Arne Tumyr mot Fædrelandsvennen

PFU-sak 94-083


SAMMENDRAG:
Fædrelandsvennen publiserte 28. mai 1995 er artikkel signert Paul Leer-Salvesen under vignetten «Siden sist»

Under overskriften «Ingen problemer i Kristiansand?» kommenterer han Kristiansand kommunes informasjonsavis «Krisiansanderen». Leer-Salvesen skriver blant annet at maken til rosemaling av en hel by knapt har vært presentert for offentligheten siden Torbjørn Egner skrev om Kardemomme by.

30. mai 1994 publiserte Fædrelandsvennen et innlegg av Kjell Landmark under overskriften «Kommunalt skryt for 100 000 kr.».

Han skriver at «Kristiansanderen» i hovedsak består av «popularisering og idyllisering» av de forskjellige etaters årsmelding. Landmark mener blant annet at informasjonsavisen er farlig fordi den bidrar til å usynliggjøre alvorlige problemer.

11. juni 1994 publiserte Fædrelandsvennen et intervju med kommunens informasjonssjef under overskriften «Propagandaminister eller informasjonssjef?» I intervjuet konfronterer Fædrelandsvennens journalist informasjonssjefen med kritikken som er rettet mot informasjonsavisen.

Den innklagede «halen» ble publisert i tilknytning et leserinnlegg fra klageren i Fædrelandsvennen 15. juni 1994.

Under overskriften «Et forsvar for den kommunale ledelse» konkluderer klageren med at enhver ved nærmere ettertanke vil forstå at det ikke er mulig for en informasjonsavdeling å drive kritisk journalistikk. Han mener det er «de frie» journalistene blant annet i Fædrelandsvennen som ikke har maktet sin oppgave, ved at de totalt har misforstått hva som er oppgaven for en kommunal informasjonsavdeling.

Klageren peker også på at Fædrelandsvennen selv tre ganger tidligere har laget kommunens informasjonsavisen, og at Fædrelandsvennen disse gangene ikke reagerte på alt reklamestoffet.

Det heter videre: «Men etter at «Kristiansanderen» nå ikke blir produsert i Fædrelandsvennen, er det ikke måte på hvor ille det er det som foreligger. Både spaltisten Paul Leer-Salvesen og journalisten Steinar Vindsland går kraftig i rette med kommunen i sin alminnelighet og informasjonsavdelingen i kommunen i særdeleshet»…

Klagerens innlegg er utstyrt med følgende kommentar fra redaksjonen, signert «red.»:

«Arne Tumyrs innlegg om Kristiansand kommunes informasjonsavis «Kristiansanderen» inneholder så mye desinformasjon at vi er nødt til å kommentere innlegget med en såkalt hale. Hverken Fædrelandsvennen eller noen av dens medarbeidere har kritisert eller ment noe som helst om Kristiansands informasjonsavis. Men det kan da ikke være tidligere redaktør Tumyrs mening at vi skulle nekte en av landsdelens veteranpolitikere, Kjell Landmark, spalteplass for hans mening om informasjonsavisens innhold eller oppgave i Kristiansand? Og når en av byens borgere, i dette tilfelle Paul Leer Salvesen, bruker sin ukentlige spalte i Fædrelandsvennen til å filosofere over «Kristiansanderen» skal verken Tumyr eller Fædrelandsvennen sensurere emne eller oppfatninger.

Dersom Tumyr oppfatter det som et angrep på informasjonssjef Reidar Sødal eller «Kristiansanderen» når en av Fædrelandsvennens journalister får i oppdrag å intervjue Sødal om Landmark og Leer-Salvesens kritiske artikler, er det nok et bevis på at det er lenge siden Arne Tumyr satt på redaktørkrakken i Dagbladet Sørlandet.

Dette med liv og lære er nok problematisk for den samme Tumyr. Han klarer ikke å skille mellom A/S Fædrelandsvennens forretningssavdeling som trykker forskjellige publikasjoner og redigeringen av avisen Fædrelandsvennen. Og han klarer heller ikke i sin artikkel, med angrep på Fædrelandsvennen, å fortelle leserne at han, Arne Tumyr, lever av
å trykke blant annet «Kristiansanderen». Tumyr er medeier og ansatt i Sør-Press som trykte og utga siste nummer av «Kristiansanderen.»»

KLAGEN:
Klageren mener at Fædrelandsvennen har brutt god presseskikk ved å knytte en såkalt polemisk hale til hans leserinnlegg. Han viser til at vurderingstemaet for utvalget må være hvorvidt «halen» oppklarer feil eller misforståelser, noe klageren mener ikke er tilfelle.

Etter klagerens oppfatning har Fædrelandsvennen opptrådt i strid med utvalgets praksis ved at avisen har utnyttet sin mulighet til umiddelbart å «avlive» en innsenders synspunkter.

Klageren mener også det er i strid med kravet til «fair play» når det ikke fremgår hvem av redaktørene som har skrevet «halen». Det anføres at angrep mot navngitte personer bør undertegnes med navn.

Til innholdet i halen bemerker klageren at han ikke har skrevet at Fædrelandsvennen har kommet med kritikk. Han brukte betegnelsen «spaltist» om Leer-Salvesen, og brukte journalistens navn knyttet til den artikkelen vedkommende hadde skrevet.

Klageren viser til at han ikke har nevnt Kjell Landmark med et ord, og han mener derfor det er «særdeles grovkornet» av avisen å skrive følgende: «Men det kan da ikke være tidligere redaktør Tumyrs mening at vi skulle nekte en av landsdelens veteranpolitikere, Kjell Landmark, spalteplass for hans mening om informasjonsavisens innhold…?»

Klageren mener også det er polemikk når redaktøren skriver at «…hverken Tumyr eller Fædrelandsvennen (skal) sensurere spaltistenes emne eller oppfatninger».

TILSVARSRUNDEN:
Fædrelandsvennen mener avisen ikke har brutt god presseskikk. Sjefredaktør Egil Remi Jensen viser til at «halen» ble publisert fordi avisen valgte å rette opp klagerens «feilaktige utgangspunkt omgående.»

Fædrelandsvennen viser til det arbeid som normalt nedlegges for å rette opp feil i leserinnlegg. I det aktuelle tilfellet dreier det seg i følge Fædrelandsvennen om en erfaren pressemann, som jevnlig benytter seg av Fædrelandsvennens spalter for å gi uttrykk for sitt syn på det som opptar ham. Det vises også til at klageren i midten av mai i år slapp til med et innlegg hvor han brukte ord som «skremmende» og «uvitenhet» knyttet til Fædrelandsvennens behandling av et annet tema.

I følge Fædrelandsvennen var det nødvendig å korrigere klageren når han i «avsnitt etter avsnitt påstår at Fædrelandsvennen eller «journalistene» som han sier, «går kraftig i rette med» eller «går løs på» informasjonsavisen».

I følge sjefredaktøren har verken avisen som sådan eller noen av journalistene tatt opp «Kristiansanderen» verken med positiv eller negativ vinkling.

Fædrelandsvennen ser ingen grunn til at et så massivt angrep på avisens hederlighet skal få stå uimotsagt, slett ikke når klageren unnlater å opplyse leserne om at han har redigert og trykket den kritiserte «Kristiansanderen.»

Klageren svarer at det er galt at han har redigert den omtalte informasjonsavisen, og han vedlegger en bekreftelse fra Kristiansand kommune på dette.

Han opplyser at han trekker tilbake den del av klagen som er knyttet til spørsmålet om hvem av avisens medarbeidere som har formulert halen. Dette gjør han ikke fordi han har endret syn, men fordi han innser at klagen ikke vil nå frem på dette punkt.

Klageren mener at det burde være saken uvedkommende at Fædrelandsvennen i midten av mai publiserte et innlegg med kritikk av avisen – uten at det ble utstyrt med «hale» eller motinnlegg. I tilsvaret redegjør klageren nærmere for denne saken, hvor Fædrelandsvennen etter hans syn avslørte manglende kunnskap om Islams kvinnesyn.

Klageren vedlegger kopi av et avsnitt fra Hans Andreas Ihlebæks bok Lov og etikk i journalistikk. Der heter det blant annet følgende: «men allerede i 1946 tok Utvalget i en prinsipputtalelse avstand fra den praksis som var i ferd med å festne seg i pressen med redaksjonelle, polemiske «haler» knyttet direkte til tilsvar eller andre innlegg. » (Sekretariatets understrekning).

Fædrelandsvennen svarer med å vise til at «halen» ble skrevet fordi klageren kom med påstander som det var nødvendig å avklare overfor de som leser avisens debattside. Det anføres at det fra avisens side var snakk om ren saksopplysning.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren mener Fædrelandsvennen har brutt god presseskikk ved å knytte en polemisk replikk til klagerens leserinnlegg.

Fædrelandsvennen mener det dreier seg om ren saksopplysning. Det anføres at «halen » ble publisert for å rette opp et misvisende innlegg. Avisen viser til at klageren er en erfaren pressemann som jevnlig får komme til orde med sine innlegg, og hevder ellers at det går år mellom hver gang avisen finner det nødvendig å svare på en slik måte.

Pressens Faglige Utvalg mener at den redaksjonelle «halen» klart er av polemisk karakter. Avisen har utnyttet sin posisjon på en utilbørlig måte ved å knytte en slik replikk til klagerens innlegg.

Fædrelandsvennen har brutt god presseskikk.

Oslo, 23. august 1994
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Jan Vincents Johannessen