NN v.. Christian Frick mot Arbeiderbladet

PFU-sak 94-085


SAMMENDRAG:
Arbeiderbladet bragte 8. september 1993 et bilde av klageren og hans kone som illustrasjonsfoto til en artikkel om nye regler for flyktningestøtte. Artikkelen hadde intet med personene på bildet å gjøre. Det framgikk ikke av bildeteksten at det dreide seg om et arkivbilde tatt i en annen sammenheng.

KLAGEN :
Advokat Christian Frick ved Oslo kommunes kontor for fri rettshjelp opplyser at hans klient ikke aner når bildet er tatt. Klienten har ikke gitt samtykke til fotografering, og har følgelig heller ikke samtykket i Arbeiderbladets bruk av bildet.

Det framgår av bilag til advokatens klagebrev at hans klient har vært politisk flyktning i Norge siden 1987, og at han er blitt behandlet for «store senvirkninger som følge av alvorlig tortur i Tyrkia».

Det anføres også at mye tyder på at tyrkiske myndigheter ikke visste at klageren var flyktning i Norge før de eventuelt så bildet i Arbeiderbladet.

Om hva som har skjedd etter publiseringen av bildet opplyses det:

9. september 1993 (dagen etter at bildet sto på trykk) skrev klageren til Arbeiderbladet, med spørsmål om bildets opprinnelse og også om hvorfor klageren ikke var bedt om samtykke.

25. oktober viste advokaten til at hans klient ikke hadde mottatt svar fra avisen, og ba Arbeiderbladet svare snarest.

30. november svarte Arbeiderbladets nyhetsredaktør at bildet var » ment som en ren illustrasjon til saken «, og » er tatt på et tidligere tidspunkt i rent illustrasjonsøyemed. » Arbeiderbladet opplyste at avisen aldri hadde kjent de avbildedes identitet.

Avisen anførte dessuten at det ikke var mulig å besvare de konkrete spørsmål som ble stilt, «bortsett fra at bildet er publisert ut fra generelle norske regler om publisering av fotografier.»

Nyhetsredaktøren «understreker at slike illustrasjoner velges ut med tanke på at det ikke uten videre skal være mulig å identifisere personer. Jeg synes vi oppfyller dette kravet i det aktuelle tilfellet».

25. januar 1994 skrev advokaten på nytt til Arbeiderbladet, og påpekte at han ikke fant avisens svar tilfredsstillende. Klagerens advokat hevdet at han knapt kunne se at en eneste norm for bildebruk var overholdt, og at han fant Arbeiderbladets holdning så oppsiktsvekkende at han ba om å få det bekreftet skriftlig dersom avisen fastholdt at den ikke hadde noe å beklage.

Dette brevet har Arbeiderbladet, i følge advokaten, ikke svart på.

På det samlede foreliggende grunnlag ber advokaten Pressens Faglige Utvalg vurdere avisens opptreden.

Sekretariatet la klagen fram for PFU i møte 23. august 1994 , med forslag om realitetsbehandling til tross for formell foreldelse. Forslaget var begrunnet med at klageren henvendte seg til Arbeiderbladet dagen etter at bildet ble publisert, og at klagerens advokat senere hadde tilskrevet avisen to ganger. Etter sekretariatets oppfatning gjorde klagerens forsøk på dialog med avisen at klagen ikke burde avvises som foreldet.

Pressens Faglige Utvalg vedtok at klagen skulle behandles, og sekretariatet satte på vanlig måte tilsvarsrunde igang.

TILSVARSRUNDEN:
Arbeiderbladet gjentar i sitt tilsvar at det påklagede bildet var «en ren illustrasjon… tatt i illustrasjonsøyemed, og ble hentet fra vårt arkiv den aktuelle datoen». Avisens nyhetsredaktør gjentar også at begrunnelsen for å bruke «nettopp dette bildet» var at det, etter avisens mening, ikke ga «grunnlag for å identifisere personene som er en del av bildet».

Det heter videre i avisens tilsvar:

«Menneskene er i bakgrunnen, og andre elementer i bildet er adskillig mer framtredende. Dessuten, og dette er det viktigste, ut fra bildet med det utsnitt som er gjengitt er det ikke mulig å identifisere karaktertrekk hos personene . Dette gjelder både mannen og kvinnen. Det er ikke mulig å identifisere ansiktstrekk, høyde, klær eller annet som etter vår mening kan betraktes som brudd på personvernet».

Avisen holder derfor fast ved at bildebruken var varsom, og at den ikke brøt med god presseskikk i hht. Vær varsom-plakatens punkt 4.10, om bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinne-lige.

I tilsvaret opplyses det imidlertid:

«Men siden publiseringen åpenbart oppleves (som) vanskelig for de avbildede har vi valgt å fjerne bildet fra vårt arkiv , slik at det ikke vil bli benyttet for framtiden».

Klageren s advokat hevder i sitt tilsvar at «for de som kjenner min klient, er han gjenkjennelig». Det vises til de tidligere brev til avisen, og at klageren skal ha fått «problemer» som følge av publiseringen.

Advokaten skriver:

«Jeg har merket meg at Arbeiderbladet ikke en gang beklager de problemer man uforvarende har skapt for min klient. Avisen gad ikke en gang besvare skriftlige henvendelser om dette».

Det påpekes igjen at avisen ikke har opplyst hvor den har fått bildet fra, men advokaten antar «at en av avisens fotografer har snik-fotografert en tilfeldig utlending for å bruke bildet som illustrasjon i en reportasje om flyktninger».

I tilsvaret heter det videre bl.a.:

«I Norge befinner det seg en rekke flyktninger som kan få problemer for seg selv og sine familier dersom de avbildes, refereres til eller annet i reportasjer om flyktninger. Regjeringene i de land vedkommende har flyktet fra er ofte svært hårsåre for den slags. Tyrkia er slett ikke noe unntak i så måte».

Klagerens advokat mener Arbeiderbladet «i vanvare» har «skapt nettopp et slikt tilfelle». Slik advokaten ser det har avisen «sjanset» på at problemer ikke kunne oppstå. «Ingen undersøkelse med henblikk på å klarere dette er foretatt. Jeg finner dette kritikkverdig».

Avisen har meddelt at den ikke har mer å tilføye, bortsett fra å påpeke at klageren «både muntlig og skriftlig er gjort kjent med avisens syn». Avisen hevder dessuten at klagerens advokat forsøker å skape inntrykk av «at vi overser mannen (klageren)», hvilket avisen mener er «totalt misvisende».

Arbeiderbladets siste tilsvar avsluttes slik:

«Det vi har valgt å overse, er en rekke meget ubehagelige trusler i forbindelse med saken».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder primært Arbeiderbladets publisering av et arkivbilde med klageren og hans kone, uten at det var innhentet samtykke hverken til fotografering eller bruk av bildet. Klageren, som har vært politisk flyktning i Norge i flere år, hevder at publiseringen kan skape problemer i forholdet til tyrkiske myndigheter.

Klagen tar også opp avisens opptreden etter at klageren tok kontakt for å få forklaring på bilde-bruken. Det tok mange uker før første henvendelse ble besvart, og siste brev til avisen via klagerens advokat er fortsatt ubesvart.

Avisen mener bildet ikke identifiserer personene, og påpeker at det utelukkende ble brukt i illustrasjonsøyemed. Som konsekvens av klagen har avisen likevel valgt å fjerne det påklagede bildet fra sitt arkiv.

Pressens Faglige Utvalg vil prinsipielt vise til Vær varsom-plaktens punkt 4.10, der det bl.a. heter:
«Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.»

I det påklagede tilfellet mener utvalget at avisen ved bildebruken ikke har utvist tilstrekkelig varsomhet. Avisen har heller ikke opptrådt på en presseetisk akseptabel måte etterat klageren tok kontakt.

Arbeiderbladet har brutt god presseskikk.

Oslo, 20. oktober 1994
Inger Bentzrud,
Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen