Miljøstiftelsen Bellona / Frank Hugo Storelv v. adv. Fridtjof Feydt mot Dagbladet
Dagbladet hadde 23.-25. mars 1994 tre nyhetsoppslag om Miljøstiftelsen Bellona, med utgangspunkt i at NRK Dagsrevyen hadde framsatt påstand om at Bellona krevde 500 000 kr. for å ha formidlet en leveranse av spesialavfall. I det første oppslaget (23. mars), med tittel «Bellona varsler injuriesøksmål» , het det at «Bellona avviser fullstendig at dette er sant». «- Dette vil ende med at vi går til søksmål, sier daglig leder Frank-Hugo Storelv i Bellona».
På samme side, under tittelen «Tjener penger som konsulenter» , lød ingresssen: «Bellona-medarbeidere lønnes av industribedrifter de aksjonerer mot. Rune Haaland og Bård Bergfald dannet ifjor Belenos Consult A/S, som selger konsulent-tjenester til industrien».
I teksten til tre-spaltet arkivbilde het det: «Bellona-medarbeiderne Rune Haaland og Bård Bergfald benekter at de skal ha framsatt drapstrusler og krevd provisjon for spesialavfall».
Daglig leder Frank-Hugo Storelv uttalte seg både i hoved- og underartikkel. Han siteres bl.a. med «at Bergfalds og Haalands virksomhet ikke er akseptabel. – Jeg reagerer på at de har tatt et navn som likner på Bellona. Det de holder på med er uheldig, og ikke forenelig med å arbeide i Bellona. Dette skal vi ordne opp i».
Og videre: «Frank-Hugo Storelv sier til Dagbladet at de vil granske påstandene mot Haaland og Bergfald. – Dersom det viser seg at de har utviklet kremmer-instinkter, har de ingen framtid i Bellona. Men jeg tror ikke at det er tilfellet. Påstandene som er blitt framsatt er ødeleggende for tilliten vi i Bellona er avhengig av, sier Storelv».
Dagen etter (24. mars) fulgte Dagbladet opp saken, under hovedtittelen «- Misbrukte sin Bellona-stilling» , og med ingressen: «Ledelsen i miljøstiftelsen Bellona satt i går i sjokk over at to av deres sentrale ansatte har drevet konsulentvirksomhet i et eget firma – et firma som Fredric Hauge og co ikke har visst noe om. – De har misbrukt sin stilling i Bellona, fastslår daglig leder Frank-Hugo Storelv».
Artikkelen var illustrert med tre-spaltet bilde av Storelv og Haaland, som sammen viste fram Dagbladets omtale av saken dagen før. I bildeteksten het det: «Bellona-leder Frank-Hugo Storelv mener Rune Haaland har misbrukt sin stilling. Men begge står fast ved at de vil saksøke Dagsrevyen».
I artikkelen siteres Storelv videre: «- Det er svært ubehagelig å oppdage at de har drevet med en slik konsulentvirksomhet som vi ikke har ant noe om».
Det het dessuten: «Da Dagbladet snakket med ham (Storelv) i går morges, stilte han Haaland og Bergfald overfor følgende ultimatum: Legg ned Belenos Consult, eller slutt i Bellona. Ut på ettermiddagen modererte han seg noe: – De må innstille sin virksomhet til vi har fått undersøkt saken nok».
Om den påståtte kontakten mellom Haaland/Bergfald og direktøren i NOAH Langøya A/S uttaler Storelv: «- Trolig har de to møtt NOAH-lederen i arbeidstid de har fått betalt av Bellona. I tillegg har de satt et navn på sitt firma som likner svært på vårt. Dette er klart misbruk av stillingen, sier Storelv som nå kaller begge på teppet og vil ta saken opp i styret».
Tredje dag (25. mars) bragte Dagbladet ytterligere en nyhetsartikkel, med tittel «Advarer Bellona» , vignetten «Følg saken i Dagbladet» og denne ingressen: «Miljøstiftelsen Bellona får nå en advarende pekefinger fra en av sine viktigste støttespillere: – Dere må være varsomme med å blande denne type inntjening inn i virksomheten, sier administrerende direktør i Eiendomsspar, Christian Ringnes».
Det framgikk videre: «Selv ble han (Ringnes) kontaktet av Bellona-leder Frank Hugo Storelv etter at saken kom for dagens lys. Storelv ville orientere om sitt syn, noe Ringnes satte stor pris på».
KLAGEN:
Adv. Fridtjof Feydt innklager Dagbladet på vegne av Miljøstiftelsen Bellona og dens daglige leder Frank Hugo Storelv. Klagen er knyttet til kontakten mellom Dagbladet og Storelv forut for de påklagede artiklene, de misforståelser klageren mener kom på trykk, og dessuten tilsvarsretten.
Det opplyses at advokaten 24. mars henvendte seg til Dagbladet med påpekning av at «åpenbare misforståelser» var framkommet, og at disse måtte bli rettet opp. «Oppslaget trengte også visse presiseringer for å være i samsvar med det Frank Hugo Storelv hadde gitt uttrykk for». Samtidig ba advokaten Dagbladet om å ta inn et vedlagt innlegg neste dag. Innlegget var da klagen ble avsendt ennå ikke kommet på trykk.
Av innlegget framgikk det bl.a.:
«Miljøstiftelsen Bellona ved daglig leder Frank Hugo Storelv… vil understreke at overskriften i artikkelen «Misbrukte sin stilling» (24. mars), som henspiller på en navngitt person tilknyttet
Bellona, er tatt fullstendig ut av sin sammenheng. Uttalelsen som er benyttet som overskrift, er ment å stamme fra daglig leder i stiftelsen, som uttalte seg om et hypotetisk spørsmål som intervjueren stilte».
Videre i innlegget presiserer advokaten hva Storelv selv hevder å ha uttalt til Dagbladet: «Dersom noen av Bellonas ansatte skulle ha krevd penger / godtgjørelse / provisjon for å formidle avfall… så ville dette være å misbruke sin stilling, og være totalt uakseptabelt».
«Ved avisens oppslag får leseren inntrykk av at Storelv uttaler seg om et konkret faktum, og trekker alvorlige konklusjoner utfra dette. Dermed blir hele inntrykket for den som leser artikkelen, inkludert overskrift, fullstendig feil. Det understrekes videre at min klient ikke på noe tidspunkt har sagt til Dagbladet at Haaland og Bergfald har misbrukt sine stillinger. Dagbladets påstand om at det skal være stilt ultimatum overfor Haaland og Bergfald om nedleggelse av firmaet Belenos Consult A/S stemmer heller ikke».
Og videre i advokatens innlegg: «Min klient opplyser at han uttalte til avisen at verken han eller Frederic Hauge var orientert om at Haaland og Bergfald hadde dannet et aksjeselskap som skulle brukes til å fakturere sine foredrag / rådgivningsinntekter. Min klient uttalte videre at han imidlertid var kjent med at de aktuelle medarbeidere har hatt inntekter fra foredrag / rådgivning».
Til slutt i innlegget het det: «Min klient uttalte til Dagbladet at de aktuelle medarbeidere ville bli bedt om å forklare seg, og at Bellona ville sette alt inn på å komme til bunns i saken for å få en prinsipiell avklaring av Bellonas holdning til foredrag / kurs / rådgivningsvirksomhet, og at almenheten ville bli orientert, når styrets beslutning forelå».
Av selve klagebrevet framgår det forøvrig at Dagbladets journalist glemte igjen sin notisblokk på Bellonas kontor, «slik at han ikke har notater fra samtalen. Dette tyder ikke (på) overdreven «seriøsitet» ved behandlingen av Dagbladets journalistiske materiale», skriver advokaten.
Kopi av omtalte notatblokk er senere oversendt fra klageren som dokumentasjon (sekretariatets anm).
I klagebrevet er det detaljert redegjort for advokatens gjentatte henvendelser (pr. telefax) til Dagbladet dagene etter avisens første oppslag, innen journalisten som skrev artikkel nr. 2 meldte seg pr. telefon. Ifølge advokaten hevdet journalisten å ha sitert hans klienter korrekt, mens advokaten påpekte at hans klient mente det motsatte. Det heter at journalisten lovet å gi beskjed hvis avisen nektet å ta inn innlegget.
Det vises i klagebrevet til nye henvendelser til avisen, pr. telefon og telefax, da det hverken kom beskjed eller innlegget kom på trykk. I telefax til avisen 28. mars påpekte advokaten «at unnlatelse av å trykke tilsvar var i strid med Vær varsom-plakaten». Han ba om omgående svar, men intet hendte.
Siste del av klagebrevet går med til synspunkter på Dabladets arbeidsmetode, målt opp mot Vær varsom-plakatens pkt. 4.1 om kildekritikk og kontroll av opplysninger, og pkt. 4.12 om tilsvarsretten. «Når avisen ikke tilbyr seg å lese opp eller sende det som skal trykkes, må det også primært være avisens ansvar at det som trykkes er korrekt».
Advokaten påpeker til slutt «avisens tilsynelatende fullstendige neglisjering både av å ta inn innlegget og til å svare på om man ville ta inn innlegget. Det synes uforståelig av klagerne at
nettopp Dagbladet som en seriøs avis opptrer på denne måte, og fremviser en takhøyde som synes forbausende lav. Etter min mening vil avisen ikke ha ødelagt sin egen troverdighet ved å ta inn et forholdsvis kortfattet innlegg der Frank Hugo Storelvs syn kommer frem. Avisen kunne i en eller annen nøytral form gjerne gitt uttrykk for at journalisten på sin side mente at han hadde oppfattet Storelv korrekt».
TILSVARSRUNDEN:
Avisen fastholder i sitt tilsvar at Dagbladets medarbeider har gjengitt Storelv korrekt.
Nyhetsredaktør Halvor Elvik skriver:
«Advokat Feydts insinuasjoner om at vår medarbeider ikke har hatt notater å forholde seg til er vel hva man kan forvente når klagere i økende utstrekning bruker advokatbistand i PFU-behandlingen. Denne delen av klagen, i likhet med det lange, omstridte innlegget fra adv. Feydt, synes snarere å ha til formål å skjule at Frank Hugo Storelv har uttalt seg skarpere enn han siden ønsker å stå ved. I klassisk advokat-stil setter da den innleide advokat Feydt i gang sitt forsøk på å diskreditere journalisten».
«Advokat Feydt har selvsagt ikke noen førstehånds kunnskap om hva som ble sagt i de ulike intervjuene. Han var ikke der. Han er leid inn av Bellona i etterkant og hans saksframstilling må vurderes mot den bakgrunn».
Tilsvaret refererer videre til redegjørelse fra journalisten, som «har førstehånds kunnskap om hva som foregikk i intervjuene». Det anføres i redegjørelsen at klagerens påstand om at Bellona-lederen «bare svarte på et generelt grunnlag» ikke stemmer:
«Spørsmålet mitt til ham… var omtrent slik: ‘Dine to medarbeidere har brukt et navn som likner svært på Bellona-navnet. Er ikke dette misbruk av Bellona-navnet?’. Dette svarte han (Storelv) først benektende på. Jeg spurte derfor om de hadde misbrukt sin STILLING i miljøstiftelsen ved å ta et slikt navn. Dette sa han seg enig i. I hovedartikkelen… står dette presisert: ‘I tillegg har de satt et navn på sitt firma som likner svært på vårt. Dette er klart misbruk av stillingen (…)'».
Tilsvaret tar også opp spørsmålet som gjaldt Bellona-lederens ultimatum til de to ansatte. Det heter i journalistens redegjørelse:
«Mitt spørsmål til Frank Hugo Storelv (var): ‘Hva vil din reaksjon nå bli etter at dette er kommet for dagen’, hvorpå han kom med nettopp dette ultimatumet. Da jeg seinere på ettermiddagen oppsøkte ham på kontoret, modererte han seg ved å si at de skulle legge ned virksomheten inntil forholdene var undersøkt, noe som står i artikkelen».
Nyhetsredaktør Elvik skriver om tilsvarsretten:
«Det er selvsagt vesentlig for hvilken tilsvarsrett adv. Feydt kan påberope seg etter at han trer inn på scenen, om Bellonas representanter er intervjuet og skikkelig gjengitt i artikkelen. Advokatens tilsvarsrett omfatter ingen rett til automatisk å få på trykk et innlegg med vidtgående og gale påstander om Dagbladets medarbeider og avisens framstilling av saken».
Nyhetsredaktøren understreker at «Dagbladets holdning… er at Bellonas talsmenn var gjengitt slik de uttalte seg, og framstilt korrekt i sammenhengen. Det var… ingen foranledning til videre polemikk i saken. Advokatbistand eller ikke. Det er forøvrig verd å merke seg at de ellers svært
så profesjonelle intervjuobjektene, helt og holdent overlater kontaktvirksomheten mot avisen til sin advokat».
Og videre: «Tilsvarsretten generelt er ellers ment å ivareta angrepne parters rett til å komme til orde». Redaktøren ser ikke Storelv/Bellona som angrepet part, men «ble intervjuet for å få fastslått hvordan miljøstiftelsen hadde tenkt å rydde opp». Avisen anfører forøvrig at de intervjuede ikke tok forbehold om å få seg forelagt uttalelsene.
Det opplyses også at avisen gjorde et forsøk på telefonisk å få gitt advokaten beskjed vedrørende tilsvaret. «Dagbladet kan gjerne beklage at dette ikke ble fulgt opp… men det endrer ikke faktumet i saken».
Klageren (adv. Feydt) anser avisens tilsvar «gjennomsyret av at Dagbladets redaktør ikke liker at advokater blir koblet inn i denne type klagebehandling. Jeg tar til etterretning at jeg benytter ‘insinuasjoner’, at jeg er ordrik og at jeg opptrer i ‘klassisk advokat-stil'». Mitt fag og min bakgrunn kan jeg dessverre gjøre lite ved».
Advokaten «tar også til etterretning at Dagbladet hevder at jeg forsøker ‘å skjule’ at Frank Hugo Storelv har uttalt seg skarpere enn han siden ønsker å stå ved. Med slike vektige ‘argumenter’ – udokumenterte selvsagt – injurierer Dagbladet friskt, hvilket jeg tåler godt».
Tilsvaret viser til den tidligere omtalte notatblokken, som journalisten glemte igjen på Bellonas kontor. Advokaten mener dette taler for at hans «eventuelle insinuasjoner peker på et korrekt forhold», dvs. at journalisten ikke kan ha hatt notater fra samtalen.
Og klageren fortsetter: «Men slik går det kanskje når man benytter ‘innleid advokat’ i klagebehandlingen. Redaktør Elviks voldsomme utbrudd her slår temmelig sterkt tilbake på ham selv».
«Forøvrig har jeg merket meg Dagbladets uttalelse… der det hevdes at Frank Hugo Storelv / Bellona ikke var noen angrepen part. Etter min mening er dette en usedvanlig formalistisk anførsel, som knapt noen ‘innleid advokat’ ville ha påberopt seg». Slik klageren ser det «kan det ikke være tvil om, når man leser denne artikkel i sammenheng med øvrige oppslag, bruk av overskrifter, bildebruk osv., at også Bellona er ‘en angrepen part'».
Avisen s nyhetsredaktør sier seg i sine siste kommentarer «enig med adv. Feydt når han påpeker vel polemisk ordbruk i et innledende avsnitt av Dagbladets første tilsvar».
«Forklaringen er overraskelsen ved å møte Frank Hugo Storelv med advokat i en klagesak for PFU. Vår kontakt med Storelv og Bellona har tidligere vært omfattende, til gjensidig nytte, og alltid helt direkte, uten mellommenn. Storelv og Bellona er blant vår tids mest profesjonelle mediebrukere. På mange måter er det vel slik at selve Bellonas forretningsidé er en aktiv bruk av mediene».
Nyhetsredaktøren mener «dette forøvrig (er) en underlig sak på flere andre måter».
Han skriver: «Den opprinnelige saken, temaet for reportasjen, gjaldt en inntil da ukjent konsulentvirksomhet som ble drevet av to av Bellonas frontfigurer. Det spesielle med konsulentvirksomheten var at den tilsynelatende foregikk på det område der Bellona er aksjonist og
pådriver. De nye opplysningene kunne tyde på at konsulentvirksomheten ville ha direkte nytte av at Bellonas aksjoner nådde fram. Dette er oppsiktsvekkende nytt i seg selv. Det ble ytterligere interessant da Bellona-ledelsens uttalelser gikk ut på at man der ikke kjente til konsulentvirksomheten».
Og videre: «Slik denne saken framtrer, er det ikke Bellona som får det kritiske søkelys rettet mot seg, men medarbeiderne som eventuelt drev konsulentvirksomhet uten Bellonas viten og slik som opprinnelig beskrevet. Utviklingen i Storelvs uttalelser, fra å være kategoriske, til mer omtrentlige, slik han også framstår på trykk, øker interessen for hva som egentlig er skjedd og for hvor mye som var kjent for hele eller deler av Bellonas ledelse. Det øker forsåvidt interessen at Storelv og Bellona opptrer med advokat i denne situasjonen».
Dagbladet sammenfatter sitt syn på klagesaken i fem punkter (redigert av sekretariatet):
1. Storelv er intervjuet flere ganger av samme journalist, som har god oversikt over hva Storelv har uttalt, og nyansene i uttalelsene. Det framgår at det var «mildeste» versjon som var sitert i artikkelen.
2. Alle berørte parter er hørt og har fått komme til orde. Det er ikke inngått, og derfor heller ikke brutt, noen avtaler om gjennomlesning eller ytterligere kontakt før trykking.
3. Om advokatens tilsvar: Et lengre, polemisk innlegg med ukorrekte påstander om avisens journalist, bygget på at denne ikke har utført sitt oppdrag skikkelig. For Dagbladet er det ikke selvsagt at adv. Feydt overtar alle Storelvs rettigheter om han leies inn som mellommann. Dagbladet fant ikke, og finner fortsatt ikke, grunn til trykke advokatens innlegg.
4. Adv. Feydt burde fått beskjed om dette, og her kan Dagbladet kritiseres. Men det representerer ikke brudd på god presseskikk, slik den skal framstå i trykt skrift.
5. Om den gjenglemte notatblokken (ifølge redegjørelse fra journalisten): Nesten intet fra samtalen notert på blokken ble brukt i avisen, kun 3-4 linjer.
Generelt setter Dagbladet Bellona i kategorien klagere «som bør tåle sterk pågang fra de samme medier som organisasjonen forsøker å bruke aktivt i sin virksomhet». «Den pågang som adv. Feydt påklager… vil ikke jeg kategorisere som ‘sterk'», skriver nyhetsredaktøren.
Forøvrig mener redaktøren at adv. Feydt helt har misforstått avisens første tilsvar når advokaten finner det «gjennomsyret av at Dagbladets redaktør ikke liker at advokater blir koblet inn i denne type klagebehandling».
Redaktør Elvik skriver:
«Jeg ber Pressens Faglige Utvalg gi et signal om sin holdning til denne endring i klagebehand-lingen for PFU. Det står helt klart i regelverket for PFU at det er den eller de berørte personer selv som skal framføre klage for utvalget. Tidligere har utvalget hatt en egen behandling av hvorvidt en klage skal tillates fremmet når en annen enn omtalte eller berørte mennesker selv framfører den».
Redaktøren hevder at advokater, som profesjonelle representanter for klagere, hittil har vært et helt uvanlig innslag i klagebehandlingen.
«Utvalget bør derfor si noe om hvordan det i framtiden har tenkt å forholde seg til at klagere engasjerer profesjonelle representanter til å føre fram sine klager for utvalget. Utvalget bør i denne forbindelse gi noen signaler om det vurderer dette som endring i forhold til regelverket og tidligere praksis. Det bør si noe om dette påvirker utvalgets vurdering av skillet mellom presse-etikk og presse-jus. Og utvalget bør ha en mening om denne mer domstolliknende praksis bør få konse-kvenser for avisenes behandling av PFU-saker».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Advokaten klager på vegne av Miljøstiftelsen Bellona og dens daglige leder, som mener seg feilsitert og misforstått da Dagbladet omtalte at to medarbeidere i stiftelsen hadde drevet privat konsulentfirma med formidling av spesialavfall.
På vegne av Bellona-lederen sendte advokaten et innlegg til avisen, der de påståtte feilsitater og misforståelser ble påvist. Dagbladet har ikke publisert innlegget. Etter purringer ble det heller ikke gitt beskjed tilbake til advokaten, slik det var lovet. I klagen vises det til tilsvarsretten og brudd på god presseskikk.
Dagbladet fastholder at avisen siterte Bellona-lederen korrekt, og mener han heller ikke var angrepet slik at tilsvarsrett skulle utløses. Avisen argumenterer også imot at advokaten som «mellommann» automatisk skulle ha tilsvarsrett på vegne av sin klient. Dagbladet medgir imidlertid at det kan ansees som kritikkverdig at advokaten ikke fikk beskjed om at hans innlegg ikke ville bli publisert.
Pressens Faglige Utvalg vil påpeke at det etter entydig og langvarig praksis står klageren fritt å la seg representere ved advokat eller annen person med fullmakt, både overfor utvalget og i tilsvar i publikasjoner.
Ut fra de foreliggende opplysninger har Pressens Faglige Utvalg ikke grunnlag for å ta stilling til den daglige lederens anførsel om at han er feilsitert. Utvalget kan heller ikke ta stilling til hvem av partene som gir en riktig framstilling av hva som ble sagt i intervju-situasjonene.
Utvalget har tidligere fastlått at intervjuobjekter som mener seg uriktig gjengitt har krav på å få komme til orde. Avisen ville i alle tilfelle hatt anledning til å fastholde sin versjon av hva som var uttalt. Hvis Dagbladet mente klagerens innlegg var av en slik art at det måtte avvises, skulle klageren ha fått beskjed om avisens innvendinger.
Dagbladet har brutt god presseskikk.
Oslo, 23. august 1994
Per Egdar Kokkvold,
Johan O. Jensen, Thor Woje,
Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning
(Inger Bentzrud fratrådte under behandlingen, idet hun er ansatt i Dagbladet).