Geir Dalland mot Økonomisk Rapport

PFU-sak 94-067


SAMMENDRAG:
Økonomisk Rapport hadde i nr. 9/1994 en redaksjonell artikkel med tittel » Fra finans til reinskinn «, illustrert med faksimile-gjengivelse av en Dagbladet-førsteside fra januar 1992. På illustrasjonen framsto tittelen » FINANS-HAI ARRESTERT – Ung enke lurt for 500 000 «, og i teksten under faksimilen het det:

» AVSLAG FRA SND: Finansakrobaten Geir Dalland vil trolig få en tiltale så lang som et vondt år når politiet er ferdig med etterforskningen av forholdene. I 1992 var Dalland en gjenganger i mediene på grunn av grumset som fulgte i kjølvannet etter alle selskapene han var involvert i «.

Artikkelens ingress lød:

» Finansakrobaten Geir Dalland er igang igjen. I 1992 ble han varetektsfengslet med brev og besøksforbud etter en rad anmeldelser i kjølvannet av hans finansakrobatikk i en rekke selskaper. I fjor søkte han SND om driftsstøtte for å selge reinskinn fra Kautokeino «.

I artikkelen refereres det til «et utall konkurser og personlige tragedier» i kjølvannet av den navngitte finansmannen. Det framgår at det foreløpig ikke er tatt ut tiltale mot ham, men at det skal være en «kø av anmeldelser». Bladet har intervjuet en advokat som «representerer en av de fornærmede», og advokaten opplyser: «- Hele 14 anmeldelser ligger i dag på Oslo Politikammers koordineringskontor, og det er satt hastelapp på alle anmeldelsene for alt fra forsikringsbedrageri til legemsfornærmelse».

Videre i artikkelen beskriver bladet for egen regning bl.a. hvordan forsikringssvindel skal ha foregått. Det vises til «fortvilte kunder» og «en rekke påstander om svindel og bedrag som har haglet rundt denne ‘kreative’ mannen». Og: «De anmeldte tilfellene av legemsfornærmelser skal angivelig skrive seg fra driften av Cash Inkasso».

Det framgår av artikkelen at Økonomisk Rapports medarbeider også har snakket med en politiadju-tant i Oslo, og denne opplyser «at når det har drøyd med standpunkt til tiltalespørsmålet, har det sammenheng med at det er kommet inn stadig nye anmeldelser mot Dalland. – Innstillingen til statsadvokaten vil komme om kort tid, sier hun (adjutanten)».

Under mellomtittelen » Satser på reinskinn » het det videre: «Dallands kreativitet har tydeligvis ikke tatt slutt med 14 politianmeldelser og en rekke konkurser på samvittigheten». Bladet beskriver hvordan finansmannen «sammen med to kompanjonger» søkte Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND) om driftsstøtte for salg av reinskinn og andre sameeffekter fra Kautokeino!». «Dalland kastet følgelig ikke bort tiden når det gjaldt å sende søknad om støtte fra SND», men «fikk avslag».

Mot slutten av artikkelen beskrives salgsselskapet ved navn, dets aksjekapital og styresammen-setning. Det framgår at bladets medarbeider har forsøkt å komme i kontakt med selskapets daglige leder i Oslo, «men der er det ingen som har tatt telefonen».

KLAGEN:
Klageren er den omtalte finansmannen. Klagen gjaldt i utgangspunktet artikkelen i Økonomisk Rapport og det forhold at han ikke fikk et tilsvar «med riktig informasjon» på trykk i den påfølgende utgaven av Økonomisk Rapport (nr.10/94), slik han av navngitt redaktør hadde fått løfte om.

Etterat klagen forelå og tilsvarsrunden var satt igang, kom klagerens tilsvar på trykk i bladets nr. 11/94, men utstyrt med en redaksjonell «hale» av tilnærmet samme lengde som innlegget. Klageren ber PFU om å anse klagen utvidet til også å omfatte bladets redaksjonelle «hale» (kfr. Vær varsom-plakatens pkt. 4.12).

Av den opprinnelige klagen framgår det at klageren ønsker PFUs vurdering av ØRs artikkel, uavhengig av om hans tilsvar skulle komme på trykk i en senere utgave av bladet. «Dette på grunn av at bladet har brutt flere regler som omtales i Vær varsom-plakaten». Det siktes til kravene om kildekritikk og undersøkelsesplikt, samt at intet som kommer fram i anmeldelser, siktelser etc. kan tas som kjensgjerninger før det er rettslig prøvet (kfr. Vær varsom-plakatens pkt. 4.1 og 4.5).

Klageren hevder at «hele artikkelen er full av feil», og tilbakeviser punktvis ØRs opplysninger. Bl.a. anfører han at han «aldri (har) hatt eierandel eller styreverv i noe selskap som har gått konkurs». «Jeg kjenner heller ikke til noen personlige tragedier i mitt ‘kjølvann’ på grunn av de arbeider jeg har utført». Klageren påpeker også at det ikke foreligger anmeldelser mot ham hverken for forsikringsbedrageri eller legemsfornærmelse».

Også oppslaget i Dagbladet i januar 1992, som Økonomisk Rapport gjengir faksimile av, tar klageren for seg. Han tilbakeviser også dette som basert på feilaktige opplysninger og «grov løgn», og hevder han aldri fikk anledning til å i rette med Dagbladet. «Det er nok denne episoden ØR refererer til når de skriver om personlige tragedier».

Klageren viser forøvrig til at han selv, etterat den påklagede artikkelen sto på trykk, kontaktet politiadjutanten som ØR refererer til. Klageren hevder at politiadjutanten da sa seg feilsitert av bladet. «Det har altså ikke kommet inn stadig nye anmeldelser mot meg», skriver klageren. I klagebrevet tilbakevises dessuten at bladet kan ha gjort anstrengelser for å komme i kontakt med salgsselskapet for reinskinn og sameeffekter.

I klagebrevet heter det avslutningsvis: «Jeg har aldri vært noen finansakrobat». Klageren opplyser at han etter oppslaget i Dagbladet har gått arbeidsledig. «Å få lov til å være med på noe meningsfylt (i salsgsselskapet for samiske produkter) har vært til stor glede for meg. Det er derfor forferdelig trist at mine samarbeidspartnere skal lide de tap som nå har oppstått, i forbindelse med artikkelen i Økonomisk Rapport».

Vedlagt klagen er tilsvaret til ØR, med punktvis tilbakevisning i tråd med klageberevet. Dessuten kopi av kunde-oppsigelse av varekreditt og nedbetalingsavtale, samt kopi av referat fra styremøte i salgsselskapet. Det framgår av sistnevnte at klageren stilte sin plass i styret til disposisjon, men at styret ba ham bli sittende «da han har den fulle tillit».

Økonomisk Rapport sier i sitt tilsvar at klageren «bestrider den aktuelle artikkelens faktiske opplysninger». Og: «Etter vårt skjønn tilligger det ikke PFU å ta stilling til denne uenighet».

Om klagerens tilsvarsrett heter det: «Vi (kan) bare beklage at Dallands leserinnlegg ikke kom på trykk i det påfølgende nummer. Dette skyldes at vi mottok hans leserinnlegg så sent at vi av produksjonsmessige årsaker ikke kunne få det med på vanlig plass. Dalland ble pr. telefon gjort oppmerksom på disse problemene, men ble selvsagt lovet at det skulle komme på trykk ved første mulige anledning. Det skjedde da også».

ØR vil dessuten gjøre PFU oppmerksom på at bladet, i forkant av den påklagede reportasjen, forsøkte å komme i kontakt med klageren. «Han var imidlertid ikke tilgjengelig på sitt kontor. Han har ikke privattelefon, ifølge hans egne opplysninger».

I den redaksjonelle halen undertegnet «Red.» hevder ØR bl.a. at klageren har et meget spesielt forhold til fakta, og går på samme måte som ham punktvis i rette med klagerens anførsler. Bare på ett punkt gir ØR klageren delvis medhold i en tilbakevisning.

Klageren mener Økonomisk Rapport, med sin redaksjonelle «hale» til hans innlegg, har «kommet med mere ondsinnet sladder». «Heller ikke denne gangen har de tatt kontakt for min kommentar om saken. Det hele føles ganske håpløst».

