Harald N. Røstvik mot Stavanger Aftenblad

PFU-sak 94-084


SAMMENDRAG:
Stavanger Aftenblad hadde 1. juni 1994 en helside med ialt seks artikler i tilknytning til den årlige internasjonale oljekonferansen i Stavanger. En av artiklene, med én-spaltet tittel » Tøv om Mobil og solenergi «, omhandlet påstander framkommet under Natur og Ungdoms alternative energikongress. I artikkelen het det bl. a.:

«Mens Harald Røstvik bruker Mobil som sannhetsbevis når har karakteriserer Norge som dårligst i klassen når det gjelder å satse på solenergi, avfeier Mobil-ledelsen påstanden som tøv.

– Det er riktig at vi har satset og investert i solenergi. Men vi fant ut at det ikke kan konkurrere med olje og gass på veldig mange år. Derfor har vi solgt unna hele solenergi-prosjektet, sier Paul J. Hoenmans til Aftenbladet i en kommentar til påstandene som kom fram under Natur og Ungdoms alternative oljekonferanse i Stavanger».

Videre i artikkelen het det:

«Hoenmans, som er lete og produksjonssjef i det store internasjonale oljeselskapet, bekrefter at Mobil fant en lønnsom nisje i salg av solcellepaneler for vannpumping i ørkenstrøk. Men karakteriserer påstandene om at selskapet har «patenter verd mange Statfjord-felt liggende i bankboksen» som rent tøv.

Mobil-sjefen avviser også at selskapet kvitter seg med bensinstasjoner fordi solenegi vil overta».

Artikkelen var en oppfølgning av referat i Stavanger Aftenblad dagen før (31. mai) fra den alternative energikonferansen, der Harald N. Røstvik (klageren) holdt foredrag. Referatet hadde tittelen «»Verden satser på solenergi» – Norge på jumboplass». Røstvik henviste her til Mobil som ett av flere selskaper med storinvesteringer i solenergi, og at «disse selskapene kvitter seg med bensinstasjonkjeder».

4. juni bragte Stavanger Aftenblad leserinnlegg fra klageren, med tittel «Mobil og solenergi» , der det bl. a. framgikk at klageren mente Mobil ikke hadde solgt sin solenergidivisjon.

«Tvert imot – de har styrket den! Mobils letesjef tøver voldsomt. Intervjuet med Mobil-sjefen svekkes for øvrig av at journalisten ikke har stilt de helt naturlige oppfølgerspørsmål».

Det framgår også av innlegget at klageren i sitt foredrag ikke skal ha nevnt noen tall for Mobils del når det gjaldt salg av bensinstasjoner. «Jeg har dem simpelthen ikke».

7. juni hadde Stavanger Aftenblad ytterligere en redaksjonell artikkel vedørende solenergi, med tittel » Olje er viktigst for de store oljeselskapene «. Det het i artikkelen at «ingen av de store oljeselskapene er enige i påstandene om at solenergi snart vil overta for olje og gass». Og videre: «Mobil (har) siden i fjor høst forsøkt å selge sitt Solar Energy selskap i USA».

En pressetalsmann for Mobil i USA opplyser midtveis i artikkelen at solselskapet ennå ikke er solgt, og at Mobils letesjef ikke var godt nok orientert på dette punkt da han uttalte seg til avisen.

Mot slutten av artikkelen het det at «heller ikke det anerkjente miljøinstituttet Worldwatch Institute tror sola er løsningen på framtidens energibehov».

10. juni hadde klageren igjen et innlegg på trykk på avisens lederside, under vignetten «Replikk» og med tittel » Oljeselskapene og solenergi «. Her tilbakeviser klageren avisens henvisning til Worldwatch «som sannhetsvitne». «Dette er nok Aftenbladets feilvurdering – ikke Worldwatch Institutes uttrykte mening».

KLAGEN:
Klageren (Harald N. Røstvik) har sendt PFU et omfattende materiale, med utgangspunkt i Stavanger Aftenblads dekning 1. juni av oljekonferansen. Han utdyper også sin bakgrunn som firma-innehaver, sivilarkitekt, solenergi-spesialist, internasjonal rådgiver, produktutvikler, designer, forfatter og miljøvernpris-mottager.

Røstvik skriver:

«Klagen gjelder i hovedsak Stavanger Aftenblads sitatfusk som ble forelagt Mobil-sjefen som vurderte min faglige kompetanse som ‘tøvete’. Videre nektet avisen meg å slippe til med BEVIS (Mobil-fax) raskt nok eller i en form som stod i forhold til den opprinnelige ‘tøv’-stemplingen av meg».

Det framgår at klageren om ettermiddagen samme dag som «tøv»-karakteristikken sto på trykk (1. juni) henvendte seg til avisen, og at han påpekte: «Aftenbladet burde vel kontaktet meg enten FØR ‘tøv’-overskriften ble trykket eller umiddelbart dagen etter».

Klageren anfører at han samme ettermiddag også sendte telefax til Mobil Solar, med spørsmålet: «Er Mobil Solar solgt eller ei?». Ifølge Røstvik kom svaret over et døgn senere (om kvelden 2. juni). «Her går det klart frem at Mobil ikke har solgt sin solenergidivisjon». Klageren opplyser at svaret fra Mobil ble faxet videre til avisen neste dag (3. juni).

Det vises i klagen også til telefaxer til avisens sjefredaktør 2. juni, bl. a. med anmodning om at avisen beklaget sitatfusk. «Spørsmålene som reises i faxene ble aldri besvart på tross av flere senere purringer!».

«Oppslagene… har derfor voldt uvanlig stor skade for mitt omdømme pga timing og på grunn av at jeg ikke fikk slippe til UMIDDELBART med min tilbakevisning. Da jeg endelig slapp til (på leserbrevspalten) var ‘olje-OL’-delegatene reist hjem. Aftenbladets valg av ordet ‘tøv’ som betegnelse på mine uttalelser, ble dermed stående uimotsagt i flere dager».

«Det er… bare på grunn av mine gjentatte purringer at avisen har latt meg slippe til om enn bare på leserbrevspalten. Redaksjonen har ikke reagert adekvat, alvoret for klager er neppe innsett». «Det er åpenbart at dette i neste omgang vil få økonomiske konsekvenser for mitt virke, konsekvenser som jeg vil måtte få vurdert de juridiske sider ved».

Klageren ber PFU vurdere disse punktene:

1. Om det er presseetisk betenkelig å bruke ordet «tøv» i overskrift og tekst, basert på en sitatfeil.

2. Om avisen burde ha sluppet ham til i samme utgave som Mobil-sjefen uttalte seg. Eller senest dagen etter, som følge av hans henvendelse.

3. Om det er presseetisk akseptabelt ikke å korrigere en sitatfeil når avisen blir gjort oppmerksom på den.

4. Om det er kritikkverdig at avisen «arrogant overså mine gjentatte henvendelser… og min anmodning om å trykke telefaxen fra Mobil Solar». Denne «burde fått et betydelig oppslag som et slags dementi allerede 3.6.94».

5. Om det ble handlet i tråd med god presseskikk «da avisen nektet å oppgi hvilket ord Mobil-sjefen brukte på engelsk for ‘tøv'».

6. Om artikkelen «Olje er viktigst…» (7. juni) kan ansees som en blanding av faktiske opplysninger og kommentarer», og dermed som «en kritikkverdig polemisk replikk fra redaksjonen».

7. Om avisens håndtering av saken «kan ha virket skadelidende for klager som fagperson, forfatter, mye brukt foredragsholder og uavhengig ekspert».

Vedlagt klagen er en kronologisk og tilsvarende detaljert gjennomgang av saken, samt korrespondanse med Stavanger Aftenblad. I svar fra avisens nyhetsredaktør ble det, innen klagen til PFU, påpekt at klageren hadde fått spalteplass for tilsvar. Samtidig tilbød avisen ytterligere spalteplass hvis behov for «innlegg med korreksjoner eller imøtegåelser».

Forøvrig anfører klageren at Stavanger Aftenblad har utviklet seg til et «talerør» for oljeindustrien. «Som fullstendig dominerende avis i Rogaland har dette ført til at avisen gir leserne inntrykk av at
olje og naturgass er og vil forbli de viktigste energikilder i nærmere 100 år».

Røstvik skriver: «Som bakgrunn er det da også viktig å være klar over at Stavanger Aftenblad i mange år har vært storleverandør av journalister til oljeindustriens informasjonsavdelinger».

Klagebrevet viser også til at avisens styreformann er visekonsernsjef i Statoil, og leder av Statoils naturgassavdeling. Klageren mener imidlertid ikke «at det her er uheldige redaksjonelle koplinger».

SPØRSMÅL OM SØKSMÅL:
Sekretariatet ba klageren presisere hva som lå i formuleringen «få vurdert de juridiske sider» ved saken, idet avisen mente klageren antydet erstatningssak mot Stavanger Aftenblad.

Klageren svarte at det ikke er hans mål «at denne saken skal havne i retten for enhver pris, men jeg ønsker heller ikke på det nåværende stadium å utelukke denne mulighet for all fremtid».

Sekretariatet fikk pr. telefon ytterligere bekreftelse fra klageren på at det ikke er aktuelt å gå til søksmål på det nåværende tidspunkt.

Avisen har ikke motsatt seg klagebehandling i PFU.

TILSVARSRUNDEN:
Stavanger Aftenblad viser innledningsvis til den omfattende kontakt det har vært mellom klageren og avisen.

«Stavanger Aftenblad har gjennom flere år ofret Røstvik, og hans syn på energisituasjonen og -utviklingen, stor og positiv oppmerksomhet. Det har skjedd både gjennom omtaler og intervjuer, og ved at vi har gitt Røstvik spalteplass for hans egne artikler. Således engasjerte vi Røstvik til å dekke for vår avis FNs konferanse om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i juni 1992. Vi brakte den gang… elleve artikler fra Røstvik».

Om selve klagen heter det:

«Røstviks klage er så ordrik og berører så mange forskjellige forhold at det er vanskelig – for ikke å si umulig – å imøtegå den i detalj. Det gjelder blant annet en del punkter i den beskrivelse han gir av kommunikasjonen mellom ham og avisen». Det framgår at avisen «har hatt mer utstrakt kontakt med Røstvik om saken enn hans dokumentasjon forteller om».

Avisen presiserer at utgangspunktet for saken er klagerens foredrag på den alternative oljekonferansen – referert i avisen 31. mai, og av klageren selv betegnet som et korrekt referat. «Røstvik… kom i sitt foredrag med meget sterk kritikk…». «Røstviks uttalelser (vakte) oppmerksomhet og forbauselse». Avisen mener derfor det var naturlig å innhente kommentarer til det klageren hadde sagt, bl.a. om Mobil.

«Mens hovedoppslaget (1. juni) …het «Optimistisk Mobil-sjef: Tror på store funn», ble Hoenmans kommentar til Røstviks uttalelse gjengitt i en en-spaltet ramme nederst på samme side…». «På bakgrunn av de uttrykk som Røstvik selv hadde brukt i sitt foredrag, fant vi ikke Mobil-sjefens ordbruk spesielt sterk».

Det bekreftes i tilsvaret at avisen samme dag mottok telefax fra klageren, «med en kommentar som han sa kunne ‘trykkes som det er, evt. behandles journalistisk. Dere avgjør!'». Avisen hevder at den først ville forelegge telefaxen for medarbeideren som dekket den alternative energikongressen. Det kunne først skje dagen etter (2. juni).

«Da hadde Røstvik allerede sendt to nye faxer, denne gang til Aftenbladets sjefredaktør. I den første av fax’ene av 2/6 sier Røstvik at han antar at hans kommentarer fra dagen i forveien «tas inn uavkortet». Han fratok med andre ord avisen den adgang han dagen før hadde gitt oss til eventuelt å behandle saken journalistisk».

Avisen viser også til at klageren i de to nevnte telefaxene bragte inn nye momenter, bl. a. om sitatfusk da Mobil-sjefen fikk seg forelagt klagerens uttalelser for kommentar. «Forholdet er imidlertid at Hoenmans, til tross for at han ikke leser norsk, var meget vel orientert om hva som stod i vårt referat fra Røstviks foredrag». «Poenget for oss – og for Hoenmans – var at Mobil var ett av de selskaper Røstvik refererte til…».

Det heter dessuten at klageren i sine telefaxer til avisen også kom «med noen spørsmål som vi hverken av praktiske eller prinsipielle grunner ville svare på». Det vises her til uttalelser som berørte medarbeidere, og til produksjons-tekniske forhold.

«Røstviks aktivitet hadde en slik form og størrelse at det ble naturlig å la flere medarbeidere vurdere saken». «Røstvik har selv, ved bevisst å involvere to forskjellige medarbeidere samt avisens sjefredaktør i saken, bidratt til at saksbehandlingen i redaksjonen nødvendigvis måtte ta litt tid».

På klagerens spørsmål om ikke avisen burde tatt inn «den såkalte Mobil-fax’en» allerede 3. juni, svarer Stavanger Aftenblad:

«Det ville være et grelt brudd på flere journalistiske og etiske regler om vi skulle bringe et «dementi» som den annen part i en diskusjon har fremskaffet, uten at vi endog fikk vite hvordan spørsmålene som det refereres til, var formulert».

Det siktes her til at kopi av den telefax klageren sendte Mobil Solar ikke var forelagt avisen. Slik kopi fulgte heller ikke klagen til PFU, men er senere fremskaffet av avisen og deretter av klageren ( Sekretariatets anm .).

Avisen påpeker at klageren i telefaxen til Mobil Solar «opererer som forretningsmann som er i ferd med å sette opp en anbyderliste for noen større såkalte PV-kontrakter i India og ber om bekreftelse på at Mobil Solar fortsatt er ‘in business’, slik at man skal unngå å stryke selskapet fra anbyderlisten».

Avisen mener å ha fulgt opp saken «i samsvar med vanlig journalistisk praksis». Det vises til kontakten med Mobils pressetalsmann i USA, og at «den feilaktige opplysningen om at Mobil Solar allerede er solgt, ble korrigert tirsdag 7. juni, i en åtte-spaltet artikkel»… «Så raskt som det praktisk var mulig for oss ut fra de hensyn vi må ta til kildekritikk».

Avisen anfører også at den både har gitt og tilbudt klageren «rikelig spalteplass, både til å hevde sine egne synspunkter og til å imøtegå andres». Det tilbakevises at klageren «bare er sluppet til i leserspalten». Avisen påpeker at han 10. juni fikk «Replikk»-plass på ledersiden, «som vi selv anser som avisens mest fornemme plass». Det opplyses i denne sammenheng at klageren ble forklart hvorfor han av tekniske grunner ikke kunne få med en «hale» til replikken.

I avisens tilsvar nevnes forøvrig at «ett av de forhold Røstvik beklager seg over når det gjelder våre prinsipielle holdninger, er at vi ikke har villet oppgi til ham letesjef Hoenmans telefon- og fax-numre. Røstvik mener dette er arrogant av oss. Vi vil hevde at pressen ville komme i et meget uheldig forhold til sine kilder om man skulle innarbeide den praksis at informasjon av den art blir formidlet videre til andre».

Avisens tilsvar avsluttes slik:

«Vi har følelsen av at det i denne sak er en viss avstand mellom Røstvik og oss om hva som er «sentrale punkter», og vi må følgelig nøye oss med å si at en rekke ting i Røstviks materiale må basere seg på feil og misforståelser. For oss blir det etter hvert en for tidkrevende oppgave å drøfte med Røstvik på hans premisser alt hva han mener er skjevt og galt med vår avis. Vi har imidlertid fortsatt stor repekt for den innsats som Røstvik har gjort, og gjør…».

Klageren finner det i sitt tilsvar «urimelig» når avisen hevder at «jeg bevisst hadde involvert to forskjellige medarbeidere… og at avisen derfor måtte la flere medarbeidere vurdere saken». «Det var jo tvert imot SA som håndterte saken så klønete at jeg ble slengt veggimellom mellom medarbeidere som ikke tok ansvar». «Jeg var tvunget til å få fart på saken».

Klageren mener avisen har «en uhyre tynn forklaring» på at «det måtte ta tid før Mobil Solar-faxen kunne trykkes». «At avisen ennå ikke har trykket innholdet… på tross av at avisen jo i lang tid tydeligvis har hatt kopi av mine spørsmål… tyder jo på at avisen ikke er interessert i å trykke (faxen) selvom spørsmålene er kjent!».

Røstvik finner dessuten argumentasjonen fra avisen «merkelig», siden den samtidig «ikke har noen skrupler med å tuske til seg min fax til Mobil Solar»… og «som faktisk inneholder SENSITIV informasjon om et viktig prosjekts anbyderliste».

Videre ser klageren det som «påfallende» «at ingen fra avisen tidligere har vist noen form for interesse for spørsmålene som ble stilt til Mobil Solar. Det naturlige var vel at de spurte meg om en kopi, men det har faktisk INGEN noengang gjort!!!». «Hadde SA hatt til hensikt å rydde opp med et skikkelig oppslag, så tilsier min erfaring at avisen hadde ringt meg…».

Klageren går også inn på avisens anførsel om at telefaxen til Mobil Solar gjaldt en anbyderliste, og mener avisen fullt ut var klar over hans yrke som sivilarkitekt og leder av anbuds-runder. «SAs noe tendensiøse antydning om at jeg opererte som ‘forretningsmann’ avvises følgelig på det sterkeste».

Tilsvaret berører videre avisens påpekning av at klageren hadde vært «tøff i språkbruken» i sitt foredrag, og dermed burde «akseptere sterk ‘tøv’-lignende språkbruk selv». Klageren finner avisens logikk «forunderlig». «Hele poenget er jo nettopp at jeg IKKE fikk slippe til i en synlig form, og kampen ble derfor unfair».

Røstvik tilbakeviser også at han skal ha vedgått at foredragsreferatet 31. mai var korrekt. «Jeg har sagt at det var 97 % korrekt».

Artikkelen «der SA velger å GJEMME bort Mobil-Solar salgsdementiet i en større meget tendensiøs artikkel om OLJE først 7.6.94», mener klageren -i motsetning til avisen – svekker ham ytterligere. Det «er et merkelig valg, som kun kan oppfattes som et forsøk på å unngå Hoenmans latterliggjøring av seg selv. Her har SA løpt oljeindustriens ærend».

Klageren reagerer også på at avisen i sitt tilsvar ikke nevner «at avisen mottok en meget kraftig korreks» fra Worldwatch Institute (for artikkelen 7. juni), «men at avisen også her valgte trenerings-metoden». Klageren hevder at avisen lot innlegget ligge til midt i fellesferien, og at det først var etter purring fra Worldwatch at det kom på trykk.

Stavanger Aftenblad mener klageren i sitt tilsvar blander sammen «så mange forskjellige prinsipielle og praktiske spørsmål, og på en så uklar måte», at avisen «dessverre ikke ser det mulig å imøtegå ham i alle enkeltheter. Det ville sprenge alle rimelige grenser for bruk av tid og krefter på en sak som denne».

Og videre: «Vi frykter at vi risikerer at taushet fra vår side av Røstvik kanskje vil bli utlagt som ‘bevis’ på at vi er ham svar skyldig. Det er imidlertid en risiko vi får løpe. Vi føler at vi ellers risikerer å miste enhver sans for proporsjoner».

Avisen viser likevel til «ett lite eksempel på uryddigheten i Røstviks saksfremstilling». Det gjelder punktet om hvorvidt klageren mente referatet fra hans foredrag (31. mai) var korrekt eller ikke. Det pekes her på klagerens ene telefax til avisen 2. juni, der det bl.a. het: «Ifølge mitt manus og ifølge det KORREKTE avisreferatet…».

Avisen kommenterer dessuten klagerens anførsel om reaksjon også fra Worldwatch Institute, selv om det er «et forhold som etter vår mening er Røstvik uvedkommende». Det heter bl. a. at Worldwatch-innlegget kom senere på trykk enn forutsatt p.g.a. ferieavvikling, innhenting av presiseringer og oversettelse.

Forøvrig vises det til vedlagt kopi av pressemelding fra Mobil 1. august, der det framgår at Mobil nå har solgt sitt solenergiselskap.

«Som konklusjon må vi fastholde at vi ikke kan se at vi har gjort oss skyldige i noe brudd på god presseskikk». «Vi kan ikke se at forhold som sammensetningen av Aftenbladets styre, hvor tidligere medarbeidere nå har sin ansettelse, eller hvilke synspunkter avisen har på norsk energipolitikk generelt, har noe som helst med Røstviks klagesak å gjøre».

Klageren har etter avsluttet tilsvarsrunde sendt PFU ytterligere et brev, med «faktaopplysninger». Vedlagt brevet er kopi av artikkel i Stavanger Aftenblad 9. august, der salget av Mobil Solar omtales. Røstvik noterer seg forøvrig «at avisen her fant det på sin plass å lage et brukbart oppslag».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren mener Stavanger Aftenblad gjorde seg skyldig i sitatfusk da avisen ba en Mobil-sjef om kommentar til uttalelser klageren skulle ha kommet med i et foredrag under en alternativ energikonferanse. Temaet var solenergi kontra olje og naturgass.

Klageren aksepterer heller ikke at avisen viderebragte betegnelsen «tøv» om hans uttalelser, og mener han burde vært kontaktet på forhånd, med mulighet til samtidig imøtegåelse. Klageren hevder han hadde bevis for at Mobil-sjefen ga feilaktige opplysninger, og klandrer avisen for ikke umiddelbart å korrigere da han gjorde oppmerksom på dette.

Stavanger Aftenblad bestrider påstanden om sitatfusk, og påpeker at klageren snarlig fikk leserinnlegg på trykk, med tilbakevisning av Mobil-sjefens opplysninger. I tillegg bragte avisen en oppfølgende artikkel, der det framkom at Mobil-sjefen hadde tatt feil på et punkt klageren hadde påvist.

Pressens Faglige Utvalg mener klageren var i sin fulle rett til å reagere på karakteriseringen av hans uttalelser som «tøv», men at avisen ikke kan anklages for sitatfusk da referat fra klagerens foredrag ble forelagt Mobil-sjefen. Tittelen om «tøv» burde imidlertid ha framstått som sitat, og ikke som avisens egen karakterisering av klagerens uttalelser.

For øvrig mener utvalget at avisen lot klageren få komme til orde med tilsvar innen rimelig tid. Det var korrekt av avisen selv å ville undersøke riktigheten av klagerens opplysninger. Feilen i Mobil-sjefens uttalelse ble etter slike undersøkelser korrigert i oppfølgende artikkel.

Etter en samlet vurdering mener utvalget at Stavanger Aftenblad ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 20. september 1994
Per Edgar Kokkvold,
Johan O. Jensen, Edith Nærbø, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning

SAK 084/94 – HARALD N. RØSTVIK MOT STAVANGER AFTENBLAD

Pressens Faglige Utvalg behandlet 20.09.94 ovennevnte klage og avga følgende uttalelse:

«Klageren mener Stavanger Aftenblad gjorde seg skyldig i sitatfusk da avisen ba en Mobil-sjef om kommentar til uttalelser klageren skulle ha kommet med i et foredrag under en alternativ energikonferanse. Temaet var solenergi kontra olje og naturgass.

Klageren aksepterer heller ikke at avisen viderebragte betegnelsen «tøv» om hans uttalelser, og mener han burde vært kontaktet på forhånd, med mulighet til samtidig imøtegåelse. Klageren hevder han hadde bevis for at Mobil-sjefen ga feilaktige opplysninger, og klandrer avisen for ikke umiddelbart å korrigere da han gjorde oppmerksom på dette.

Stavanger Aftenblad bestrider påstanden om sitatfusk, og påpeker at klageren snarlig fikk leserinnlegg på trykk, med tilbakevisning av Mobil-sjefens opplysninger. I tillegg bragte avisen en oppfølgende artikkel, der det framkom at Mobil-sjefen hadde tatt feil på et punkt klageren hadde påvist.

Pressens Faglige Utvalg mener klageren var i sin fulle rett til å reagere på karakteriseringen av hans uttalelser som «tøv», men at avisen ikke kan anklages for sitatfusk da referat fra klagerens foredrag ble forelagt Mobil-sjefen. Tittelen om «tøv» burde imidlertid ha framstått som sitat, og ikke som avisens egen karakterisering av klagerens uttalelser.

For øvrig mener utvalget at avisen lot klageren få komme til orde med tilsvar innen rimelig tid. Det var korrekt av avisen selv å ville undersøke riktigheten av klagerens opplysninger. Feilen i Mobil-sjefens uttalelse ble etter slike undersøkelser korrigert i oppfølgende artikkel.

Etter en samlet vurdering mener utvalget at Stavanger Aftenblad ikke har brutt god presseskikk.»

Klageren har i brev av 24.09.94 bedt om at utvalget behandler denne saken på nytt, og angir dette punktvis slik:

1. «PFU konkluderer med «at avisen ikke kan anklages for sitatfusk da referatet fra klagerens foredrag ble forelagt Mobil-sjefen».

Jeg vil hevde at det er hevet overt tvil, det er bevist, at avisen forela Mobil-sjefen feilsitering. Dette går klart frem av det faktum at avisreferatet fra mitt foredrag, som jeg har betegnet som 97% korrekt, klart omhandlet formuleringer som inkluderte ET STORT ANTALL oljeselskaper – ikke bare ETT, og det var disse i som jeg mente eide solenergiteknologi-patenter verd flere Statfjord-felt. Mobil-sjefen uttaler seg deretter i «tøv-intervjuet» kun om Mobil.»

2. PFU mener «at avisen lot klageren få komme til orde med tilsvar innen rimelig tid».

Begrepet «rimelig tid» er selvfølgelig tøyelig. Her sitter avisen med total makt.»

3. Til punktet om undersøkelsesplikt spør klageren:

«Hvor lang tid skulle avisen kunne bruke på å undersøke riktigheten – dvs. hente ut en telefax mellom undertegnede og Mobil Solar?»

4. Om avisens «korrigering i oppfølgende artikkel».

«Dette stemmer dårlig med de proposjoner der etter pressens egne etiske kjøreregler skal være mellom feilaktige opplysninger som kommer på trykk og dementi av disse.»

5. Klager mener også det er påfallende at han ble henvist til leserbrevspalten, og ikke fikk et redaksjonelt oppslag som sto i forhold til «tøv-artikkelen».

6. «Det registreres at PFU ikke finner det påfallende uetisk at avisen har så finurlige arbeidsmetoder at den greier å få ut en fax som gjelder et anbudsforhold i India og er en del av kommunikasjonen mellom SunLab og Mobil Solar og som sådan meget sensitiv i anbudssammenheng.»

7. Det er videre uforståelig for en ikke-journalist – en presse-amatør – at PFU finner det akseptabelt at avisen ikke bare nekter å gjengi innholdet i Mobil-faxen, men at den attpåtil NEKTER meg å skrive om den i leserbrevet. »

Sekretariatet vudererer klagerens punkt 1, om sitatfusk, til å være det sentrale ankepunktet. Sekretariatet kan ikke se at klageren på dette og øvrige punkter har bragt inn nye momenter som tilsier at klagen bør behandles på nytt.

SEKRETARIATETS FORSLAG TIL VEDTAK:

Klagers anmodning om ny behandling avslås. Sekretariatet får i oppdrag å besvare klagers brev av 24.09.94 med en kort begrunnelse.

VEDTAK:
Pressens Faglige Utvalg slutter seg til sekretariatets innstilling. Ny behandling av klagen avslås.