Norsk Firmainformasjon A/S v/ adv. Petter Forsberg mot Dagens Næringsliv

PFU-sak 94-013


PFU-SAK NR.: 94-013 PFU-SAK NR.: 94-013
KLAGER: Norsk Firmainformasjon A/S v/ adv. Petter Forsberg
ADRESSE: Rosenkrantzgt. 20, 0160 Oslo
PUBLIKASJON: Dagens Næringsliv
PUBLISERINGSDATO: 17.01.94
STOFFOMRÅDE: Næringsliv
SJANGER: Reportasje
STIKKORD: Samtidig imøtegåelse, kildekritikk, saklighet og omtanke,
REGISTRERT: 26.01.94
BEHANDLET I SEKR: 27.01.94, tilsv. runden innledet
BEHANDLES I PFU: 21.04.94
FERDIGBEHANDLET: 21.04.94
BEHANDLINGSTID: 85 dager
KLAGEGRUPPE: Bedrift (advokatklage)
PFU-KONKLUSJON: Brudd på god presseskikk
HENVISNING VVPL.: 4.1, 4.4, 4.12
RETTSBEHANDLING:
OMTALE/ANONYM.:
MERKNADER:

SAMMENDRAG
Dagens Næringsliv hadde 17. januar 1994 en reportasje med flere artikler om katalogbransjen. I en artikkel med tittelen «Med svart lønn i grått marked» heter det i ingressen: «De får tildelt dekknavn og skyhøy betaling svart hvis salget går bra. Produktet de selger finnes ikke, og blir heller aldri levert. Det handler om telefonselgere i den seiglivede katalogbransjen.»

Av teksten fremgår at selgere med dårlig resultat får sparken på dagen, og det opplyses at «som regel opererer selgerne med falskt navn når de ringer rundt og selger «innregistrering» i fiktive kataloger».

Teksten er brukket rundt en grafisk illustrasjon med overskriften «Katalogbransjens gamle kjenninger». Der heter det: «Følgende aktører i katalogbransjen figurerer på politiets eller forbrukermyndighetenes liste over selskaper man har mottatt klager på.» Listen inneholder navn på 12 katalogselskaper, deriblant Norsk Firmainformasjon.

I en artikkel med overskriften «Ber folk gi blaffen i å betale regningene» har Dagens Næringsliv intervjuet Henny Andenæs, kontorsjef i Forbrukerrådet for Oslo og Akershus. Hun oppfordrer til ikke å betale regninger fra slike katalogselskaper, og ber folk be om dokumentasjon på kravet dersom katalogselskapet sender purringer. Andenæs beskriver også en av de fremgangsmåtene hun har erfart benyttes. Katalogselskapet sender et dokument som ser ut som et korrekturavtrykk, sammen med en oppfordring om å gjøre nødvendige rettelser eller bekrefte at firmanavn og adresse er riktig. Med liten skrift står det at dokumentet er en bindende bestilling. Hun peker også på at mange av selskapene benytter navn som høres «offisielle og kjente ut».

Under tittelen «Vanskelig å bevise bedrageri» har avisen intervjuet politibetjent Bjørn Tungodden Sak nr. 013/94
ved Oslo politikammer. Han opplyser at politiet de siste årene har mottatt over 300 anmeldelser, men at dette kun har ført til en bedrageridom i det som avisen karakteriserer som » de siste årenes blomstrende katalogsvindel.»

I teksten heter det videre: «»Næringen» preges av gjengangere – politiet opplever at de samme personene dukker opp bak nye firmanavn. Økonomiavsnittet ved Oslo politikammer kjenner igjen de fleste navnene som dukker opp når anmeldelser mot nykommere i bransjen skal etterforskes.»

Avslutningsvis heter det: «-Det finnes faktisk også de som driver hederlig i bransjen, og gir ut kataloger. Det er selvsagt fritt frem å annonsere i slike kataloger hvis man vil det, men de fleste regner vel etterhvert med at Televerkets gule sider klarer seg, mener Tungodden».

KLAGEN
Norsk Firmainformasjon A/S klager gjennom advokat Petter Forsberg, og anfører at oppslaget i Dagens Næringsliv inneholder en rekke påstander om graverende forhold, som samtlige er usanne i forhold til selskapet. Det anføres også at Dagens Næringsliv ikke kontaktet klageren før reportasjen ble publisert.

Klageren mener oppslaget er utformet på en måte som gir inntrykk av at samtlige navngitte firmaer har gjort seg skyldig i de forholdene som omtales. Det vises særlig til formuleringen «det finnes faktisk også de som driver hederlig i bransjen» , en formulering klageren mener må forståes slik at de «gamle kjenningene» er blant de uhederlige. Det anføres også at det er uheldig at kundene oppfordres til ikke å betale regningen.

Klageren kommer med følgende opplysninger om Norsk Firmainformasjons virksomhet:

* Samtlige selgers lønninger innberettes til ligningsmyndighetene.

* Ingen selgere bruker dekknavn.

* Klageren utga i 1993 sin 6. utgave av katalogen. Opplaget har de siste årene ligget på 15 000, og katalogen sendes ut gratis. Distribusjonen av disse kan dokumenteres gjennom kvitteringer fra Postverket som distributør.

* Arbeidstakerne har skriftlige kontrakter.

* Klageren benytter seg ikke av kontrakter med «liten skrift», og selskapet har skriftlig instruks som forplikter selgerne til uttrykkelig å gjøre oppmerksom på at det dreier seg om salg.

Påstander om anmeldelse og klager:

Til klagerens angivelige status som «gammel kjenning» viser advokaten til at verken politi eller forbrukermyndigheter har funnet grunn til å forfølge et eneste forhold. Klageren kjenner heller ikke til at det for tiden foreligger noen ubehandlede klager. Advokaten mener for øvrig at «en viss promille klager» er påregnelig når det årlig tas 180 000-200 000 salgssamtaler. Det anføres imidlertid å være misvisende når avisen fremstiller selskapet som en gjenganger hos politiet og forbrukermyndighetene.

Klageren mener at hovedregelen både for pressen og for andre er at offentlige avgjørelser kan omtales, men ikke påstandene som fremsettes. For å underbygge dette viser klagernes advokat til riksadvokatens rundskriv om meddelelser til offentligheten i straffesaker. Klageren mener at eldre forhold som er henlagt, ikke kan omtales uten å komme i strid med presseetiske normer. Det pekes i denne forbindelse på at Dagens Næringsliv ikke har opplyst leserne om at det dreier seg om gamle og henlagte forhold.

TILSVARSRUNDEN
Dagens Næringsliv peker på at klageren overfor avisen har fremsatt krav om dementi. Nyhetsredaktør Cecilie Norland mener at Dagens Næringsliv ikke har «beskyldt» Norsk Firmainformasjon for noe, og at det således ikke er aktuelt med noen form for dementi.

Dagens Næringsliv anfører at avisen «utelukkende (har) referert de lister Oslo politikammer og Forbrukerrådet har over klagesaker, og det faktum at vedkommende firma figurerer der.»

Dagens Næringsliv anfører at artikkelen «Med svart lønn i grått marked» er generell, og mener at dette tydelig fremgår av teksten. Hensikten med reportasjen var i følge avisen å gi leserne «bred informasjon om de ulike metoder som benyttes, noe vi mente vi gjorde best ved å ikke gå inn på enkeltfirmaer». Kildene for reportasjen oppgis å være politiet og forbrukermyndighetene, samt «en rekke personer som har arbeidet i katalogfirmaer».

Rammesaken » Katalogbransjens gamle kjenninger» fremstår i følge avisen som en selvstendig sak, og det anføres at det ikke er vist til denne i selve artikkelen. Dagens Næringsliv peker på at kildene til oversikten er oppgitt, og avisen viser til at det er et faktum at Norsk Firmainformasjon «har vært i myndighetenes søkelys som beskrevet i denne saken». Avisen mener en oversikt over gjengangerne hos politiet og Forbrukermyndighetene er relevant i en reportasje som belyser ulike sider ved klager over katalogselskaper.

Fordi avisen mener artikkelen «Med svart lønn..» er generell, går den ikke nærmere inn på de enkelte «beskyldningene» der. Avisen bestrider imidlertid advokatens påstand om at klageren etter et helhetsinntrykk «fremstilles som en useriøs lovbryter».

Dagens Næringsliv mener det er en grovt å påstå at avisen har fremsatt ærekrenkelser og at disse skal være fremsatt med forsett. Nyhetsredaktør Cecilie Norland opplyser at avisen vil ta dette opp med klagerens advokat med krav om at beskyldningen trekkes tilbake og beklages.

Dagens Næringsliv mener det er en grovt forenklet fremstilling å hevde at kunder er oppfordret til ikke å betale sine regninger. Det som i følge avisen står i intervjuet, er at de som har fått regning på noe de ikke har bestilt bør unnlate å betale.

Det at Dagens Næringsliv ikke kontaktet klageren for kommentar, viser i følge avisen at hovedartikkelen var generell. «De som kjenner Dagens Næringsliv vil vite at vi kontakter de selskaper, institusjoner og personer vi kontakter direkte med navn.»

Som vedlegg til tilsvaret har Dagens Næringsliv ettersendt kopi av tre reportasjer i bladet Kampanje. To av reportasjene er fra 1990 og 1992, mens publiseringsdato for den tredje ikke fremgår.

Klageren mener avisens tilsvar ikke rokker ved klagen, og bemerker at tilsvaret har en nedlatende form. Advokat Petter Forsberg mener at anmeldelser eller klager ikke er tilstrekkelig grunnlag for å skrive at selskapet har vært i myndighetenes søkelys. Advokaten anfører at man «ikke (er) i myndighetenes søkelys før undersøkelser eller etterforskning er iverksatt. Det er ikke tilfelle».

Advokaten gjengir følgende setning fra tilsvaret: «…Norsk Firmainformasjon har vært i myndighetenes søkelys, som beskrevet i denne saken». Klagerens advokat mener dette viser at Dagens Næringsliv oppfatter fremstillingen som én sak.

Dagens Næringsliv mener klagerens henvisning til passusen «som beskrevet i denne saken» må bygge på en språklig misforståelse. Med ordene «denne saken» har avisen siktet til de artikler som sto på trykk i avisen, og Dagens Næringsliv viser til at det er en kjent sak at journalister omtaler en samling artikler som en «sak».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER
Klageren mener Dagens Næringsliv har brutt god presseskikk i en reportasje om angivelige ulovlige forhold i katalogbransjen. Klagerens navn står på en liste avisen har gjengitt i en grafisk illustrasjon under overskriften «Gamle kjenninger». Det fremgår av teksten at det dreier seg om en oversikt over de selskaper politiet eller forbrukermyndighetene har mottatt klager på. Det anføres at ingen av klagene har ført til noen form for reaksjon fra myndighetene, og at påstandene om ulovlige forhold ikke er korrekte i forhold til klageren. Utvalget blir også bedt om å uttale seg om det at Dagens Næringsliv ikke kontaktet klageren før reportasjen ble publisert.

Dagens Næringsliv mener at det klart fremgår at påstandene om ulovlige forhold ikke er knyttet direkte til enkeltfirmaer. Avisen anfører at listen over «gamle kjenninger» er skilt ut som en egen rammesak, hvor de aktuelle selskapene ikke er omtalt som annet enn virksomheter det er registrert klager på. Fordi Dagens Næringsliv mener ikke å ha angrepet noen direkte, var det etter avisens syn heller ikke nødvendig å innhente kommentarer fra noen på forhånd.

Pressens Faglige Utvalg mener Dagens Næringsliv har tatt opp et viktig tema i sin reportasje, men etter utvalgets oppfatning har avisen på en uheldig måte knyttet generelle problemstillinger til navngitte virksomheter, slik at det er nærliggende å oppfatte at klageren driver forretning på en lovstridig måte. Utvalget viser særlig til at selskapet er omtalt som en «gammel kjenning» av politi og forbrukermyndigheter, uten å kontakte klageren og uten å informere leserne om at klagene ikke har resultert i noen form for reaksjon fra myndighetene. Pressens Faglige Utvalg har tidligere påpekt at redaksjonene har et selvstendig ansvar for de opplysninger som formidles, og det er også slått fast som et grunnleggende presseetisk prinsipp at den som angripes skal ha mulighet til samtidig imøtegåelse.

Dagens Næringsliv har brutt god presseskikk.

Oslo, 21. april 1994
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen