Skolesjef Jarl Johansen mot Østlandets Blad

PFU-sak 94-020


PFU-SAK NR.: 94-020 PFU-SAK NR.: 94-020
KLAGER: Skolesjef Jarl Johansen
ADRESSE: Ski kommune, pb. 10, 1401 Ski
PUBLIKASJON: Østlandets Blad
PUBLISERINGSDATO: 17.12.93, 21.12.93,
STOFFOMRÅDE: Forvaltning, politikk, skole/forvaltning
SJANGER: Nyhetsartikkel
STIKKORD: Faktiske feil, korreksjon, kildekritikk, saklighet
REGISTRERT: 01.02.94
BEHANDLET I SEKR: 01.02.94; tilsvarsrunden innledet
BEHANDLES I PFU: 21.04.94
FERDIGBEHANDLET: 21.04.94
BEHANDLINGSTID: 79 dager
KLAGEGRUPPE: Privatperson
PFU-KONKLUSJON: Ikke brudd på god presseskikk
HENVISNING VVPL.:
RETTSBEHANDLING:
OMTALE/ANONYM.:
MERKNADER:

SAMMENDRAG
Østlandets Blad skrev 15. desember 1993 at Ski kommunestyre med 28 mot 13 stemmer hadde vedtatt å legge ned Dagbo skole for psykisk utviklingshemmede. 16. desember ble saken fulgt opp med en helsides artikkel med reaksjoner på vedtaket. Disse artiklene er ikke påklaget.

Østlandets Blad hadde 17. desember 1993 et førstesideoppslag med overskriften «Storm mot skolesjefen». Teksten lyder: «Skolesjef Jarl Johansen (bildet) i Ski må tåle massiv kritikk fra flere hold for sin håndtering av Dagbo-saken. -En lunken holdning fra de andre Follo-kommunene førte til nedleggelse av Dagbo skole, hevder Jarl Johansen. -Vi har aldri blitt spurt, og vil at Dagbo skole skal opprettholdes, sier skolesjefene i Oppegård og Vestby.»

Inne i avisen var det en reportasje over nesten to sider under sidevignetten «Dagbo-saken» med et intervju med klageren under tittelen » -Ikke mitt ansvar». Ingressen lyder: «-En lunken holdning fra de andre Follo-kommunene førte til nedleggelse. Etter mitt skjønn gjorde jeg det jeg kunne.»

I teksten heter det videre: «Skolesjef Jarl Johansen er på offensiven etter den harde kritikken fra politisk hold. Ellen Bjørdal Nylenna (KrF) sa i klartekst at skolesjefen ikke hadde gjort enn god nok jobb. -Det er ikke riktig når Bjørdal Nylenna hevder det ikke var gjort formelle henvendelser. I dag har jeg gått gjennom mitt arkiv og funnet flere brev som er sendt kommunene om saken, sier Johansen. -Mener du at du har gjort det du kunne? -Ja, jeg har gått den riktige tjenestevei, fra skolesjef til skolesjef. Da forventer jeg at de bringer saken videre i sine systemer.»

Et stykke ut i artikkelen heter det dessuten: «Han tar på ingen måte kritikken fra politisk hold til etterretning.»

Under overskriften «Lappen: -Ikke kritikk» skriver avisen: «-Det holder ikke å «lodde» stemningen blant brukerkommunene, tordnet Reidun Lappen (Ap) fra talerstolen. Nå sier hun til ØB at dette ikke var kritikk. ØB traff skolestyrets leder hos skolesjefen i går. Det var en knapp politiker som sa følgende til ØB: -Skolesjefen har gjort det han har kunnet i sine forum. De andre skolesjefene måtte sørge for at saken kom videre. -Det ble reist klar kritikk mot skolesjefen for håndtering av saken. Kommentar? -Det ble ikke reist kritikk. -Dere var flere som sa at det ikke holdt å «lodde» stemningen. Er ikke det kritikk? -Vel, han har iallfall gjort sitt, svarte Lappen før hun hastet avgårde.»

«-Vi er ikke blitt spurt» , lyder overskriften på en artikkel hvor Østlandets Blad har intervjuet skolesjefene i to av nabokommunene. De to skolesjefene uttaler at de gjerne vil at skolen skal opprettholdes, men at de ikke har fått konkrete forespørsler som kunne behandles formelt.

I rammesaken «Dette er saken» skriver avisen at «flere politikere rettet sterk kritikk til skolesjef Jarl Johansen for ikke å ha rettet formelle henvendelser til brukerkommunene» under kommunestyrets behandling av saken.

21. desember 1994 publiserte avisen tre innlegg fra ordføreren og politikerne Ellen Bjørdal Nylenna og Reidun Lappen. Nylenna skriver at hennes kritikk i kommunestyret var rettet mot det vedtaket flertallet var i ferd med å vedta, slik at avisen har misforstått når kritikken ble rettet mot skolesjefen. Lappen skriver også at hennes kritiske uttalelse ikke var rettet mot skolesjefen, men mot «den/de som har ansvaret for at saker som blir lagt frem i kommunestyret er forsvarlig behandlet». Ordføreren skriver for sin del at klageren har gått inn for fortsatt drift av skolen, og at «Det er derfor helt galt å plassere utfallet av behandlingen av Dagbo-sjefen hos skolesjefen».

5. januar 1994 publiserte avisen et tilsvar fra klageren. Klageren skriver at han er utsatt for personforfølgelse fordi det ikke dreier seg om storm mot skolesjefen, men om en avis som har manglet evne og/eller vilje til å sette seg inn i saken. Han viser blant annet til at tre politikere har skrevet at skolesjefen har gjort jobben sin og at det ikke er reist kritikk mot ham.

14. januar 1994 skrev Østlandets Blad på nytt om skolens fremtid. Et stykke ut i teksten heter det: «Fra flere hold ble det reist kritikk mot skolesjefen i Skis behandling av saken. Andre Follo-kommuner mente de ikke hadde fått en formell henvendelse i saken.»

17. februar 1994 (etter at klagen ble sendt PFU) publiserte avisen en beklagelse under overskriften «ØB beklager». Der heter det blant annet: «Etter en intern gjennomgang av ØBs dekning av saken finner vi det riktig å beklage den sterke fokusering av skolesjef Jarl Johansen. Det ble fremsatt kritikk mot den kommunale saksbehandlingen både av politikere i Ski og etatledere i nabokommuner. Men fordi vi ikke var tilstrekkelig kritiske i vårt kildearbeid, ble vår fokus rettet mot feil person.»

KLAGEN
Skolesjefen i Ski kommune mener Østlandets Blad har kritisert ham uten grunn. Klageren anfører at Østlandets Blad ville ha oppdaget at det ikke var grunnlag for kritikk dersom journalisten hadde lest saksframlegget til kommunestyrets møte 15. desember 1993.

I følge klageren er det ingen andre enn Østlandets Blad som har reist kritikk mot skolesjefen i denne saken. Han viser til at ordføreren, lederen for skolestyret og ytterligere en politiker har skrevet innlegg hvor de avviser at skolesjefen er kritisert.

Klageren opplyser at han flere ganger har henvendt seg til Østlandets Blad med krav om beklagelse, uten å oppnå dette. Tvert om gjentok avisen 14. januar 1994 påstanden om at det er reist kritikk mot ham.

Klageren anfører at det må stilles det krav til en avis at den setter seg ordentlig inn i en sak før store overskrifter benyttes, og han fremholder at Østlandets Blad skylder ham en beklagelse på godt synlig sted i avisen.

Som dokumentasjon vedlegger klageren kopi av kommunens saksdokumenter, samt kopi av korrespondansen med Østlandets Blad. Han vedlegger også kopi av en telefax han har sendt skolesjefene i seks nabokommuner, på bakgrunn av journalistens henvendelse til flere av disse. Der heter det:

«Østlandets Blad har åpenbart lagt opp en strategi hvor det ønskes at våre gode naboer skal kritisere Ski for dårlig saksbehandling i Dagbo-saken. Til orientering: Det er slett ingen politiker-kritikk av skolesjefen i Ski (selv om ØB prøver å skape dette inntrykket). Jeg har hele tiden hevdet at Follo-kommunene har fått informasjon og anmodninger, men ingen krav om langsiktige kontrakter. I saksframlegget om Dagbo skole i kommunestyret 15. 12.93 synliggjøres med all ønskelig tydelighet at jeg(og flertallet i skolestyret) ønsker at brukerkommunene burde få muligheter til å inngå treårskontrakter – før man tok endelig stilling til nedleggelse av Dagbo skole.»

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING
Klageren har hatt det han omtaler som «et konstruktivt møte med ny ansvarlig redaktør i ØB», og har mottatt et forslag til beklagelse. Klageren mener imidlertid avisen fortsatt «skarpstiller for ensidig på saksbehandlings-kvaliteten». Selv om kritikken rettes bort fra klageren, finner han derfor ikke å kunne akseptere beklagelsen, og han ber PFU behandle
klagen.

Skolesjefen anfører at saken dreier seg om at det politiske flertallet valgte å legge ned skolen uten en nærmere kartlegging. Han siterer i den forbindelse følgende fra kommunestyrerepresentanten Ella Nylennas innlegg i avisen: «Mine kritiske holdninger i kommunestyret var rettet mot det vedtaket flertallet var i ferd med å fatte, og som jeg mener tiden ikke var moden for.»

TILSVARSRUNDEN
Østlandets Blad viser til at avisen ikke har kommet til en minnelig ordning med klageren, men har likevel valgt å beklage at avisen ikke gjorde en god nok jobb. Ansvarlig redaktør Marit Haukom anfører imidlertid at Østlandets Blad ikke har brutt normene for god presseskikk.

Østlandets Blad viser til at avisen i flere år har fulgt problematikken rundt HVPU-reformen. Nedleggelsen av Dagbo skole er et resultat av reformen, og avisen mener det er viktig å fokusere på de administrative forberedelser til møtet når ordfører og skolestyrets leder fremsetter kritikk.

Redaktøren viser til at det i ettertid er ulike oppfatninger av hvor konsist kritikken ble formulert i
forhold til hvilke instanser i kommunen. Østlandets Blad fastholder imidlertid at avisen under kommunestyrets møte oppfattet at de kritiske bemerkningene var knyttet til skolesjefens funksjon.

Østlandets Blad erkjenner at også ordføreren og rådmannen burde ha fått anledning til å kommentere kritikken, og at disse burde ha blitt spurt om hvorfor de ikke påtok seg sin del av ansvaret under kommunestyrets møte. Dette er årsaken til at beklagelsen er publisert. Avisen vil imidlertid ikke akseptere skolesjefens anførsel om at avisen skarpstiller for mye på kommunens saksbehandlingskvalitet.

Marit Haukom viser til at kritikken mot skolesjefen ble referert samtidig som han fikk anledning til å svare på de kritiske bemerkningene. Avisen peker på at ordføreren og representanten Lappen også ble kontaktet og gitt anledning til å utdype sine utsagn fra kommunestyret i den samme reportasjen. Avisen tok videre kontakt med nabokommunene for å la dem redegjøre for sitt syn. Etter en samlet vurdering fant avisen grunn til å fastslå at det stormet mot skolesjefen.

Oppslaget 17. desember fikk et etterspill i den forstand at politikerne i senere innlegg tonet ned kritikken mot skolesjefens rolle i saksbehandlingen. Østlandets Blad avviste skolesjefens forslag til beklagelse fordi avisen mente det ikke var grunnlag for en slik ordlyd, men klageren ble invitert til å gi uttrykk for sitt syn på saken i form av et tilsvar

Klageren gjentar at han ikke aksepterer avisens beklagelse. Som vedlegg sender han et kopi av et brev betegnet leserinnlegg til Østlandets Blad. Skolesjefen i Vestby ber her om spalteplass for blant annet å presisere at han aldri har kritisert måten skolesjefen i Ski har behandlet saken på. Han opplyser at han har gitt uttrykk for dette overfor skolesjef, rådmann og ordfører i Ski, og tilføyer: «Det som virkelig gjør meg betenkt, er ØB’s vinkling og vridde gjengivelse av det som virkelig er sagt – så langt jeg kjenner saken.»

Østlandets Blad har muntlig meldt fra om at avisen ikke har ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER
Skolesjefen i Ski kommune mener Østlandets Blad har brutt god presseskikk i avisens omtale av nedleggelsen av Dagbo skole. I følge den innklagede reportasjen har flere politikere fremsatt kritikk mot skolesjefens saksbehandling. Klageren mener dette er galt, og viser til at politikerne i avisinnlegg har opplyst at det var andre enn skolesjefen kritikken var rettet mot. Avisen har senere beklaget at saken ikke ble undersøkt godt nok, men skolesjefen mener beklagelsen ikke er tilfredsstillende.

Østlandets Blad mener avisen ikke har oppfylt sitt eget krav til kildekritikk, men anfører at det likevel ikke dreier seg om brudd på god presseskikk. Avisen peker på at journalisten som var i kommunestyret oppfattet kritikken som rettet mot skolesjefen. Skolesjefen fikk anledning til å imøtegå kritikken samtidig som den ble referert i avisen, og Østlandets Blad anfører også at avisen samtidig gjenga utfyllende kommentarer fra skolestyrets leder. Det anføres også at avisen har publisert innlegg fra politikerne, hvor disse opplyser at kritikken var rettet mot det politiske flertallet og mot «den/de som har ansvaret for at saker som blir lagt frem i kommunestyret er forsvarlig behandlet».

Det er på det rene at det i det aktuelle kommunestyremøtet ble fremsatt kritikk mot kommunens saksbehandling. Det er også klart at det har vært en debatt om kontakten i saken mellom Ski og nabokommunene. Østlandets Blads journalist oppfattet at kritikken rammet skolesjefen, og Pressens Faglige Utvalg mener det var naturlig av avisen å omtale dette. Utvalget har ikke grunnlag for å ta stilling til graden av misforståelse og hvorvidt journalisten eventuelt kan klandres for å ha misforstått. Etter utvalgets oppfatning kunne det ikke være noe presseetisk krav at journalisten skulle gå inn i sakens dokumenter for selv å vurdere om han mente det var korrekt av politikerne å kritisere skolesjefen.

Samtidig med at kritikken mot skolesjefen ble formidlet, lot avisen ham slippe til med en imøtegåelse. Østlandets Blad innhentet også en utfyllende kommentar fra skolestyrets leder, og har etter utvalgets syn oppfylt de pressetiske krav til samtidig imøtegåelse.

Avisen har sluppet politikerne til med deres redegjørelse for hvem de mener å ha kritisert, og skolesjefen har også i tråd med god presseskikk kommet til orde med et innlegg. Avisens lesere er dermed gjort kjent med deres syn på saken.

Østlandets Blad har beklaget at avisen fokuserte så sterkt på skolesjefens rolle, men fastholder
at det ble reist kritikk mot kommunens saksbehandling. På bakgrunn av at skolestyrets leder i et eget leserinnlegg bekrefter at hun har fremsatt kritikk mot den eller de som hadde ansvar for å forberede saken for kommunestyret, kan utvalget ikke se at det er grunnlag for klagerens anførsel om at beklagelsen fokuserer for ensidig på kvaliteten på saksbehandlingen.

Pressens Faglige Utvalg konkluderer etter en samlet vurdering med at Østlandets Blad ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 21. april 1994
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen