Per Røen mot Stavanger Aftenblad

PFU-sak 94-034


SAMMENDRAG:
Stavanger Aftenblad publiserte 21. februar 1994 en artikkel om strid knyttet til ansettelsen i en stilling som helse- og sosialsjef i Stavanger-distriktet. Artikkelen har overskriften «Høyre tilbakeviser påstander om å ha svartelistet Hanasand», og Stavanger Aftenblad lanserer fire mulige teorier om hvorfor pasientombud Per Hanasand ikke fikk stillingen. Det heter blant annet: «Den ene går på at assisterende fylkesrådmann Per Røen har lite til overs for sin underordnede pasientombud Hanasand etter at de to har hatt noen harde kamper. Røen er gift med Aps førstedame i Stavanger, Britt Røen».

KLAGEN:
Assisterende fylkesrådmann Per Røen mener Stavanger Aftenblad insinuerer at klageren har brukt sin kone i et politisk spill for å påvirke beslutningsprosessen, og at avisen dermed insinuerer at klageren og hans kone blander kortene.

Klageren peker på at insinuasjonen om integritetsbrudd er alvorlig for begge ektefellene, og han hevder at avisens spekulasjon er uten grunnlag i virkeligheten.

Klageren anfører at det aldri har vært «noen som helst form for uoverenstemmelse» mellom ham og Hanasand, og viser til at pasientombudet bekrefter dette. I følge klageren har Stavanger Aftenblad ikkke vært i kontakt med ham, og han mener avisen har formidlet slarv på grunnlag av dårlig journalistisk arbeid.

BEKLAGELSEN:
Etter å ha mottatt kopi av klagerens brev til PFU, publiserte Stavanger Aftenblad en beklagelse i form av en enspalters notis under overskriften «Pasientombudet». Avisen gjengir hva den skrev
om klageren, og skriver: «Disse formuleringene kan oppfattes som en insinuasjon om at Per Røen har brukt sin kone i et politisk spill for å påvirke beslutningsprosessen i Stavanger kommune, at de to blander kortene. Dette har avisen ikke noe grunnlag for å hevde. Aftenbladet beklager.»

Klageren har pr. telefon gitt beskjed om at beklagelsen ikke endrer grunnlaget for klagen, og han ber PFU uttale seg om den innklagede artikkelen.

TILSVARSRUNDEN:
Stavanger Aftenblad erkjenner at avisen har begått et overtramp, og viser til at avisen derfor har koimmet med en beklagelse. Beklagelsen ble publisert etter at avisen hadde mottatt kopi av klagen til PFU, og etter at avisen forgjeves hadde forsøkt å komme i kontakt med klageren. Klageren var bortreist, og avisen mente det var riktig å publisere beklagelsen raskt, fremfor å vente til ordlyden kunne forelegges klageren. Stavanger Aftenblad ser i ettertid at beklagelsens «tittel og innledning kunne ha vært mer presis, men vi mener likevel at innholdet representerer en klar beklagelse av vårt overtramp.»

På bakrunn av sekretariatets brev tok Stavanger Aftenblad kontakt med klageren, og det ble holdt et møte mellom partene. Klageren ga da uttrykk for at han var misfornøyd med beklagelsens form og innhold. Aftenbladets sjefredaktør uttrykte avisens uforbeholdne beklagelse, men på ett punkt oppsto det uenighet mellom avisen og klageren. I følge Stavanger Aftenblad mener klageren at formuleringen «de to har hatt noen harde kamper» som uttrykk for at han som assisterende fylkesrådmann ikke lojalt har fulgt opp de politiske vedtak som er gjort om pasientombudets stilling i forhold til fylkeskommunens administrasjon. Stavanger Aftenblad mener på sin side at det ikke ligger noe negativt i formuleringen, og anfører at det er en vanlig og akseptert beskrivelse av saklig uenighet.

Klageren mener Stavanger Aftenblad ikke har beklaget artikkelen på en skikkelig måte. Han viser til at pasientombudet skal ha en fri stilling, og ikke er undergitt fylkesrådmannens instruksjonsmyndighet. Dersom det hadde vært «harde kamper» mellom klageren og pasientombudet, ville dette etter klagerens syn ha betydd at han ville ha ønsket å påvirke ombudets arbeid. Klageren mener at dette innebærer en påstand om at han ikke lojalt har fulgt opp vedtak fattet av fylkeskommunens politikere.

I følge klageren benektet ikke avisens representanter dette i møtet, men de skal ha svart at «slike ting som dette ville ikke vanlige mennesker forstå». Klageren mener avisen har en klar forpliktelse til å dokumenetre når de «harde kamper» skal ha funnet sted, og hva den saklige uengheten skal bestå i. Dersom utsagnet blir stående, vil det i følge klageren kunne ødelegge hans fremtidige yrkeskarriere og hans omdømme.

Klageren mener avisen opprettholder følgende, som han krever den må dementere:

«1. Per Hanasand og jeg skal ha hatt så «harde kamper» at
2. jeg har så «lite til overs for» Per Hanasand at
3. jeg ville ødelegge hans fremtidige yrkeskarriere.»

Om beklagelsen bemerker klageren ellers at den kom fem dager etter artikkelen og to dager etter at avisen mottok kopi av brevet til PFU. Klageren mener at avisen ikke ville ha publisert noe beklagelse dersom han ikke hadde henvendt seg til PFU. Han peker også på at det i beklagelsen vises til «en reportasje om pasientombudet», og bemerker at det ikke dreide seg om en reportasje om pasientombudet, men en artikkel om ansettelsen av helse- og sosialsjef.

Som vedlegg har klageren sendt kopi av sakspapirer som omtaler pasientombudets formelle posisjon.

Stavanger Aftenblad har muntlig gitt beskjed om at avisen ikke har mer å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren mener Stavanger Aftenblad har brutt god presseskikk i en artikkel om uenighet knyttet til ansettelsen i en stilling som helse- og sosialsjef i Stavanger-distriktet. I artikkelen drøfter avisen hvorfor fylkeskommunens pasientombud ikke fikk stillingen. En av teoriene som lanserers er at dette kan ha sammenheng med at assisterende fylkesrådmann skal ha lite til overs for pasientombudet, etter at de to skal ha hatt «noen harde kamper». Det opplyses at den assisterende fylkesrådmannen er gift med en sentral arbeiderparti-politiker i kommunen. Avisen har publisert en beklagelse, men klageren mener beklagelsen ikke går langt nok.

Stavanger Aftenblad vedgår at artikkelen er et overtramp, men mener avisen senere har publisert en tilfredsstillende beklagelse.

Pressens Faglige Utvalg viser til at avisen ikke har beklaget utsagnet om at klageren og pasient-ombudet skal ha hatt «noen harde kamper». Utvalget kan ikke avgjøre om karakteristikken er riktig. Det er uklart hva som ligger i formuleringen, og utvalget kan ikke se at dette innebærer noen påstand om at klageren har vært illojal mot politikernes vedtak.

Utvalget mener at Stavanger Aftenblad på en akseptabel måte har beklaget det som kan oppfattes som en insinuasjon om at klageren har brukt sin kone i et politisk spill for å påvirke beslutningsprosessen i Stavanger kommune.

Selv om Stavanger Aftenblad har publisert en beklagelse, mener utvalget at de udokumenterte beskyldningene i den opprinnelige artikkelen er i strid med god presseskikk.

Oslo, 21. april 1994
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen