spalter. Det er heller ikke riktig at innlegg av denne art ikke leses. Vår erfaring er at denne type stoff er noe av det som blir mest lest; vel å merke når innleggene ikke eser ut unødvendig i lengden.»

Avisen peker videre på at man ikke har fokusert på klageren utilbørlig. «Vi har satt søkelys på åpenbart klanderverdige forhold i transportbransjen, som i dette tilfelle har skapt store økonomiske problemer for mange.»

Klagerens tilsvar er meget omfattende og går i detalj inn i driften av selskapet. Han peker på at han har et annet syn enn avisen på flere punkter når det gjelder kontakten mellom ham og avisen om eventuelle ytterligere intervjuer, og også når det gjelder behandlingen av leserbrevet 28. mai.

Avisen har ingen ytterligere merknader.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren mener Oppland Arbeiderblad har brutt god presseskikk ved at avisen i en rekke reportasjer har bragt kritikk mot driften av klagerens tidligere virksomhet, og ved at avisen ikke i tilstrekkelig grad har innhentet synspunkter både fra klageren og andre som kunne bidra til å balansere framstillingen.

Oppland Arbeiderblad mener at avisen ikke har brutt god presseskikk. Avisen har satt søkelyset på en virksomhet som har påført en rekke transportører store tap. Avisen mener klageren har fått anledning til å slippe til med sine synspunkter.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at påstand står mot påstand om hvordan kontakten mellom klager og avis har vært i den perioden de påklagede artikler og leserbrev ble publisert.

Avisen var i sin fulle rett til å ta opp den aktuelle saken, og utvalget kan ikke se at avisen har forsømt sin presseetiske plikt til å innhente den angrepne parts synspunkter. Avisen lot også klageren få slippe til med berettiget tilsvar.

Oppland Arbeiderblad har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 20. september 1994
Per Edgar Kokkvold,
Johan O. Jensen, Edith Nærbø, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning

SAK 086/94 – STEIN WORREN MOT OPPLAND ARBEIDERBLAD

Utvalget behandlet 20.09.94 ovennevnte klagesak med følgende uttalelse:

Klageren mener Oppland Arbeiderblad har brutt god presseskikk ved at avisen i en rekke reportasjer har bragt kritikk mot driften av klagerens tidligere virksomhet, og ved at avisen ikke i tilstrekkelig grad har innhentet synspunkter både fra klageren og andre som kunne bidra til å balansere framstillingen.

Oppland Arbeiderblad mener at avisen ikke har brutt god presseskikk. Avisen har satt søkelyset på en virksomhet som har påført en rekke transportører store tap. Avisen mener klageren har fått anledning til å slippe til med sine synspunkter.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at påstand står mot påstand om hvordan kontakten mellom klager og avis har vært i den perioden de påklagede artikler og leserbrev ble publisert.

Avisen var i sin fulle rett til å ta opp den aktuelle saken, og utvalget kan ikke se at avisen har forsømt sin presseetiske plikt til å innhente den angrepne parts synspunkter. Avisen lot også klageren få slippe til med berettiget tilsvar.

Oppland Arbeiderblad har ikke brutt god presseskikk.

Klageren har i brev av 26.09.94 bedt om at utvalget behandler saken på nytt, og han begrunner dette slik:

For meg virker det som om utvalget ikke har satt seg tilstrekkelig inn i reportasjene, min klage og mitt tilsvar, og at behandlingen har vært overfladisk og mangelfull.

Klager har i brev av 30.09.94 fått beskjed om at brevet vil bli forelagt utvalget og at utvalgets beslutning vil bli meddelt ham. Kopi av brevet er sendt avisen.

Sekretariatet vil i det følgende gi en vurdering av klagerens brev opp mot saksbehandlingen i sekretariatet og utvalgets uttalelse, med et forslag til vedtak:

Dokumentmengden i denne saken var stor, og detaljnivået fra klagers side var meget høyt. Utvalget fikk alle dokumenter tilsendt på vanlig måte. Sekretariatet valgte å konsentrere saken om tilsvarsrett og imøtegåelse, uten å se bort fra de andre momentene klager kommer inn på. I så måte har klager noe rett i sitt brev når han fremhever at utvalgets uttalelse kun vedrører punkt 1.2 og 4.12.

Sekretariatets forslag til uttalelelse ble noe omarbeidet av utvalget i møtet 20.09.94. Sekretariatet foreslo en formulering som følger:

Selv om avisen var i sin fulle rett til å ta opp den aktuelle saken, mener utvalget at reportasjene om klagerens virksomhet til dels har fått en svært krass form, og at oppslagene i overveiende grad fremstår som kritikk av selskapets drift i den tid klageren var eier.

Utvalget valgte å se bort fra denne formuleringen, som fra sekretariatets side var et forsøk på å komme klager noe i møte.

Klager mener utvalget (og sekretariatet) har sett bort fra punktene 4.3, 4.4, 3.3 og 4.1. Dette er ikke korrekt, selv om hovedvekten altså ble lagt på 1.2 og 4.12.

Noen kommentarer til klagerens påstand om «avglemte» punkter i denne konkrete klagesaken:

4.3 – om respekt for identitiet og privatliv.
Klager var eier og daglig leder av en omfattende næringsvirksomhet. I en slik situasjon må man kunne akseptere at søkelyset settes på person. Det er viktig å merke seg at de innklagede reportasjene aldri fokuserte på privatpersonen, alltid i sammenheng med næringsvirksomheten.

4.4 – om saklighet og omtanke
Klager mener at personfokuseringen har resultert i at han som privatperson er blitt identifisert med «alle de sjofle og usanne beskyldningene som er blitt servert i samtlige reportasjer, og derav blitt en stor belastning for meg og min familie». På dette punktet mener sekretariatet at klager har et poeng, som ihvertfall i noen grad ble tatt vare på i det avsnittet som ble strøket av utvalget (se over).

3.3 – om hensyn overfor personer som ikke kan være klar over….
Sekretariatet tolker her klager som om han mener avisen ikke tok slike særlig hensyn overfor kilder som kritiserte ham og hans virksomhet. Sekretariatet mener dette punktet ikke kan brukes i denne sammenhengen fordi kildene var kvalifiserte og meningsberiettigede. I tillegg kommer at reportasjene ble presentert over en lengre tid.

4.1 – om å være kritisk til valg av kilder og å kontrollere opplysninger.
Dette er, etter sekretariatets vurdering, på dette punktet klagers grunnleggende kritikk ligger. Klager mener reportasjene inneholder en rekke faktiske feil. Påstand står mot påstand, og verken sekretariatet eller utvalget har mulighet til å kontrollere sannhetsgehalt. I sekretariatets saksfremstilling ble ikke disse påståtte feilene omtalt.

Samlet sett mener sekretariatet at utvalgets uttalelse er korrekt. Oppland Arbeiderblad har ikke brutt god presseskikk, men uttalelsen tar ikke nok hensyn til at avisen har vært ensidig i sin fremstilling og den påpeker ikke at påstand står mot påstand i spørsmålet om faktiske feil i reportasjene.

SEKRETARIATETS FORSLAG TIL VEDTAK:
Utvalget avslår klagers anmodning om ny behandling. Sekretariatet får i oppdrag å utforme et brev til klageren der hans konkrete spørsmål i brevet av 26.09.94 blir besvart.

VEDTAK:
Pressens Faglige Utvalg slutter seg til sekretariatets innstilling.