Avd. overlege Torgeir Husby, mot Avisa Trondheim
Avisa Trondheim hadde 10. juni 1994 reportasje fra brann ved Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus, avdeling Østmarka. Førstesiden omtalte en 18-åring som «sannsynligvis» reddet livet til en 51-årig pasient.
Inne i avisen to sider brann-reportasje, hvorav en side med tittel » Frank berget i siste liten «, der en annen av pasientene er avbildet, intervjuet og navngitt sammen med en likeledes navngitt avdelingsleder. Av artikkel-innholdet framgår det at den navngitte pasienten «ble berget ut i siste liten».
Den samme navngitte pasienten er dessuten intervjuet. Han forteller om sin opplevelse av brannen og hvordan røykdykkere reddet ham.
På motstående side også bilde av den omtalte 51-årige pasienten, idet han bringes bort på båre.
KLAGEN:
Klageren , som er den brannherjede institusjonens avdelings-overlege, mener Avisa Trondheim har brutt presseetiske regler ved å navngi, avbilde og dermed identifisere en pasient.
Det heter i klagebrevet:
«Det var for vedkommende journalist og sannsynligvis for vedkommende redaktør åpenbart at det dreide seg om en brann på en lukket langtidspost ved et psykiatrisk sykehus. Det var likeså
åpenbart at ingen av de avbildete personer på noen som helst måte befant seg i en forfatning i stand til å vurdere evt. bilder i avisa. Det er hinsides enhver anstendighet, omsorg og omtanke at man avbilder en pasient i denne sammenheng med ansikt og navns nevnelse. Man kan i alle fall ikke påberope seg manglende protest som grunn for å trykke et slikt bilde».
Det framgår at klageren tok kontakt med avisen etter reportasjen, og at «vedkommende redaktør polemiserte med undertegnede». Redaktøren skal ha spurt «om det forelå en generell skepsis til avbildning av psykiatriske pasienter». Klageren skal ha svart at han kunne berolige med at slik generell skepsis ikke forelå.
Klageren skriver:
«Hvis man derimot ikke er i stand til å forstå forskjellen på dette og den reportasje som foreligger, har man etter undertegnedes mening ikke forstått den ‘Vær varsom-plakaten’ som pressen selv regulerer sin aktivitet etter». Klageren peker her spesielt på Vær varsom-plakatens punkt 3.3 og 4.1.
Det opplyses i klagebrevet at den navngitte og avbildede pasienten, umiddelbart etter at bildet ble tatt, ble sendt til Regionsykehuset i Trondheim med røykskader. Dessuten at den avbildede og navngitte avdelingssykepleieren senere på natten «måtte ivaretas med sjokktilstand».
Klageren mener dessuten at også den 51-årige pasienten på båre «til en viss grad» er identifiserbar på avisens bilde, «om enn mye mer utydelig», men likevel kritikkverdig.
Klagen avsluttes slik:
«Etter vår mening har den presseetiske standard nådd et nytt bunn-nivå gjennom denne reportasjen og manglende beklagelse og innsikt i problematikken fra Avisa Trondheim».
Sekretariatet ba på formelt grunnlag om at det ble innhentet samtykke til klagebehandling fra direkte berørt part, eller vedkommendes nærmeste pårørende.
Klageren viser i svarbrev til paragraf 5 i Lov om Psykisk Helsevern og de spesielle forhold som er knyttet til en person tvangsinnlagt i psykiatrisk sykehus. «Som avd. overlege har man da både rett og plikt til å ivareta personens ve og vel, og i mange tilfeller er pasienter av denne kategori ikke i stand til å vurdere egen situasjon».
Klageren opplyser imidlertid å ha vært i kontakt med den direkte berørte, «som anfører at han syntes presseoppslaget var ille, men at ‘han har vendt seg til tanken'». Ifølge klageren skal pasienten ikke ha hatt noe imot klagen. Det samme gjelder pasientens foreldre, som ifølge klageren «var meget opprørte over bildet i avisen».
Sekretariatet fant på det foreliggende grunnlag å kunne akseptere klagen i hht. PFU-vedtektene, og tilsvarsrunde ble innledet.
TILSVARSRUNDEN:
Avisa Trondheim anfører fire punkter som begrunnelse for ikke å ha opptrådt presseetisk klanderverdig.
I punkt 1 heter det:
«Norsk helsevesen generelt, og det psykiske helsevernet spesielt, har med rette i lengre tid jobbet bevisst for å avlive folks fordommer mot mennesker med psykiske lidelser. Større åpenhet, integrering og avmystifisering er velkjente og velbrukte ord i denne sammenhengen». Ut fra dette har avisen mottatt klagen til PFU med forundring.
«Vår påstand er at vi dekket denne dramatiske hendelsen på en saklig måte. Vi intervjuet en person som sto midt oppe i dramatikken, noe som er vanlig i slike saker. Og nettopp det er kjernen i vår vurdering; vi behandlet et menneske som har fått diagnosen sinnslidende på samme måte som vi ville behandlet etthvert annet menneske. Det kan også ses på som et bidrag til å gjøre norsk psykiatri mindre mystisk, til å bekjempe fordommene som eventuelt finnes blant leserne».
Av tilsvarets punkt 2 framgår det at avisens reporter på brannstedet tok kontakt med sykehusets avdelingsleder, og gjorde det klart at han ønsket å intervjue den aktuelle pasienten. Det heter at reporteren «på ingen måte» forsøkte å trenge seg på «uten at ansvarlige fra sykehuset ga sitt samtykke». Reporteren skal ha fått «klar forståelse» av at «det var greit med et intervju».
I avisens punkt 3 avvises «på det sterkeste» klagerens påstand om at det er «hinsides enhver anstendighet, omsorg og omtanke at man avbilder en pasient i denne sammenhengen». Avisen viser til kontakten med klageren etter reportasjen, der klageren skal ha påpekt at pasienten var framstilt «på en svært ufordelaktig måte».
«Vår påstand er imidlertid at han (pasienten) gjennom reportasjen gjorde et fordelaktig inntrykk». Avisen mener pasienten ga en saklig framstilling av sine opplevelser, og «bidro til alt annet enn å sette ham i et dårlig lys». Det vises til at dette veide tungt da man valgte å sette reportasjen på trykk.
I punkt 4 heter det: «Vi hevder at vår reportasje gir en saklig framstilling av den tragiske sykehusbrannen. Vi valgte tross alt å vinkle på det positive: På han som reddet liv og han som reddet livet».
Klageren svarer avisen ved å hevde at «ingen kjenner bedre (enn ham) til det behov for åpenhet, integrering og avmystifisering som foreligger». «Imidlertid blir det for meg nærmest polemisk når avisen skyver disse ordene foran seg i det som etter undertegnedes mening mer er et behov for å lage en dramatisk reportasje». Klageren mener avisen har overskredet en grense der åpenhet er mer til skade enn til gavn. «Denne saken tjener kun avisens interesse og opplagstall».
Klageren anfører dessuten at hverken pasienten eller den avdelingssykepleier som er avbildet kan huske at de på noe tidspunkt var i kontakt med avisens journalist.
Til slutt i klagerens tilsvar heter det: «Det gjøres fra meg ikke til noe hovedpoeng at pasienten ble fremstilt ufordelaktig, selv om dette er et tilleggspoeng i en helhetlig vurdering. Jeg kan tilføye at reportasjen skapte stor bestyrtelse både i det faglige, det administrative og det politiske miljø».
Avisen har ikke hatt mer å tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Avisa Trondheims reportasje fra brannen ved Østmarka psykiatriske sykehus i juni 1994, der to av pasientene var avbildet under redningsarbeidet. Den ene pasienten var også intervjuet og navngitt.
Avdelings-overlegen ved sykehuset klager såvel på sykehusets som på den avbildede og navngitte pasientens vegne. Han mener det måtte være åpenbart for avisen at pasientene ikke var i en forfatning som gjorde dem i stand til å vurdere konsekvensene av fotografering og intervju. Klageren klandrer indirekte også avisens redaktør for i etterkant å polemisere, istedet for å beklage å ha brutt med anstendighet, omsorg og omtanke.
Avisen mener den ikke har opptrådt i strid med god presseskikk, og anfører bl.a. at den har handlet i tråd med helsevesenets eget ønske om å avlive fordommer mot mennesker med psykiske lidelser. Avisen hevder å ha snakket med ansvarlige fra sykehuset under brannen, og at man fikk forståelse av at det ikke var innsigelser mot fotografering og intervju. Avisa Trondheim kan forøvrig ikke se at den navngitte pasienten er satt i et ufordelaktig lys.
Pressens Faglige Utvalg har i lignende saker tatt utgangspunkt i intensjonene med Vær varsom-plakatens punkter om personvern. Spesielt gjelder det punkt 3.3, der det heter:
«Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller manglende dømmekraft».
Prinsipielt mener utvalget at dette punkt lett kan overføres på bildebruk, med samme aktsomhetskrav som for det skrevne ord. Utvalget mener også at intensjonene i Vær varsom-plakatens punkt 4.6 er klare, idet det der bl.a. heter:
«Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav».
I det påklagede tilfellet har avisen gått unødig langt ved å identifisere en pasient ved en lukket psykiatrisk avdeling. Utvalget kan ikke se at identifiseringen var berettiget for å tilfredsstille informasjonskravet.
Avisa Trondheim har brutt god presseskikk.
Oslo, 20. september 1994
Per Edgar Kokkvold,
Johan O. Jensen, Edith Nærbø, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning