NN mot Kvinner og klær (KK)

PFU-sak 94-066


SAMMENDRAG:
Ukebladet Kvinner og Klær hadde i nr. 21/1994 en to-siders artikkel om «Weekend-fedre». Artikkelen, med tittel «Mer enn godteri og sirkus» , var i hovedsak basert på intervju med en navngitt «fraskilt» far om pappa-rollen generelt og om hans eget forhold til sin to år gamle sønn. Også sønnen var navngitt, og i tillegg tre ganger avbildet sammen med faren. Det framgår av artikkelen at den intervjuede faren og barnemoren gikk fra hverandre åtte uker etter guttens fødsel, at foreldrene bor i hver sin del av landet, og at det er moren som har den daglige omsorgen for barnet.

I intervjuet sier faren bl.a.:

«- Å være weekend-pappa er en særdeles komplisert affære, både følelsesmessig, praktisk og økonomisk. Jeg håper – og tror – at det blir stadig færre av den typen weekend-fedre som nøyer seg med å takke barnets mor inderlig for lånet av «hennes barn»».

«- Jeg kjenner frustrasjonen. Opplever hvor vondt det er å være avskåret fra den daglige kontakten. Vet hvordan det er å slite med sin egen usikkerhet og dårlige samvittighet, samtidig som du møter skepsis fra samfunnet rundt deg. Ofte også fra barnets mor – som vil at du skal være pappa på hennes premisser».

Under mellomtittelen «Avstandspappa er prisgitt barnets mor» påpeker faren at hans sønn «heldigvis…har en mor som gir meg plass til å være far. Men mødre som ønsker å hindre det gode forholdet i å utvikle seg, har mange muligheter. Jeg vil ikke klage på min egen situasjon, som er basert på gjensidighet».

Og senere i intervjuet: «- Selv om det var mye usikkerhet omkring forholdet vårt, var vi aldri i tvil om at vi ville ha ham (barnet)». «Da forholdet…tok slutt var jeg knust. Jeg var nærmest besatt av tanken på å holde familien sammen. Det er jeg fortsatt. Vi er en familie vi tre – uansett».

«- Om far blir en fremmed mann ‘på besøk’, kan det være lett for mor å hevde at samvær gjør barnet urolig. Men en far som er fortvilet over sin egen situasjon og føler at forholdet til barnet er truet, kan også bli ‘uegnet’. Selv var jeg temmelig på bærtur i bruddfasen…I denne fasen følte jeg at hjelpeapparatet sviktet. Jeg endte hos advokat – som oppfordret oss til å prøve en ny runde hos mekler. Her fikk jeg en avtaletekst jeg var veldig fornøyd med. Avtalen understreker barnets behov for å ha kontakt med begge foreldre».

Intervjuet avsluttes under mellomtittelen «Min pappa-rolle er forbudt område for andre menn» , og faren uttaler bl.a.: «- Jeg tror jeg skal greie å holde stø kurs – forutsatt at min egen status som far ikke blir truet. Jeg vil se positivt på at ungen min får en ny voksenperson å forholde seg til, men jeg lar meg ikke manøvrere ut på sidelinjen. Den nye mannen må ikke stå i veien for meg som far».

KLAGEN:
Klageren er det navngitte og avbildede barnets mor, som hevder hun var intetanende om artikkelen i Kvinner og Klær inntil en nabo gjorde henne oppmerksom på den. Klageren reagerer sterkt på to forhold:

1. At bladet ikke gjorde forsøk på å innhente hennes samtykke til å trykke bilder av sønnen som hun har daglig omsorg for.

2. At artikkelen inneholdt «en rekke opplysninger» om hennes privatliv, uten at hun var underrettet og uten at opplysningene var sjekket med henne på forhånd.

Klageren mener det burde vært åpenbart for Kvinner og Klær at historien som fortelles er et partsinnlegg. «Hele tematikken i intervjuet dreier seg om konflikt. Samlivsbrudd, mekling og advokat er stikkord fra artikkelen som understreker dette. I et slikt tilfelle burde KK ha vært særlig på vakt overfor kildens motiver».

Klgeren hevder at hun «mildest talt ikke kjenner igjen det bildet som tegnes i artikkelen», og ville ikke tillatt bruken av personlige opplysninger om henne eller bilder av barnet i en slik sammenheng. Ifølge klageren finnes det i artikkelen «eksempler både på faktiske feil og feilaktige framstillinger, og hun mener bladet burde fulgt prinsippene for god presseskikk ved å ha kontrollert opplysningene med den andre parten i saken.

Særlig alvorlig ser klageren på «at KK har latt trykke bilder av barnet i en slik artikkel». Hun viser til fotografiloven, som hun mener bladet burde være kjent med. Spesielt viser klageren til fotografilovens pgf. 15 – «om retten til eget bilde, og kravet til samtykke for bruk av personbilde. Fordi det avbildede barnet er mindreårig, må samtykke gis av den eller de som har foreldre-ansvaret, iht. Barneloven pgf. 30, og slik at begge foreldrene må samtykke der foreldreretten er delt».

Klageren påpeker at «det fremgår av artikkelen at KK er klar over at den intervjuede faren ikke har daglig omsorg, og altså at hovedvekten av bestemmelsesretten på barnets vegne tilligger meg».

Klagebrevet avsluttes som følger: «Jeg ønsker at Pressens Faglige Utvalg vurderer denne klagen med tanke på hvilke varsomhetsregler som bør gjelde for pressen i slike tilfeller, og hvordan KK burde ha opptrådt i dette tilfellet dersom de skulle ha handlet i tråd med god presseskikk. Jeg ber PFU spesielt vurdere Barnelovens pgf. 30 der det står at ‘Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov’ i denne sammenheng, og vurdere hvilken aktsomhetsplikt de mener denne generelt pålegger journalistene, når foreldre vil eksponere sine barn i ulike sammenhenger».

Sekretariatet ba i brev til klageren om mulig å få punkt 2 i klagen nærmere presisert.

Klageren har i sitt svarbrev ingen konkrete, feilaktige opplysninger å vise til. Hun skriver at årsaken til at hun ikke ønsker å gå inn i en dialog, der fakta og fremstilling diskuteres, er at hun ikke vil bidra til en tilspissing av forholdet til barnefaren. «Jeg er på ingen måte interessert i å ‘gå ut med’ hvordan virkeligheten er sett med mine øyne».

I stedet formuleres ønsket om PFUs prinsipielle vurdering i to spørsmål:

1. Bør pressen kontakte den som har daglig omsorg for et mindreårig barn før de setter bilde av det på trykk?

2. Bør pressen være varsom med å gjengi en historie der det er all grunn til å tro at det foreligger konflikt med en part som blir omtalt men ikke forespurt?

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:
Kvinner og Klær s redaktør inviterte pr. brev klageren til en samtale, med henblikk på å finne en minnelig løsning. I invitasjonsbrevet påpekte redaktøren at journalisten som skrev intervjuet med barnefaren hadde handlet i god tro.

Det het videre: «Hun (journalisten) presiserte overfor din eksmann at han både måtte legge frem manus for deg og avklare med deg om det var i orden at vi brakte bildet av barnet. Det lovet han at han skulle gjøre. Ettersom denne saken nå har havnet i PFU, forstår vi at det kan han ikke ha gjort. Hun vurderte om hun selv skulle ta kontakt med deg, men kom til at hun ville stole på hans ord i denne forbindelse. Jeg er selvsagt enig med deg i ditt prinspielle syn på denne saken, men føler at vi likevel har handlet i god tro».

Klageren sier seg i svarbrev til redaktøren glad for å kunne konstatere at Kvinner og Klær er enig i hennes prinsipielle innvendinger. Klageren understreker imidlertid at hun med henvendelsen til PFU ønsker å få fastslått journalistens/mediets ansvar for å innhente samtykke. «Min tidligere samboers ansvar for å informere meg i et slikt tilfelle er selvsagt også åpenbart, men dette er, slik jeg ser det, en sak for seg».

Sekretariatet konstaterte etter brevvekslingen partene imellom at forsøk på å komme til en minnelig ordning ikke førte fram.

TILSVARSRUNDEN:
Kvinner og Klær s redaktør viser i sitt tilsvar til korrespondansen med klageren.

Klageren viser også til brevvekslingen med bladet, men tilføyer at hun mener det ikke er riktig av journalisten/mediet å stole på sin kilde (når det gjaldt å innhente samtykke). «Når det gjelder bruk av bilder av barnet mener jeg det ikke ville vært nok å ‘informere’ meg». «De måtte…ha innhentet mitt samtykke, og latt være å trykke bildene dersom jeg ikke var enig i en slik bruk».

PRESSENS FAGLIGE UTVALGS FLERTALL UTTALER:
I en tema-artikkel om «Weekend-fedre» intervjuet Kvinner og Klær en navngitt «fraskilt» far om pappa-rollen generelt og om hans eget forhold til sin to år gamle sønn. Også sønnen var navngitt, og avbildet sammen med faren.

Barnets mor klager til PFU fordi hun på forhånd ikke ble spurt om samtykke til bruk av bildene, og fordi opplysninger klageren mener barnefaren har gitt om hennes privatliv ikke ble kontrollert.

Klageren ber utvalget på prinsipelt grunnlag svare på om pressen bør kontakte den som har daglig omsorg for en mindreårig innen bilder av barnet kommer på trykk. Dessuten om pressen bør være varsom med å gjengi en historie der det er grunn til å tro at det foreligger konflikt med en part som blir omtalt men ikke forespurt.

Kvinner og Klær sier seg prinsipielt enig i klagerens innvendinger. Bladet hevder å ha handlet i god tro, fordi avtalen var at barnefaren skulle innhente morens samtykke.

Pressens Faglige Utvalg mener det ikke kan være et ubetinget presseetisk krav at begge foreldre må gi samtykke til at bilder av barn publiseres. Det avgjørende vil være i hvilken sammenheng bildene brukes.

Utvalget finner det riktig å trekke et skille mellom identifisering av barn i en åpenbar familietvist eller klart negative situasjoner, og det at den ene av foreldrene viser fram sitt barn i en generell og positiv sammenheng. I tvilstilfeller bør det imidlertid innhentes tillatelse fra den av foreldrene som ikke deltar i reportasjen.

I den påklagede artikkelen er det fokusert på farsrollen generelt. Utvalget kan ikke se at klageren eller barnet er omtalt på en negativ måte, men utvalgets flertall mener likevel at bladet burde ha forvisset seg om at moren hadde gitt sitt samtykke til å bruke bilder av barnet.

Ut fra en samlet vurdering mener flertallet i Pressens Faglige Utvalg at Kvinner og Klær har opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 23. august 1994
Per Edgar Kokkvold,
Johan O. Jensen, Thor Woje,
Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning

PRESSENS FAGLIGE UTVALGS MINDRETALL UTTALER:
Pressens Faglige Utvalgs mindretall slutter seg til flertallets uttalelse, bortsett fra i de to siste avsnittene.

Mindretallet kan ikke se at klageren eller barnet er trukket inn på en måte som gjør det åpenbart at hun burde vært direkte kontaktet av bladet før publiseringen.

Ut fra en samlet vurdering mener mindretallet at Kvinner og Klær ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 23. august 1994
Inger Bentzrud