Trygve Hegnar mot Dagens Næringsliv

PFU-sak 94-077


SAMMENDRAG:
Dagens Næringsliv publiserte 21. mai 1994 en artikkel med overskriften «Ba om utsettelse». Ingressen lyder: «Trygve Hegnars selskap, Periscopus, har lite kontanter i kassen. For et par måneder siden ba Hegnar om å få utsatt betalingen av en regning på rundt ti millioner kroner.»

Under mellomtittelen «Underskudd i flere år» heter det: «Det meste Trygve Hegnar eier ligger i selskapet Periscopus. De siste fire årene har Periscopus gått med underskudd. Selskapet fikk i 1990 et underskudd på 11 millioner kroner, i 1991 ble det enda verre med et negativt resultat på 44 millioner kroner. Dessverre fortsatte de dårlige tidene for Periscopus aktiviteter. Underskuddet for 1992 økte til 46 millioner kroner. Periscopus regnskap for 1993 er ennå ikke ikke kjent, men det er all grunn til å tro at selskapet også i fjor fikk et negativt resultat. De store tapene skyldes i første rekke det elendige shippingmarkedet som har vært de siste årene. Periscopus største bidragsyter har i alle år vært Kapital. Men nedgangen i annonsemarkedet siden 1990 har redusert inntektene betydelig for tidsskriftet.»

6. august 1994 (etter at tilsvarsrunden var avsluttet) publiserte Dagens Næringsliv en artikkel under overskriften «Overskudd i Periscopus». Der heter det: «Trygve Hegnars selskap, Periscopus, kan etter flere år med underskudd fremvise positive tall. Periscopus’ resultat før skatt for 1993 ble på 46.3 millioner kroner mot et underskudd på 46.5 millioner kroner for året før.

Det fremgår at den kraftige resultatforbedringen primært skyldes at selskapet ikke lenger må ta tap på shippingengasjementer.

KLAGEN:
Klageren anfører at Dagens Næringsliv ikke gjorde noe for å avkrefte eller bekrefte den spekulative og sterkt skadelige påstanden om en konkurrent.

Klageren opplyser at journalist Karl-R. Strømmen snakket med ham 20 minutter dagen før påstanden om underskudd ble fremsatt, uten at journalisten stilte et eneste spørsmål om Periscopus’ regnskap for 1993. Det anføres at dette er slurv og brudd på alle etiske regler, og at det dreier seg om den gamle historien om at man lar være å sjekke en såkalt god historie for ikke å få den avkreftet.

Som vedlegg til klageren sender klageren kopi av lederkommentar i Kapital fra 3. juni 1994. Det fremgår der at Periscopus’ overskudd for 1993 ble 38 millioner kroner.

TILSVARSRUNDEN:
Dagens Næringsliv svarer at avisen ikke har kommentarer til klagerens «påstander, kommentarer eller «forsiktighetsregel» når det gjelder omtale av konkurrenter.»

For øvrig bemerker avisen at klageren ikke har henvendt seg til avisen for å få korrigert den feil han mener Dagens Næringsliv har begått. Han har heller ikke oversendt dokumentasjon av de korrekte tall.

Klageren mener avisens tilsvar er ulogisk og tåkete. Det anføres at Dagens Næringsliv har spekulert vilt i et privat selskaps resultat uten noen som helst form for undersøkelse, og at det resulterte i en kjempebom.

Klageren mener avisen kunne ha ventet til regnskapet forelå, eller i det minste ha kontaktet ledelsen i selskapet (klageren).

Når Dagens Næringsliv nå viser til at klageren ikke har dokumentert de korrekte tall, mener klageren det innebærer at det blir offerets og ikke den påklagede avis’ handling som skal bedømmes. Dette mener han strider både mot sunn fornuft og norsk injurielovgivning.

Klageren bemerker at det ikke er hans oppgave å reformere PFU. Han vil likevel anføre at medlemmer av utvalget bør fratre dersom de har nær kontakt/arbeidsforhold til en påklaget.

Klageren mener også at en svarfrist på en uke i ferietiden inviterer til vilkårlig saksbehandling, og at fristen derfor bør suspenderes i ferien.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren mener Dagens Næringsliv har brutt god presseskikk ved å spekulere i at hans selskap kom til å ende opp med underskudd for 1993. Det vises til at selskapet oppnådde et betydelig overskudd, og at feilen ville vært unngått dersom Dagens Næringsliv hadde kontaktet klageren om resultatet før artikkelen ble publisert. Klageren viser i den forbindelse til at journalisten snakket med klageren dagen før publiseringen, men uten å stille et eneste spørsmål om selskapets forventede regnskap.

Dagens Næringsliv har ingen kommentarer til dette.

Pressens Faglige Utvalg viser til at den presseetiske undersøkelsesplikten er fastslått i Vær varsom-plakaten. I punkt 4.1 heter det:

«Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis, og uttalelser som gjengis, er korrekte.»

Pressens Faglige Utvalg har ikke kjennskap til hvilke kilder Dagens Næringsliv har hatt som bakgrunn for sine spekulasjoner. Avisen burde under alle omstendigheter ha innhentet kommentarer fra selskapet, når det ble gjengitt sterkt negative opplysninger om den økonomiske situasjonen. Etter utvalgets mening er det vanskelig å se at Dagens Næringsliv på en forsvarlig måte har kontrollert at opplysningene var korrekte.

Dagens Næringsliv har brutt god presseskikk.

Oslo, 23. august 1994
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning