Ordfører Roy-Idar Sandberg, mot Fremover

PFU-sak 94-072


SAMMENDRAG:
Fremover hadde fredag 29. april 1994 førsteside-oppslag med tittel «Innsatte styre uten fullmakt» og med følgende henvisnings-tekst:

«Gratangen-ordfører Roy Idar Sandberg har innsatt nytt styre i Gratangen Industri-byggeselskap uten nødvendige fullmakter. På generalforsamlingen nylig brukte han kommunens aksjemajoritet til å innsette et helt nytt styre. Fylkesmannens juridiske avdeling mener ordføreren i ytterste konsekvens kan bli nødt til å gå fra sin stilling».

På førstesiden også tre-spaltet bilde av ordføreren, og bildeteksten:

«TOK STYRING: Ordfører i Gratangen, Roy Idar Sandberg, tok styring med Gratangen Industribyggeselskap uten de nødvendige fullmakter. – Jeg handlet i god tro, er ordførerens kommentar» .

Inne i avisen vel en halv side om samme sak, med hovetittel «Ordfører uten lov og rett» , og det samme bildet som på første side. Det framgår av artikkelen at avisen har vært i kontakt med flere aksjonærer, som sier de har bedt om juridisk hjelp i et forsøk på å få generalforsamlingen kjent ugyldig.

Avisen har videre intervjuet en navngitt jurist hos Fylkesmannen i Troms, og denne uttaler at det ikke er noen selvfølge at ordføreren møter i generalforsamlinger i selskap der kommunen har eierandeler. Juristen påpeker at ordføreren er kommunens rettslige representant, men at det i det ikke ligger noen fullmakt til å være representant i aksjeselskaper. «Den myndigheten må han få av
kommunestyret», hevder juristen, og legger til at «en slik handling, på siden av hva han har fullmakt til, i verste fall kan få konsekvenser for stillingen».

Og juristen siteres videre:

«- Etter straffelovens paragraf 324 kan den som unnlater å gjøre sin tjenesteplikt straffes med bøter eller tap av tjeneste. I praksis vil vel i slike tilfeller kommunestyret i ettertid enten godkjenne eller kritisere ordførerens handlemåte».

Mot slutten av artikkelen opplyses det at kommunestyret i Gratangen samme dag skal diskutere hvem som skal være kommunens representant i selskap der kommunen har interesser. Om forslag til vedtak heter det at dette går ut på at den til enhver tid sittende ordfører skal møte. Avisen siterer igjen Fylkesmannens jurist, som mener dette vil «være et vedtak som gir de nødvendige fullmakter». «- Jeg kan heller ikke se at det skulle være noe i veien med å gi en slik fullmakt som vil gjelde for samtlige selskaper der kommunen har andeler».

På samme side bragte Fremover en under-artikkel med tittel » Ordfører Sandberg handlet i god tro «. I ingressen siteres ordføreren: «- Jeg trodde det fantes et vedtak som ga meg fullmakt, og handlet følgelig i god tro». Det framgår at ordføreren beklager at han på forhånd ikke hadde sjekket at han hadde alle fullmakter i orden da han møtte som kommunens representant i generalforsamlingen. «- Kommunen er desidert største aksjonær og det har tidligere vært en sedvane at ordføreren har møtt på generalforsamlingene. Derfor levde jeg i god tro da jeg møtte opp».

Ordførereren uttaler at han selv ikke synes at hans «handlemåte i denne saken er verdt å bruke noen krefter på». «- Jeg tar dette med knusende ro, og kan ikke skjønne at dette skal være noe å bruke penger til advokat på. Jeg regner heller ikke med at det får noen konsekvenser for meg».

Fremover stiller avslutningsvis spørsmål til ordføreren om det ikke vil bli strid når vedtektene skal endres, og lar ham svare: «- Det håper jeg vi skal få til gjennom en dialog med aksjonærene». Orføreren gir ellers uttrykk for at han mener søkelyset like gjerne kunne ha vært satt på forhold fra flere år tilbake dersom man skulle grave fram kritikkverdige forhold.

På samme side også én-spaltet ramme med tittel » – Dum tabbe «, der kommunens varaordfører er intervjuet: «- Det er klart at dersom vi har begått formelle feil så er det hele dumt. Det er en tabbe. Men at noen nå rasler med sablene er vel mer eller mindre fordi noen har vanskelig for å akseptere at flertallet bestemmer». Varaordføreren uttaler at de faktiske forhold i saken ikke hadde blitt endret selv om kommunestyret hadde gitt Sandberg de nødvendige fullmakter på forhånd.

Neste dag hadde Fremover en to-spaltet artikkel inne i avisen, med tittel » Fikk fullmakt – og full støtte «. Av denne framgikk det at kommunestyret dagen før ga ordføreren «velsignelse til å møte
som kommunens representant i generalforsamlinger». Avisen viste dessuten til sin reportasje dagen før, og siterte en kommunestyrerepresentant: «- Uheldig at slike episoder kommer på trykk. Det har negativ virkning på kommunen».

Også ordføreren siteres, under henvisning til en «beveget» redegjørelse: «- Jeg er ingen kjeltring. Jeg har ingenting å skjule, og har ikke misbrukt kommunens rett». Det heter dessuten at ordfører-en i kommunestyremøtet dagen før hevdet at opplysningene som var framkommet i Fremover kun var egnet til å sverte ham.

KLAGEN:
Klageren , som er den omtalte ordføreren i Gratangen kommune, mener Fremover har beskyldt ham for en så kritikkverdig handling at det «i ytterste konsekvens kan kan føre til at ordføreren må gå fra sin stilling». Klageren påpeker at avisen har oppgitt Fylkesmannen i Troms som sin kilde for nevnte påstand.

Vedlagt klagen er kopi av brev fra Fylkesmannen til avisen. Klageren mener det klart framgår av brevet at Fylkesmannen beklager å ha blitt oppgitt som avisens referanse, «…som om en herfra skulle ha foretatt en nøye vurdering av denne konkrete saken». Klageren skriver: «Som det klart framgår…er dette avisens egne påstander og ingen andres».

Det opplyses i klagebrevet at avisens ansvarlige redaktør er blitt bedt om snarest å beklage uriktige opplysninger, uten at dette har skjedd. På dette grunnlag innklages Fremover til PFU.

Fremover s sjefredaktør påpeker i sitt tilsvar at klageren ble intervjuet i samme avis som det innklagede oppslaget. «Han (ordføreren) beklaget feilen han hadde gjort og viste til at han handlet i god tro». Redaktøren anfører også at en annen lokalpolitiker kom til orde, og at denne uttalte at ordføreren hadde gjort en tabbe. I tilsvaret vises det også til jurist-uttalelsene fra Fylkesmannen, om det formelle grunnlaget for saken og de reaksjoner loven beskriver. I tillegg anfører Fremovers redaktør at avisen neste dag fastslo at klageren hadde hadde fått de nødvendige fullmakter i ettertid.

Om brevet fra Fylkesmannen heter det i avisens tilsvar: «Fylkesmannen ber ikke om at en mulig feiloppfatning blir korrigert i spaltene. I vårt svar til Fylkesmannen beklager Fremover dersom Fylkesmannen føler seg uriktig oppfattet som følge av ingressformuleringen. Samtidig påpeker Fremover at faren for en slik misoppfatning ikke er stor og at intervjuet med Fylkesmannens jurist uansett korrigerer en slik mulighet».

Redaktøren opplyser at klageren «vel en uke etter oppslaget» tok kontakt med ham og forlangte en beklagelse, «…like stor som hovedoppslaget på Fremovers førsteside. Ifølge tilsvaret svarte redaktøren at han vanskelig kunne se hvilke feil avisen skulle beklage. Redaktøren skal derimot ha tilbudt klageren spalteplass «dersom han ville uttrykke en mening eller korrigere Fremovers fremstilling av saken. Tilbudet ble avfeid».

Og videre: «2. juni ringte ordfører Sandberg igjen til Fremover. Fra denne samtalen har jeg notater. Noe konkret ønske ut over det allerede fremførte krav om beklagelse på førstesiden var vanskelig å oppfatte. Jeg gjentok tilbudet om spalteplass og henviste forøvrig til PFU-systemet».

Forøvrig kan ikke redaktøren se at noen, heller ikke klageren, har bestridt det saklige innhold i Fremovers dekning. «Fylkesmannen i Troms beklager mer enn en måned i etterkant en ingress-formulering som kan misoppfattes». «En ordfører som uten fullmakter bruker sin posisjon til å skifte ut styret i et selskap, er en viktig sak for pressen. Muligheten for at ordføreren i ettertid kan rydde opp i miseren skal etter mitt syn ikke hindre pressen i å slå opp saken». «I saken med Roy-Idar Sandberg i Gratangen vil jeg hevde at Fremover har gjort en journalistisk solid jobb».

Klageren bekrefter i sitt tilsvar at han to ganger har bedt avisens ansvarlige redaktør om at avisen beklaget «de uriktige opplysningene som stod å lese i Fremovers førstesideingress til saken den 29. april d.å. Det uriktige jeg her tenker på, er: «Fylkesmannens juridiske avdeling mener at ordføreren i ytterste konsekvens kan bli nødt til å gå fra sin stilling»».

Klageren viser igjen til brevet fra Fylkesmannen, og spesielt punktet om at Fylkesmannen «ikke har foretatt noen som helst vurdering av denne konkrete saken». Dernest viser klageren på ny til Fylkesmannens beklagelse av at embetet ble oppgitt som referanse «for vurderinger som avisen selv har foretatt». Klageren mener det «naturlig nok» ikke er Fylkesmannens oppgave å forlange at uriktige opplysninger som er kommet på trykk blir beklaget av avisen, «slik Fremovers ansvarlige redaktør tydeligvis mener».

I klagerens tilsvar kommenteres også avisens svarbrev til Fylkesmannen. Spesielt gjelder det formuleringene om at redaktøren «forstår at framstillingen vi (avisen) har brukt rommer muligheter for feiloppfatning. Det er Fremover som har formulert essensen, ikke Fylkesmannen».

Klageren skriver at det for ham er «helt uforståelig at en ansvarlig redaktør i en avis kan trekke slike konklusjoner på bakgrunn av den siterte ingressformuleringen i førstesideoppslaget». «Det er ikke fare for misoppfatning fra den jevne lesers side, men derimot en utvetydig konklusjon fra en autoritet som Fylkesmannen, og attpåtil dennes juridiske avdeling, hvor leserne får vite at ordføreren har opptrådt så klanderverdig at det i ytterste konsekvens kan føre til ordførerens avgang».

Avisen anfører i sine sluttkommentarer at klageren i sitt tilsvar for første gang opplyser hva han «tenker på» som «…uriktige opplysninger som stod å lese i Fremover…», og dermed konkret gir grunnen for sine reaksjoner. Redaktøren skriver: «De to telefonhenvendelsene han har gjort til Fremover har mer hatt karakter av følelsesmessig reaksjon. Hva Sandberg reagerte på og ville ha rettet lot seg ikke avdekke. Noen annen utvei enn da å henvise til tilsvarsretten, og anmode om at han skriftlig ga uttrykk for sitt syn, så jeg ikke. Denne retten har Sandberg ikke nyttet seg av».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et førsteside-oppslag i avisen Fremover, om ordføreren i Gratanger kommune og hans rolle under generalforsamlingen i et lokalt industribyggselskap. Avisen framhevet i tittel og henvisningstekst at ordføreren hadde innsatt et nytt styre uten å ha de nødvendige fullmakter. Dessuten het det at fylkesmannens juridiske avdeling mente ordføreren i ytterste konsekvens kunne bli nødt til å gå fra sin stilling.

Ordføreren kontaktet Fremover to ganger for å få avisen til å beklage uriktige opplysninger. I tillegg mottok avisen brev fra fylkesmannen, der det ble gjort oppmerksom på at man ikke hadde foretatt noen vurdering av den konkrete saken, men at man hadde gitt en generell informasjon.

Fremover mener at ordføreren ikke pekte på hva han ønsket at avisen skulle beklage. Avisen opplyser også at den ikke oppfattet brevet fra fylkesmannen som noe som skulle publiseres, og viser dessuten til at klageren ble tilbudt spalteplass for selv å formulere et tilsvar.

Pressens Faglige Utvalg mener førstesiden i Fremover gir et misvisende inntrykk av at fylkesmannen konkret har vurdert den aktuelle saken, mens det i virkeligheten ble gitt en generell orientering om lovverket. Det var uakseptabelt av avisen ikke å rette opp dette da den ble gjort oppmerksom på feilen. Dersom det var eventuelle uklarheter, måtte Fremover ha brakt klarhet i hvilke feil klageren mente forelå.

Utvalget viser til Vær varsom-plakatens punkt 4.11, som lyder:

«Beklag snarest feil dersom uriktige opplysninger har kommet på trykk».

Fremover har brutt god presseskikk.

Oslo, 23. august 1994
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Jan Vincents Johannessen