I tilsvaret til PFU hevder klageren at bladet i sin «hale» har brukt kilder som han «har vunnet over i retten». «Disse er selvfølgelig sure og har lite positivt å si om meg». Om bladets fortsatte påstand om at han skal være anmeldt for legemsfornærmelse, hevder klageren at «det eksisterer ingen anmeldelse». Det samme gjelder anmeldelser for påståtte økonomiske misligheter. «Ingen av mine kunder er noengang blitt utsatt for misligheter», skriver klageren. Bladets påstand om å ha forsøkt å komme i kontakt med klageren, før den første artikkelen ble trykt, betviles også.

Klageren viser forøvrig til at han ba ØR om å få beskjed hvis hans innlegg skulle redigeres eller forkortes. «Dette har de gjort uten å kontakte meg. ØR lot være å trykke et viktig poeng i mitt leserinnlegg. Navnet på journalisten (Dagbladets) som startet løgnhistoriene om meg».

Om bladets begrunnelse for ikke å trykke klagerens innlegg «til avtalt tid» heter det i tilsvaret at han fikk en annen begrunnelse fra ØRs redaktør. Til klageren skal redaktøren ha sagt at ØR først måtte snakke med den tidligere omtalte politiadjutanten.

Det framgår av vedlegg til klagerens tilsvar at ytterligere et innlegg skal være sendt ØR, uten at det sies noe om hvorvidt dette har kommet på trykk. Vedlagt tilsvaret er dessuten kopi av en skifterettsdom og en namsrettsdom, samt kopier av diverse dokumenter som vedrører et inkasso-firma.

Økonomisk Rapport har ingen ytterligere kommentarer, men vedlegger kopi av et leserbrev fra en advokat «vedrørende et av saksforholdene». Det opplyses at advokatens innlegg vil komme på trykk i ØR nr. 14/94.

Etter avsluttet tilsvarsrunde har klageren i brev til PFU påpekt at innlegget ØR senest refererer til er fra «min tidligere revisors advokat, som forsøker å sette meg i et dårlig lys». Klageren opplyser at han på bakgrunn av dette har sendt nok et innlegg til ØR, men heller ikke her framgår det om hans innlegg er tatt inn.

Klagerens siste brev til PFU avsluttes slik: «Jeg ber… Pressens Faglige Utvalg innstendig om hjelp, da ØR fortsetter å fremstille meg som kriminell og useriøs. Dette gjør de på tross av at jeg ikke er tiltalt for noe som helst».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren mener Økonomisk Rapport brøt med god presseskikk ved å omtale ham som «finans-akrobat» og at artikkelen i sin helhet bygger på feilaktige opplysninger . Klagerens tilsvar ble publisert i en senere utgave enn avtalt, og var utstyrt med en redaksjonell «hale» der bladet tilbakeviste klagerens innvendinger.

Økonomisk Rapport mener det ikke tilligger Pressens Faglieg Utvalg å ta stilling til uenigheten om om hva som er de faktiske forhold. Samtidig beklager bladet at klagerens tilsvar ikke kom på trykk på det avtalte tidspunkt. ØR hevder også at bladet forut for den påklagede artikkelen forsøkte å komme i kontakt med klageren.

Pressens Faglige Utvalg vil understreke viktigheten av kildekritikk og pressens selvstendige undersøkelsesplikt, slik det framgår av Vær varsom-plakatens pkt. 4.1. Dette er av særlig stor betydning når det framsettes klart negative og nedsettende utsagn, slik som i denne saken. Ut fra de foreliggende opplysninger kan utvalget imidlertid ikke ta stilling til saksframstillingen, idet det gjennomgående står påstand mot påstand.

Klageren fikk innen rimelig tid komme til orde med tilsvar. At tilsvar utstyres med polemisk redaksjonell «hale» er ikke akseptabelt. Utvalget har imidlertid tidligere uttalt at periodiske blader og tidsskrifter i større grad enn dagspresse må ha anledning til samtidig imøtegåelse.

I det aktuelle tilfellet er utvalget kommet til at bladet har formulert en unødig polemisk innledning til et ellers akseptabelt tilsvar.

På dette punkt har Økonomisk Rapport opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 23. august 1994
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning