A/S Sea Team p.v.a John Fredriksen m.fl. mot Dagens Næringsliv

PFU-sak 94-019


PFU-SAK NR.: 94-019 PFU-SAK NR.: 94-019
KLAGER: A/S Sea Team p.v.a John Fredriksen m.fl.
ADRESSE: Pb. 1261 Vika, 0111 Oslo
TELEFON/FAX: 22 83 86 86 (tlf.) 22 83 86 60 (fax)
PUBLIKASJON: Dagens Næringsliv
PUBLISERINGSDATO: 14.01.94
STOFFOMRÅDE: Næringsliv
SJANGER: Nyhetsartikkel
STIKKORD: Kildekritikk, faktiske feil, korreksjon, samtidig imøtegåelse
REGISTRERT: 28.01.94
BEHANDLET I SEKR: 31.01.94, tilsvarsrunden innledet
BEHANDLES I PFU: 21.04.94
FERDIGBEHANDLET: 21.04.94
BEHANDLINGSTID: 83 dager
KLAGEGRUPPE: Bedrift (rederi)
PFU-KONKLUSJON: Ikke brudd på god presseskikk
HENVISNING VVPL.:
RETTSBEHANDLING:
OMTALE/ANONYM.:
MERKNADER:

SAMMENDRAG
Dagens Næringsliv publiserte 14. januar 1994 et førstesideoppslag med tittelen «Fredriksens milliard-tabbe». Teksten lyder: «Kypros-rederen John Fredriksen har tapt rundt 825 kroner på en fatal bom i tankmarkedet. Den myteomspundne rederen kjøpte åtte tankskip før markedet falt sammen. For å slippe å ta i mot det siste skipet, måtte han punge ut med 150 millioner kroner.»

Oppslaget er utstyrt med et bilde av Fredriksen, med følgende bildetekst: «TAPER: John Fredriksen tapte over 200 millioner kroner bare på fallet i yen-kursen på den siste skipshandelen.»
Inne i avisen var det samme dag en artikkel med tittelen «Megatap for Fredriksen». Dagens Næringsliv skriver at «Den norske Kypros-rederen har tapt anslagsvis 825 millioner kroner til nå på en storstilt bestilling av åtte supertankere i Japan og Korea». I følge avisen har Fredriksens kontraheringer gitt ham dype økonomiske bekymringer.

Etter å ha holdt seg borte fra stortankmarkedet skal Fredriksen i 1988 ha kontrahert åtte store tankskip- såkalte VLCC-ere. Meglere anslår prisen på hver av de syv første skipene til 75-80 millioner dollar. På det siste skipet steg kostprisen i følge avisen fra 86 til 115 millioner dollar fordi skipet ble kontrahert i japanske yen, uten noen form for valutasikring av kontrakten.

Satsingen kom totalt opp i rundt 650 millioner dollar, eller nærmere fem milliarder 1994-kroner. Etter dette steg nybyggingsprisen og var en tid oppe i rundt 90 millioner dollar pr. skip, og Fredriksen kunne angivelig ha solgt skipene våren 1990 for 720 millioner dollar. Det ville gitt en samlet gevinst på vel en halv milliard kroner.Fredriksen solgte imidlertid ikke. Litt senere øvet banken press slik at han solgte to skip for 80 millioner kroner pr. skip. I januar 1994 satt Fredriksen tilbake med fem skip, etter å ha tatt et tap på 20 millioner dollar for å unngå levering av det siste skipet.

To av de resterende fem skipene anslås å ha en verdi på 65-70 millioner dollar pr. skip, mens de siste tre blir beregnet å være verdt 60-65 millioner dollar hver. Meglere avisen har vært i kontakt med tviler imidlertid på om skipene kan selges for disse priser i dagens «råtne» marked. Skipene opplyses å ha enkel bunn og enkle sider, og være bygd etter «nokså dårlige spesifikasjoner».

Fredriksens tap kan i følge Dagens Næringsliv derfor komme opp i 110 millioner dollar, hvorav 20 allerede er realisert.

KLAGEN
Selskapet A/S Sea Team klager på vegne av John Fredriksen og en gruppe skipseiende selskaper administrert fra Kypros.

Klagerne ber PFU uttale seg om artikkelen, og også om Dagens Næringslivs unnlatelse av å rette opp faktiske feil.

I følge administrerende direktør Svein Steimler i A/S Sea Team inneholder artikkelen en rekke faktiske feil. En rekke av påstandene i artikkelen er avisens egne vurderinger, men presenteres i følge klagerne som objektiv sannhet uten at hovedpersonen i artikkelen eller selskapene er forsøkt kontaktet.

Det anføres å være allment kjent at A/S SeaTeam håndterer forretningene for de skipseiende selskapene, og uttaler seg på vegne av disse. A/S SeaTeam skal også være kjent for å være lett tilgjengelig og åpen i slike sammenhenger.

Oppslagenes titler påstås også å gå langt utenfor artikkelens innhold:

«For det første fordi innholdet er galt. Da må overskriften bli gal. Dernest fordi overskriften gjengir konklusjoner bygget på avisens egne (feilaktige) vurderinger.»

Klagerne anfører også at avisen ikke har korrigert de gale opplysningene til tross for at Dagens Næringsliv onsdag 19. januar 1994 pr. fax ble meddelt feilene.

Klagerne vedlegger kopi av brevet som er sendt Dagens Næringsliv med krav om at avisen
«Beriktiger sitt oppslag med tilsvarende plassering og spalteplass som den opprinnelige artikkelen og at avisen beklager måten publiseringen skjedde på overfor John Fredriksen, som feilaktig er identifisert personlig med de faktiske feil, disposisjonene og forretningsrisikoen.»

Av brevet til avisen fremgår at klagerne mener å kunne påvise følgende faktiske feil:

1. Alle disposisjoner som beskrives fremkommer som om de er foretatt av John Fredriksen, for hans personlige regning og risiko. Dette er ikke korrekt. Disposisjonene er foretatt av en gruppe skipseiende selskaper administrert fra Kypros, ofte omtalt som «Fredriksen-gruppen».

2. Det er ikke korrekt at det foreligger tap i den størrelsesorden artikkelen nevner. De størrelser som artikkelen forsøksvis beskriver er ikke-realiserte tap som følge av helt alminnelige kortsiktige markedssvingninger i tankmarkedet. Slike markedssvingninger tillegges ikke vekt av hverken eiere eller banker i et langsiktig perspektiv.

3. Artikkelen omtaler 8 skip. Tallet er ikke korrekt. Uvisst av hvilken grunn er et skip utelatt. Det var følgelig 9 skip som ble bestilt i Japan og Korea.

4. Det er ikke korrekt at det er dype økonomiske bekymringer i Fredriksen-gruppen. Kortsiktige markedssvingninger er noe man til enhver tid har innenfor skipsfart, og oppleves av alle aktører i markedet. Dessuten er flåtens inntjening så god at skipsverdiene i det eksisterende dårlige marked er underordnet.

5. Artikkelen refererer til at det tidligere er vist gode evner til «timing» i tankmarkedet. Artikkelen har ikke oppfattet de kontraheringer som ble gjort i 1988 korrekt. Disse ble gjort i et langsiktig perspektiv til meget gunstige priser, og ikke med gevinst ved levering som kortsiktig mål.

6. Artikkelen hevder at Fredriksen, men mener sannsynligvis gruppen, hadde holdt seg borte fra tankmarkedet i lengre tid. Dette er ikke korrekt.

7. Artikkelen viser til megleranslag om prisene på skipene. Megleranslagene er ikke korrekte. Kostprisen på skipene var lavere enn megleranslagene.

8. Megleranslagene hensyntar «kostnader» i byggetiden. Det sies ingenting om hva slags kostnader dette var, eller hvilken størrelsesorden disse kan ha vært i. Dette sannsynligvis fordi de kilder avisen kan ha vært i kontakt med overhodet ikke har hatt kjennskap til dette.

9. Det beskrives en kjempesmell ved kontraheringen av Sea Princess fordi man ikke hadde sikret seg mot stigende YEN. Dette er ikke korrekt. Man hadde delvis sikring av YEN-verdien. Dessuten solgte man skipet etter innbetaling av USD 23 mill, med tilbakekjøpsforpliktelse til en avtalt nedskrevet verdi i YEN etter 7 år. Den nedskrevne verdien vil ta hensynta innbetalingen på USD 23 mill. Dette gir gruppen muligheter til å utnytte et forventet fall i YEN, og god tid til å foreta alternative valutasikringer. Salget med mulig tilbakekjøp i YEN fungerer følgelig som en valutasikring i seg selv.

10. Satsningen er omregnet i 1994 kroner. Tallet er ikke korrekt. Det er heller ikke forklart hvorfor omregning til 1994 kroner er gjort, eller hvordan man har kommet frem til dette tallet. Det fremkommer heller ikke om man har hensyntatt salg av skip som har skjedd før 1994. Tallet er følgelig fullstendig villedende.

11. Det hevdes i artikkelen at Fredriksen-(gruppen) kunne videreselge kontraktene for USD 720 mill våren 1990. Det forelå ingen slike tilbud som kjøp. Det fremkommer ikke av artikkelen hvem som kunne vært kjøper til kontraktene for denne summen.

12. Det hevdes i artikkelen at «banken begynte å røre nervøst på seg». Dette er ikke korrekt. Egenkapitalen i skipene var så stor at banken var komfortabel hele tiden. Tvert i mot anbefalte ikke banken de salg som gruppen foretok. Salgene skjedde med en betydelig gevinst.

13. Artikkelen fremhever at man ikke valgte å ta levering av Sea Princess, som om dette var en ensidig disposisjon fra gruppens side. Dette er ikke korrekt. I samarbeid med verftet fant man en japansk kjøper, som kjøpte skipet i YEN, nærmere beskrevet i pkt 9 ovenfor.

14. Artikkelen beskriver et tap på USD 20 mill ifm med Sea Princess. Det er ikke korrekt. Dette må referere seg til de USD 23 mill. som er nærmere beskrevet i pkt. 9 ovenfor. Dette er kun en del av en alminnelig forretningsrisiko, som ikke er et tap.

15. Artikkelen påpeker at leiebetingelsene for Sea Princess er «relativt gode». Hva betingelsene er, eller hvilken relasjon de settes i, når de betegnes som relativt gode, fremkommer ikke. Vurderingen «relativt god» er følgelig helt uetterrettelig.

16. Artikkelen verdsetter innløsningsforpliktelsen for Sea Princess til USD 53 mill. Beløpet er ikke korrekt. Det opplyses ikke hvordan dette beløpet fremkommer. Det er nærmere beskrevet i pkt 9 ovenfor at innløsningsforpliktelsen er i YEN. Når artikkelen innledningsvis viser til de store svingninger som har vært i YEN, legger artikkelen til grunn en usedvanlig forutberegnelighet når verdien ved innløsningspunktet kan fastsettes til USD 53 mill.

17. Daglige driftsutgifter for skipene oppgis å være omkring USD 10.000. Dette er ikke korrekt. Det oppgis ikke hva som er grunnlaget for dette anslaget.

18. Det fremkommer av artikkelen at det skal gjenstå USD 28.000 til betjening av gjelden. Dette er ikke korrekt. Det oppgis ikke hva som er grunnlaget for dette anslaget. Bidraget til betjening av gjelden er høyere.

19. Det refereres hele tiden til megleranslag. Det fremkommer ikke hvilke meglere som har gitt disse, og på hvilket grunnlag anslagene er foretatt. Anslagene er gjennomgående ikke korrekte, med betydelige avvik fra de faktiske størrelser. Meglerne skal også ha opplyst at skipene er bygget etter «nokså dårlige spesifikasjoner». Her kan ikke være benyttet noen alminnelig referansenorm, fordi skipene er bygget etter de internasjonale spesifikasjoner og tekniske krav som det var vanlig å stille på den tiden skipene ble kontrahert. Dessuten har skipene vært undergitt et godt løpende vedlikehold, noe bl.a. den gode inntjeningen og høye egenkapitalen i skipene har muliggjort. At skipene er bygget etter de alminnelige spesifikasjoner og tekniske krav, og blir godt vedlikeholdt, har resultert i at de aksepteres av alle anerkjente oljeselskaper for frakt av de laster skipene er bygget for og egnet til. Dette står i direkte motstrid til at skipene skal være bygget etter «nokså dårlige spesifikasjoner.»

20. På bakgrunn av ovennevnte påpeking synes det nesten unødvendig å påpeke at anslaget om tap i størrelsesorden NOK 825 mill er fullstendig uten forankring i virkeligheten. Overskriftene med begreper som «milliardtabbe» og «megatap» er følgelig helt uten forankring i artikkelens innhold.

TILSVARSRUNDEN
Dagens Næringsliv viser til at bakgrunnen for artikkelen var det faktum at Fredriksens selskaper kontraherte en rekke supertankere umiddelbart før markedet brøt sammen. Det opplyses at tankratene for øyeblikket er på et historisk lavmål, med store tap for tankrederne og fall i skipsverdiene som effekt. Avisen mener at offentligheten har interesse av å få vite hvordan situasjonen ser ut for John Fredriksen.

Artikkel opplyses å bygge på en rekke skriftlige og muntlige kilder. Avisen går god for artikkelens innhold, og viser til at den respekterer at en del av kildene ikke ønsker å stå offentlig frem med sine vurderinger.

Anførselen om at Dagens Næringsliv ikke forsøkte å innhente kommentar på forhånd mener avisen bygger på et åpenbart feilaktig grunnlag. I tilsvaret skriver redaktør Hauglid følgende om dette:

«Først: DN prøvde i hele uken forut for at artikkelen gikk i trykken å få tak i Steimler eller noen andre som kunne uttale seg til DN. Steimler var på reise, i følge selskapet, og det var ikke mulig å få tak i et telefonnummer han kunne nås på. Det var heller ingen andre som kunne uttale seg til DN, ifølge Sea Team. Følgelig har man satt seg selv i en posisjon hvor man avskjærer seg fra løpende kommentarer.

Når Steimler skriver at «der er allment kjent at Sea Team AS håndterer forretningene for de skipseiende selskapene, og uttaler seg på vegne av disse. Sea Team er kjent for å være lett tilgjengelig og åpen i slike sammenhenger», så er det en situasjonsbeskrivelse vi ikke kan underskrive.

La oss begynne med Sea Team AS selv. Steimler vitnet i februar i fjor i et bevisopptak i Oslo Byrett, og ble der spurt om hvem som eir selskapet han selv er administrerende direktør for. Steimler svarte da, ifølge rettsboken: «På spørsmål om hvem som eire aksjene i selskapet sier vitnet at to utenlandske selskaper eier 50 prosent hver. Det er Amdisco Establishment i Liechtenstein og Barnatz Enterprises Inc. i Panama. Vitnet vet ikke hvem som eier disse to selskapene. Vitnet vet ikke om disse to selskapene driver annen aktivitet enn å eie aksjene i Sea Team AS». Ifølge Steimlers vitneforklaring (som ligger vedlagt) vet han angivelig ikke noe særlig om John Fredriksens forretningsvirksomhet, hva han egentlig driver med fra kontoret som han av og tillåner av Sea Team AS. Og på spørsmål om John Fredriksen har noen økonomiske interesser i Sea Team AS virksomhet, svarte Steimler, «at det har han ham bekjent ikke».

Steimlers vitnemål under ed for en norsk domstol passer dårlig inn i den angivelig åpenhet journalister har møtt i John Fredriksen-sfæren». Reelle eierforhold er søkt holdt unna norsk offentlighet ved at skipene eies av stråselskaper i Liberia, kontrollert av et Kypros selskap og med truster i Liechtenstein osv.»

Til de konkrete anførslene svarer Dagens Næringsliv følgende:

1. «Fredriksen-gruppen» er eiet av John Fredriksen.

2. I artikkelen er tapet anslått til 110 millioner dollar, «hvorav 20 millioner dollar realisert».

3. Alle DNs kilder opererer med åtte skip. DN kan bare beklage feilen.

4. Flåtens inntjening er omtalt i artikkelen. Det er kun to av skipene som har rayer som kan bidra til å betjene gjelden. Etter DNs oppfatning er ikke skipsverdien «underordnet». Substansverdi vil alltid være et interessant kriterium for verdsettelse av en virksomhet.

5. «Et langsiktig perspektiv» vil alltid være mer usikkert enn dagens verdier og markeder. Ingen vet når tankmarkedet vil bedre seg. DN forholder seg til dagens markeder i mangel av profetiske evner. Steimler skriver at kontraheringene ble gjort til spesielt «gunstige priser». «Gunstig» i forhold til hva?

6. Ifølge DNs mange kilder, hadde John Fredriksen og hans selskaper holdt seg unna tankmarkedet i noen år da kontraheringene ble foretatt i 1988. DN er interessert i å høre om det, dersom dette ikke er tilfellet. Det er i så fall ingen av våre konkurrentrer som har fått det med seg heller.

7. Megleranslagene er nettopp det; anslag fra meglerne på skipenes verdier ved kontrahering og nå. DN skriver gjerne kostprisen dersom det kan gjøres tilgjengelig for avisen. I motsatt blir det noe tynt grunnlag for å foreta en rettelse.

8. Meglernes anslag på «kostnader» i byggeperioden refererer seg til renter på de beløp som blir betalt underveis. Det er forutsatt at vanlig praksis følges med delinnbetalinger til verftet underveis i byggeperioden. Dersom John Fredriksen og hans selskaper ikke ble pålagt dette av verftet, er DN svært interessert i å høre om det. Det er en stor story i seg selv.

9. Det er interessant at Fredriksen-gruppen fortsatt er eksponert mot yen. Det var DN ikke klar over. Hva gjelder forhistorien til «Sea Princess», har DN svært gode kilder på at det kostet 20 millioner dollar for gruppen å slippe å ta levering av skipet, men aksepterer selvsagt at beløpet var 23 og ikke 20 millioner dollar. Dette beløpet er «sunk cost» som det heter på fagspråket, eller realisert tap, om man vil. Hva som skjer videre med yen-kursen, er det ingen gitt å vite, heller ikke hva som skjer med skipets markedsverdi. Det er tatt høyde for dette i artikkelen ved at det stilles spørsmålstegn ved om skipet blir et tapsprosjekt eller ei.

10. Satsningsbeløpet er basert på meglernes anslag, som det fremgår av artikkelen. DN vil gjerne få oppgitt det nøyaktige beløpet dersom det var mulig. Tallene er omregnet til 1994-kroner fordi dollarkursen har endret seg. Hvordan man har kommet frem til tallet, går frem av artikkelen, og tallet er følgelig ikke «fullstendig villedende», som det hevdes.

11. DN har svært gode kilder på at dette tilbdet ble fremsatt, men DN fikk ikke vite den mulige kjøpers navn.

12. Igjen må DN bare vise til sikre kilder. Hva er «betydelig gevinst?».

13.Den japanske kjøperen er omtalt i artikkelen, men det er korrekt at DN ikke var klar over at Fredriksen-gruppen fortsatt er eksponert mot yen.

14. Viser til punkt 9 over. Beløpet på 23 millioner dollar er utbetalt og båten er ikke på Fredriksen-gruppens hender. Tapet er følgelig realisert. Ifølge DNs kilder var beløpet kompensasjon til verftet blant annet for yen-kursens utvikling mot dollar. Som kjent må man kjøpe seg ut av en valutakontrakt dersom kursen har utviklet seg i gal retning.

15. «Relativt gode» er sett i forhold til dagens markedssituasjon. Men som i enhver annen finansiell lease er det summen av betingelsene som avgjør om det er en god deal eller ei. I dette tilfellet – og som DN påpeker i sin artikkel – må vi vent å se om skipet blir et tapsprosjekt eller ikke.

16. Beløpet på 53 millioner dollar er igjen basert på utsagn fra gode kilder. Det er klart en interessant opplysning for DN at innløsningsforpliktelsen er i yen. Beløpet vil da selvsagt svinge fra time til time. Når det gjelder «forutberegnelighet» er det interessant å merke seg at de under punkt 9 heter: «Dette gir gruppen muligheter til å utnytte et forventet fall i YEN og god til å foreta alternative valutasikringer». Det forutsettes her visse evner til å se inn i fremtiden for egen regning, «forventet fall i yen». Dessuten «god tid»?. I valutamarkedet kan alt skje over natten.

17. Driftsutgiftene er igjen basert på anslag fra meglere og andre som jobber i tankmarkedet. Dersom Fredriksen-gruppens båter opererer med helt andre driftsutgifter enn sine konkurrenter, er det interessant informasjon for DNs lesere. Men den må nesten spesifiseres.

18. Det går frem av artikkelen hvordan man er kommet frem til 28000 dollar dagen til betjening av gjelden; 38000 dollar minus 10000 dollar. Men dette gjelder kun to av båtene, som det fremgår av artikkelen, «Sea Lord» og «Sea Highness».

19. Megleranslagene er med utgangspunkt i samtaler med en rekke skipsmeglere, både hjemme og ute. DN oppgir selvsagt ikke navnet på sine kilder. Det er interessant for DN å få oppgitt «faktiske størrelser» dersom noe slikt kan sies å eksistere i et marked som hele tiden beveger seg. Med «nokså dårlige spesifikasjoner siktes blant annet til at skipene er bygget med enkel bunn og enkle sider, noe som er fremhevet i artikkelen. I tillegg er båtene bygget med «altfor svak motor» for å sitere en av kildene, men alle kildene mente at skipene var bygget etter for «dårlige» spesifikasjoner – sett i forhold til andre skip bygget på samme tid. Punktet blir trukket frem i forbindelse med skipenes annen håndsverdi.

Dagens Næringsliv konkluderer med at avisen har dekning for artikkelen om John Fredriksen, og peker på at ingen i «John Fredriksen-sfæren» har ønsket å benytte seg av retten til å kommentere saken eller gi opplysninger.

Som vedlegg sender avisen kopi av utskrift av bevisopptak i Oslo byrett.

Klagerne viser til at det ikke er AS Sea Team som klager, men John Fredriksen og de skipseiende selskapene v/deres disponent (heretter kalt gruppen). AS Sea Team opptrer kun som fullmektig overfor PFU. Administrerende direktør Svein Steimler mener henvisningen til hans vitneprov er fremsatt for å svekke tilliten til de opplysninger som AS Sea Team kommer med i brev av 19. januar.

Dagens Næringsliv skriver i sitt tilsvar at «skipene eies av stråselskaper i Liberia, kontrollert av et Kypros-selskap og med truster i Liechtenstein» for å holde det reelle eierforhold unna norsk offentlighet. Dette er i følge klagerne galt, og de mener avisen må føre bevis for sin påstand.

Klagerne anfører at det ikke eksisterer noen trust (stiftelse) i Lichtenstein med tilknytning til Gruppen. Det benyttes heller ikke stråselskaper i Liberia for å holde unna eierforholdet fra norsk offentlighet. Et skip må normalt være eiet av et selskap i det land hvis nasjonalflagg det fører. Ingen skip i Gruppen fører liberiansk nasjonalflagg. Informasjon om hvilket flagg et skip fører, eller hvor eierselskapet er registrert, kan med letthet kontrollere hos meglere.

Til de konkrete anførslene i avisens tilsvar bemerker klagerne følgende:

1. DN kommenterer ikke at John Fredriksen eier Gruppen.

2. DN kommenterer ikke påstander som «milliardtabbe», «megatap» og «tap rundt 825 millioner kroner».

3. DN erkjenner at det er gitt feil opplysninger.

4. DN kommenterer ikke «dype økonomiske bekymringer» i Gruppen.

5. DNs kommentar står i motstrid til avisens erkjennelse av manglende «faktiske størrelser» dersom noe slikt kan sies å eksistere i et marked som hele tiden beveger seg».

6. DN har ikke dokumentert at John Fredriksen, eller Gruppen; har holdt seg borte fra tankmarkedet. Avisen erkjenner tvert i mot at den ingenting vet om dette, slik at den trenger informasjon om dette.

7. DN beskriver et skip som det siste, og skriver at «kostprisen på skipet steg fra 86 til 115 millioner dollar». DN dokumenterer ikke dette. Anonyme megleranslag er ikke dokumentert.

8. DN viser til hva den oppfatter som vanlig. DN dokumenterer ikke hva som ble avtalt under kontraheringen av de omtalte skipene. Avisen erkjenner tvert imot at den ingenting vet om dette, slik at den trenger informasjon om dette.

9. DN dokumenterer ikke at det ikke fantes valutasikring. Avisen erkjenner tvert i mot at den ingenting vet om dette, slik at den trenger informasjon om dette. Avisen erkjenner dessuten feil kostpris på et skiå.

10. DN dokumenterer ikke satsningsbeløpets størrelse. Det henvises bare til anonyme kilder. Avisen erkjenner tvert i mot at den ingenting vet om dette, slik at den trenger informasjon om dette.

11. DN dokumenterer ikke at tilbudet ble fremsatt. Det henvises bare til anonyme kilder.

12. DN har ikke dokumentert at banken begynte å røre nervøst på seg. DN viser bare til anonyme kilder.

13. DN erkjenner feil.

14. DN erkjenner feil ved henvisning til pkt 9. DN uttaler seg dessuten mot bedre viten, jf erkjennelsen i bl.a. pkt 13 om avtaleinnholdet ikke er kjent for DN.

15. DN dokumenterer ikke leiebetingelsene, noe som er nødvendig for at leseren skal gjøre seg opp en mening.

16. DN dokumenterer ikke beløpet på USD 53 mill, men erkjenner tvert imot at den beskriver et avtaleforhold den ikke er kjent med.

17. DN dokumenterer ikke driftsutgiftene. Det henvises bare til anonyme kilder. Avisen erkjenner også at den ikke er kjent med utgiftene.

18. DN dokumenterer ikke påstanden, bare trekker en slutning basert på udokumentert påstand (pkt 17).

19. DN dokumenterer ikke spesifikasjonene. DN viser bare til anonyme kilder.

Klagerne anfører at en ukritisk gjengivelse av udokumenterte rykter, hvilket anonyme megleranslag vil være,ikke er noen måte å drive økonomisk journalistikk på. Påstander som DN har fremmet skal dokumenteres, og det er avisens oppgave å gjøre dette.

KRITIKKVERDIG KILDEBRUK

Klagerne mener Dagens Næringsliv har opptrådt i strid med Vær varsom-plakatens punkt 4.1. Kildene har avisen i følge klagerne åpenbart brukt ukritisk; uten kontroll. Bare det at det er gjengitt feil antall skip viser at informasjonen ikke kan være kontrollert overhodet. Dette anføres å være lett tilgjengelig informasjon, i hvert fall når man som DN har ført «samtaler med en rekke skipsmeglere, både ute og hjemme.» Det samme gjelder tilbudet om salg av kontrakter for 720 mill dollar våren 1990, uten at kjøper er kjent. En erkjennelse av at kjøper ikke er kjent, viser i følge klagerne at DN har publisert dette uten kontroll, da den eneste pålitelige kontroll av denne informasjonen er å kontakte den som fremmet tilbudet. På den tiden var heller ikke alle kontraktene inngått. Det er da umulighet å gi bud på kontrakter som ikke engang er inngått. Dette viser også at tilbudet ikke har eksistert.

Klagerne mener det er kritikkverdig av avisen kun å kontrollere sine opplysninger med meglere, fordi disse «sirkulerer» informasjon mellom seg. Megleranslag bør i følge klagerne kontolleres hos f.eks. eiere eller operatører av tilsvarende skip, verft og banker.

Klagerne viser også til at PFU tidligere har uttalt følgende:

«en avis må gjøre sitt ytterste for å kontrollere at de opplysninger avisen bringer videre er korrekte. Avisen må ta et selvstendig initiativ for å få verifisert opplysningene og ikke bare referere opplysninger som tilflyter avisen»

«Når en artikkel fremsetter beskyldninger og påstander, må dette dokumenteres i artikkelen. Ved å referere udokumenterte påstander, rykter og beskyldninger, vil artikkelen forsterke lesernes oppfatning av at det foreligger kritikkverdige forhold, men uten at dette er sannsynliggjort på en saklig måte. At avisen i samme reportasje gir spalteplass til personer som tilbakeviser ryktene og beskyldningene, svekker ikke kravet til dokumentasjon».

Klagerne Dagens Næringsliv ikke bare refererer rykter, men at avisen også setter selv ut rykter i form av udokumenterte påstander om tap.

DN bruker anonyme kilder i artikkelen, og klagerne viser til at PFU tidligere har uttalt følgende
om dette:

«Ved bruk av anonyme kilder påhviler det redaksjonen et ekstra ansvar for å forvisse seg om at den ikke publiserer uriktige eller misvisende opplysninger…..Selv om en avis benytter anonyme kilder, kan ikke avisen fremsette påstander og referere utsagn, som avisen ikke på noe tidspunkt har sannsynliggjort i artikkelen».

DNs bruk av anonyme kilder gjør avisen til en ren ryktebørs, i strid med pressens hovedoppgave; informasjonsformidling.

Klagerne mener avisen har på ingen måte vist at den har gjort «sitt ytterste» for å kontrollere de opplysninger som er gjengitt i avisen.

SKILLE MELLOM FAKTUM OG VURDERINGER

Klagerne mener også at Dagens Næringsliv flere steder fremstiller vurderinger som faktiske forhold. Dette anføres blant annet å gjelde påstanden om at det er tapt 825 millioner kroner. Hvordan man kommer frem til beløpet er i følge klagerne vanskelig å se. De mener også det bør vises til hvilken betydning det har at det var ni og ikke åtte skip som ble kontrahert.

Tapsanslagene anføres å være vurderinger avisen gjør på grunnlag en av serie megleranslag, som hver for seg er beheftet med usikkerhet. Det totale tapsansleget anføres da å bli så usikkert at klagerne spør om det er egnet for publisering. Et minstekrav må i alle fall være at det gjøres uttrykkelig oppmerksom på at det dreier seg summen av en serie anslag som hver for seg er beheftet med usikkerhet.

MANGEL PÅ SAKLIGHET OG OMTANKE – TITLER LANGT OVER INNHOLDET

Artikkelen hevdes å være egnet til å så tvil om Gruppens forretningsmessige dømmekraft, økonomiske stilling og skipenes tilstand, ved at den har en ensidig negativ beskrivelse av situasjonen.

Klagerne peker her på påstanden om at skipene ifølge meglere skal være bygget etter «nokså dårlige spesifikasjoner». Det fremkommer av artikkelen at dette ikke refererer seg til at skipene har enkelt skrog, men skipenes spesifikasjoner forøvrig. Det er ikke i avisen noe som kan dokumentere at skipene har dårligere spesifikasjoner enn andre skip bygger på samme tid. Det må derfor være sammenlignet med noe annet, som ikke kommer frem av artikkelen, at skipene har «nokså dårlige» spesifikasjoner.

MANGLENDE MULIGHET TIL SAMTIDIG IMØTEGÅELSE

I følge AS Sea Team har sentralbordet ikke registrert noen henvendelser fra Dagens Næringsliv, og klagerne mener det derfor må legges til grunn at de forsøk DN beskriver ikke har funnet sted.

Klagerne mener av påstandene i artikkelen er av en slik art at avisen burde ha ventet med å publisere artikkelen til den hadde innhentet kommentar fra de berørte parter. Det anføres at innholdet ikke var dagsaktuelt, og klagerne viser til at PFU tidligere har uttalt følgende om retten tilsamtidig imøtegåelse:

«Når påstander og beskyldninger fremsettes, må den angrepne part få anledning til å forsvare seg. Helst bør det skje i samme artikkel/reportasje som angrepet fremsettes. Hvis den angrepne part ikke er tilgjengelig for kommentarer på det aktuelle tidspunkt, bør avisen vente med artikkelen til den angrepne part er å få i tale. Hvis ikke det er mulig innen rimelig tid, må avisen følge opp saken med dne angrepne parts versjon så snart det er mulig. Det henvises til Vær Varsom-plakatens punkt 1.2 hvor det understrekes at pressen har «et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.»

«Når angrepet er særlig kraftig, blir det ekstra viktig å innhente kommentarer fra den angrpne part før artikkelen publiseres».

Klagerne mener avisen uansett umiddelbart burde fulgt opp artikkelen med AS Sea Teams versjon på vegne av Gruppen. Dette har avisen ikke gjort. Det anføres at Dagens Næringsliv til dags dato heller ikke tilbudt klagerne spalteplass for å korrigere inntrykket av det om er skrevet.

Dagens Næringsliv anfører at avisens intensjon med artikkelen var å gi et korrekt bilde av økonomien til den Kypros-baserte norskfødte rederen John Fredriksen og hans gruppe av skipseiende selskaper. Som vist i avisens forrige tilsvar kan mener Dagens Næringsliv punkt for punkt å kunne dokumentere påstandene i artikkelen.

Avisens påstand er at John Fredriksen reelt eier og kontrollerer John Fredriksen-gruppen, og at han også reelt sett eier Sea Team, og at Steimlers tilsynelatende uvitenhet om eierforholdene i selskapet han selv er direktør for egentlig er et forsøk på å tilsløre de reelle eierforholdene. Dersom dette blir et sentralt punkt i klagebehandlingen, henviser avisen til dokumentasjon i boken «John Fredriksen – en uautorisert biografi» (skrevet av DNs redaksjonssjef på Finans).

Dagens Næringsliv peker på at klagerne ikke bestrider at Fredriksen-gruppen kontraherte de omtalte tankskipene. Følgelig er det John Fredriksen og Fredriksen-gruppen som lider når verdien av skipene faller.

Dagens Næringslivs oppfatning er at skipsmeglere er de beste uavhengige ekspertene til å si noe om et skips verdi. Meglerne gir uttrykk for markedets konsensus, og avisen anfører at dette vel ikke er helt poengløst når det er markedets verdi man snakker om.

Dagens Næringsliv finner det underlig at klagerne bestrider at Fredriksen-gruppen fikk et anstrengt forhold til banken, og avisen peker på at direktøren for gruppens tidligere bankforbindelse – Boris Nachamkin i Bankers trust i London – lot seg intervjue i shippingavisen Trade Winds og klart ga uttrykk for økonomien i gruppen og opplyste at banken hadde forsøkt å råde Fredriksen-gruppen til å selge unna skip. Gruppens finansiering ble så flyttet over til et bankkonsortium ledet av Kreditkassen. I følge Dagens Næringsliv er dette forøvrig gjentatte ganger tidligere publisert – blant annet i den nevnte biografien, og dels med gruppen selv som kilde – og ikke forsøkt gjendrevet heller tidligere.

Dagens Næringsliv mener det går klart frem av artikkelen når det er snakk om fakta, og når det er
snakk om vurderinger. Redaktør Stein B. Hauglid viser til at megleranslag selvsagt er en vurder-ing, og tapet selvsagt er et anslått verditap. Det anføres at dette «går klart frem for enhver intelligent leser.»

Dagens Næringsliv bemerker videre at i avisens verden er et tap på nær en milliard kroner relativt betydelig, slik at «megatap» er helt dekkende. Avisen mener det er innlysende at man taper når et skip går ned i verdi og tjener når det går opp.

Avisen gjentar at redaksjonen i en uke forsøkte å komme i kontakt med Svein Steimler. At sentralbordet måneder senere ikke kan erindre dette, kan angivelig ikke tillegges noen vekt.

Det understrekes at Dagens Næringsliv alltid mottakelig for ny informasjon fra Sea Team eller andre selskaper i Fredriksen-gruppen, og at avisen aldri har nektet å ta på trykk innlegg i saken anledning.

Klagerne fastholder at A/S Seam Teams sentralbord ikke har registrert henvendelser via fax, post eller bud i den uken Dagens Næringsliv skal ha forsøkt å komme i kontakt med selskapets direktør.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER
Klagen gjelder et oppslag om skipsrederen John Fredriksen, som i følge Dagens Næringsliv har tapt anslagsvis 825 millioner kroner på en bestilling av åtte supertankere. Klagerne mener mangelfull kildekritikk har ført til en rekke faktiske feil, og anfører også at avisen har brutt god presseskikk ved ikke å korrigere feilene etter at de ble påvist. Klagerne mener også at Dagens Næringsliv skulle ha innhentet kommentar fra dem før artikkelen ble publisert. I tillegg anføres at artikkelen blander vurderinger og faktum, og at omtalen bryter med det presseetiske krav til saklighet og omtanke.

Dagens Næringsliv går god for artikkelens innhold, og viser til at klagernes anførsler om faktiske feil i hovedsak fremstår som påstander. Avisen mener at det ikke foreligger påviselige feil å korrigere. Dagens Næringsliv anfører at det klart fremkommer hva som er vurderinger og hva som er faktiske opplysninger, og opplyser dessuten at det ble gjort flere forsøk på å komme i kontakt med klagerens representant før artikkelen ble publisert.

Næringslivsjournalistikk vil i en del tilfeller nødvendigvis måtte basere seg på verdianslag og vurderinger. Etter utvalgets oppfatning fremgår det av artikkelen at det dreier seg om vurderinger. Utvalget vil imidlertid påtale at det i oppslaget på 1. side ikke er opplyst at det dreier seg om et urealisert tap.

Påstand står mot påstand når det gjelder avisens anstrengelser for å innhente kommentar fra klagerne før artikkelen ble publiset. Pressens Faglige Utvalg har ikke grunnlag for å ta stilling til hvem av partene som har rett på dette punkt.

Påstand står også mot påstand når det gjelder angivelige feil i artikkelen. På flere punkter anfører klagerne at avisens opplysninger er uriktige, uten at klagerne underbygger dette. Pressens Faglige Utvalg har derfor ikke grunnlag for å vurdere om det foreligger feil som skyldes mangelfull kildekritikk. Fordi klagerne i hovedsak ikke har ønsket å opplyse hva de angivelige feilene består i, kan avisen heller ikke klandres for ikke å ha korrigert påståtte uriktigheter. Dagens Næringsliv burde imidlertid ha informert leserne om at det dreide seg om ni og ikke åtte skip, og også om at avisens opplysninger om yen-eksponeringen ikke var presise.

Ut fra de fremlagte opplysninger konkluderer utvalget etter en samlet vurdering med at det ikke foreligger brudd på god presseskikk.

Oslo, 21. april 1994
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen