Ajer ungdomsskole v/rektor Oluf Olsen mot Hamar Dagblad

PFU-sak 94-009


PFU-SAK NR.: 94-009 PFU-SAK NR.: 94-009
KLAGER: Ajer ungdomsskole v/rektor Oluf Olsen
ADRESSE: 2300 Hamar
TELEFON: 62 51 04 34
PUBLIKASJON: Hamar Dagblad (Østlendingen)
PUBLISERINGSDATO: 18.12.1993.
STOFFOMRÅDE: Sosial / helse
SJANGER: Reportasje
SØKERSTIKKORD: Kildekritikk, imøtegåelsesrett, rettelser
REGISTRERT: 13.01.1994
BEHANDLET I SEKR.: 21.01.1994
BEHANDLES I PFU: 03.03.94
FERDIGBEHANDLET: 03.03.94
BEHANDLINGSTID: 48 dager
KLAGEGRUPPE: Skole
PFU-KONKLUSJON: Brudd på god presseskikk
HENVISNING VVPL.: 3.3, 4.1
RETTSBEHANDLING:
OMTALE/ANONYM.:
MERKNADER:

SAMMENDRAG
Hamar Dagblad hadde lørdag 18. desember 1993 som førsteside-oppslag: » – Narko vanlig blant 12-åringer» . I henvisningen til innside i avisen het det:

» – Det starter med tobakksrøyking. Etterhvert går mange over til hasj og marihuana. Sammen med nerveberoligende piller og sniffing er dette helt vanlig blant 12-14 åringer. Dette sier Marianne Falstad og Øyvind Lodten som er leder og kasserer i Ungdom Mot Narkotika (UMN). Niende-klassingene på Børstad ungdomsskole er skremt over ungdomsmiljøet i Hamar som har hardnet til. Narkotikaen får ungdommene gratis eller kjempebillig på gata.»

På førstesiden bilde av de to UMN-representantene, som i bildeteksten sier de er «skremt over at ungdom helt ned i 12-årsalderen jevnlig ruser seg på hasj og piller».

Inne i avisen var hovedtittelen: » – 12-åringer ruser seg på hasj og piller» . Her het det i ingressen:

» – Ungdom helt ned i 12-14 årsalderen i Hamar ruser seg på hasj og piller. Noen sniffer lim, mens andre røyker marihuana. Narkotikaen får de gratis eller kjempebillig på gata til de er blitt avhengige. Til og med i foreningen Ungdom Mot Narkotika (UMN), er det medlemmer som går på crack, heroin og LSD.»

Også her er de to nevnte UMN-representantene tillagt uttalelsene, og de sier videre at de «er klar over at de kommer med sterke påstander». Likevel krever de å bli trodd når de forteller hva som rører seg i det «skjulte» ungdomsmiljøet i byen.

Under mellomtittelen 20-30 ungdommer sier de to intervjuede UMN-representantene at de kjenner til 20-30 talls ungdommer som jevnlig bruker forskjellige rusmidler. Og videre:

«De fleste går på Ajer ungdomsskole. Selv om de ikke vet det sikkert, tror Marianne og Øyvind det er vanlig at elever også ved andre ungdomsskoler ruser seg jevnlig».

En politi-overkonstabel ved narkotikakontoret på Hamar politikammer er intervjuet. Han sier at «dette var overraskende nytt», at «han tar opplysningene på alvor» og «vil undersøke nærmere om de virkelig stemmer». «At det skjer her i Hamar, det hadde vi ikke den ringeste aning om».

Tirsdag 21. desember fulgte Hamar Dagblad opp saken inne i avisen, under tittelen: «12-åringer i hasj og pillerus: Skal samarbeide mot narko-misbruket» .

Her het det i ingressen:

«Politiet ser med uro på påstanden om at 12-14 åringer i Hamar ruser seg på hasj og piller. Nå inviterer de foreningen Ungdom Mot Narkotika (UMN), til et samarbeid mot narkotikamisbruken. – Vi tar dette på alvor og vil undersøke ungdomsmiljøene grundig, sier kriminalførstebetjent Kåre Roko ved Hamar politikammer.»

Og videre i artikkelen:

«Marianne Falstad og Øyvind Lodten i UMN fastholder at bruk av hasj, marihuana, piller og alkohol forekommer på ungdomsfester. De presiserer imidlertid at dette ikke er et særskilt fenomen blant elever ved Ajer ungdomsskole. – Vi har hørt om narkotika-misbrukere også ved de andre ungdomsskolene i Hamar, sier de».

I én-spaltet undersak tok rådgiver ved Ajer ungdomsskole «sterk avstand fra at flertallet av de 20-30 ungdommene som angivelig bruker narkotika går på denne skolen».

Det het dessuten i undersaken, der rådgiveren siteres:

» – Selvfølgelig kan vi ikke utelukke at narkotikamisbruk forekommer. Artikkelen fremstiller imidlertid Ajer ungdomsskole som en narkoskole. Særlig overfor bekymrede foreldre er det viktig å presisere at det ikke stemmer».

Skolerådgiveren hevder videre at i løpet av de 10 årene hun har jobbet på Ajer, har hun ikke hørt om et eneste tilfelle der noen av elevene skal ha brukt narkotika. Det har heller ikke en elev i niende klasse, som også siteres:

«- Jeg er overrasket. Hvis noe av dette hadde foregått med elever fra Ajer, hadde vi sikkert fått høre om det. Jeg tror ikke det går an å holde slikt skjult».

Torsdag 23. desember sto to leserinnlegg angående saken på trykk i Hamar Dagblad, det ene med tittel «Forbannet 8. klassing ved Ajer ungdomsskole», det andre med tittel «Narkomisbruk «Bull shit»» (undertegnet av elever i 9 C ved Ajer ungdomsskole). Begge innlegg gikk kraftig i rette med avisens første artikkel.

Fredag 24. desember bragte Hamar Dagblad ytterligere et innlegg, fra lærerkollegiet ved Ajer, der det også reageres sterkt på avisens artikler og journalisten. Det stilles to spørsmål til avisen: «Kan en redaktør gå god for 1) et slikt førstesideoppslag på et så tynt grunnlag? 2) manglende kontroll av kilder og opplysninger?».

Lørdag 5. januar hadde Hamar Dagblads nyhetsredaktør «Åpent svar til Ajer ungdomsskole» på trykk i avisen. Her het det bla.: «Jeg er enig i at avisen ikke gjorde nok for å kontrollere og dokumentere nevnte påstand («de fleste går på Ajer»). Det beklager vi. Jeg sitter imidlertid igjen med en følelse av at det ikke først og fremst er journalistikk og rusproblemer lærerne er mest opptatt av. Deres generelle stempling av journalist og nedvurdering av avisens kilde, virker ikke spesielt kildekritisk inspirert, men snarere om å hoppe i forsvarsposisjon i egne skyttergraver. Alt i alt var de to reportasjene 18/12 og 21/12 eksempler på alminnelig god og seriøs journalistikk, bortsett fra det ene nevnte avsnittet som vi burde brukt ressurser på å gå dypere inn i».

KLAGEN
Klageren, som er rektor ved Ajer ungdomsskole, mener at Hamar Dagblad ikke har holdt seg til god presseskikk i denne saken, og viser til tre punkter i Vær varsom-plakaten:

Punkt 3.3 – om intervjusituasjonen.
punkt 4.12 – om samtidig imøtegåelsesrett.
punkt 4.11 – om uriktige opplysninger / beklagelser.

To av utsagnene i avisens artikler framheves:

«Narko vanlig blant 12-åringer»

«… et 20-30 talls ungdommer som jevnlig bruker forskjellige rusmidler. De fleste går på Ajer ungdomsskole».

Klageren skriver: «Som avisens kilde framstår to 15-16 åringer som ikke er/har vært elever ved Ajer ungdomsskole. Skolen er ikke kontaktet før artikkelen 18.12.93 og har derfor ikke hatt mulighet for å komme med noe tilsvar i dette oppslaget». «Påstandene er ikke dokumentert og «stemmer etter politiets mening ikke med dagens virkelighet»».

Vedlagt klagen er referat fra møte på Hamar politikammer 20.12.93, der skolens rådgiver, elevrådslederen, de to representantene for UMN, samt Hamar Dagblads medarbeider, deltok. Bakgrunnen for møtet var oppslaget i Hamar Dagblad, med henblikk på å klarlegge avisens opplysninger, fjerne misforståelser og eventuelt gjennomdrøfte problemene.

Avisens journalist ble i møtet konfrontert med hvorfor skole og politi reagerte på Hamar Dagblads oppslag. I tilstedeværende politiførstebetjents referat heter det:

«Det oppleves at det her settes fram en rekke uriktige påstander samtidig som sammenblandingen av riktige opplysninger skaper feil inntrykk. Opplysningene stemmer etter politiets mening ikke med dagens virkelighet». Det heter i referatet at politiets representanter gikk hardt ut mot journalisten og de to kildene for å få bekreftet/avkreftet påstandene.

Politi-referatet lister opp fire av påstandene i Hamar Dagblad:

1) «Til og med i foreningen UMN er det medlemmer som går på crack, heroin og LSD» .

Konklusjon i møtet:
«Stoffet «crack» som forekommer i storby, er ikke oppdaget på Hamar.
Her kommer det fram at en 37 år gammel kvinne (tidligere narkoman) og medlem av UMN i dag, har kjøpt og brukt dette en gang i Oslo. Hun har ikke noe med 12-åringer å gjøre».

2) «…at det er vanlig at elever…ruser seg jevnlig» .

Konklusjon i møtet:
«UMN-utsagn om at misbruk forekommer, er i artikkelen blitt til «er vanlig»».

3) «Narkotikaen får ungdommene gratis eller kjempebillig på gata» .

Konklusjon i møtet:
«UMN hadde som bakgrunnsstoff at ett av medlemmene har blitt tilbudt hasjis i Oslo én gang for lenge siden. UMN hadde også hørt at en venn av en søster, har blitt tilbudt hasjis i gågata i Hamar».

4) «De fleste går på Ajer ungdomsskole» .

Konklusjon i møtet:
«Journalisten uttaler at det er en kjent sak at Ajer er en narko-skole. På spørsmål om hvem som mener dette, svarer journalisten «voksne», men vil ikke presisere hvilke voksne. Øyvind Lodten (UMN) svarer at han har hørt det fra en lærer på Bøstad».

Møtet på politikammeret konkluderte forøvrig med at det var behov for en ny avisartikkel, og ønske om et bedre samarbeid mellom politiet og UMN.

Vedlagt klagen er også et brev til Ajer ungdomsskoles rektor (klageren) fra de to intervjuede UMN-representantene. Her forklarer de to at de først oppsøkte Hamar Dagblad for informere om UMN’s høstaksjon, for så dagen etter å bli oppringt av avisen som «ville lage et nytt intervju». De to ungdommene hevder i brevet til skolen at «vi visste om 20-30 stykker som var narkotikamisbrukere, men vi sa ingenting om at noen av disse gikk på Ajer ungdomsskole eller hadde noen som helst tilknytning til denne skolen, og det har de så absolutt ikke!».

I brevet påpeker ungdommene at det i den påklagede avisartikkelen hadde «forekommet en del grove feil» i tillegg, deriblant overskriften «Narko vanlig blant 12-åringer». De beklager at dette punktet ble «glemt» i møtet med politi/skole/journalist. «På møtet virket det på oss som at journalisten innrømmet alle sine feil, men dette kom ikke frem i avisen».

Om sine egne roller skriver UMN-representantene: «Den feilen vi har gjort er at vi ikke har vært forsiktige nok med hva vi sier til pressen, og vi skulle krevd å få se sluttresultatet av hva han skrev før dette gikk i trykken».

Adressert til «samtlige klasser v. Ajer ungdomsskole» skrev de to UMN-representantene også brev, der det om artikkelen i Hamar Dagblad het: «Alt dette er jo bare tull fra ende til annen. Vi kan skjønne at dere som er elever og lærere ble forbannet på Ungdom mot narkotika, men dette var absolutt ikke vår feil».
TILSVARSRUNDEN
Hamar Dagblad (Østlendingen) viser i sitt tilsvar til de tre Vær varsom-punktene klagen bygger på.

1. (paragraf 3.3):
«De to kildene på 15-16 år er aktive i organisasjonslivet og er ikke ukjent med omgang med pressen hvor de fra tid til annen har vært kilde. Vår journalist understreker meget sterkt at han stilte oppfølgende spørsmål på alle vesentlige punkter for å være sikker på å få tak i hva kildene egentlig mente. På et vesentlig punkt har kildene neppe vært klar over virkningen av sine uttalelser, nemlig at de umiddelbart skulle bli utsatt for kryssforhør av politiet med lærere fra Ajer ungdomsskole tilstede. Kildenes reaksjon i ettertid må ses i lys av denne uvanlige fremgangsmåten».

2. (paragraf 4.12):
«I artikkelen 18. desember fremkommer et utsagn om at de fleste av 20-30-talls ungdommer som ruser seg jevnlig, går på Ajer ungdomsskole. Dette er ikke et angrep på noen enkeltperson som kan kontaktes, og det er heller ikke noe annet i artikkelen som peker mot at Ajer ungdomsskole som institusjon er spesielt å klandre. Journalisten oppfattet dette som et underordnet poeng, som han da heller ikke har gjort noe nummer av, hverken i tittel, ingress eller førstesidehenvisning. Dette er forklaringen på at det ikke var noen «angrepet» som ble kontaktet før den første artikkelen stod på trykk hos oss. Derimot ble politiet kontaktet for å sette saken inn i en offisiell sammenheng».

3. (paragraf 4.11):
«Kildene har ikke vært i kontakt med noen ansvarlig i Hamar Dagblad for å beklage noe som helst. De slapp imidlertid til med presisering umiddelbart etter nevnte seanse hos politiet. Samtidig fikk også Ajer ungdomsskole gi sine synspunkter på saken». Her viser avisen dessuten til nyhetsredaktørens svar på trykk 5. januar.

Hamar Dagblad har i tilsvaret også et fjerde punkt, vedrørende de to kildenes brev til skolens rektor og til samtlige elever ved Ajer. Avisen mener de to kildene kommer med «flere påstander som stempler journalisten som en løgner». Avisen sier: «Vi vil ikke gå i detalj når det gjelder påstander og selvmotsigelser i disse brevene. De må ses i lys av at de (kildene) «ble kjørt hardt av politiets representanter»».

Avisen sier forøvrig at den ville finne det naturlig og ønskelig om PFU også ga en vurdering av politiets rolle i saken.

Klageren anfører kort i sitt tilsvar at avisens kilder, etter det han vet, har svært begrenset erfaring fra «omgang med pressen». Klageren mener Hamar Dagblad bør dokumentere kildenes kvalifiserende praksis fra slik «omgang», «gjerne med utdrag fra sitt klipparkiv».

Avisen sier i sitt siste svar at «vi selv ønsker å vurdere vår kunnskap og eventuell oppfatning av våre kilder. Det er lite tjenlig at man eventuelt skal vurdere kunnskap om mediekontakt i spaltemetere. Det er selvsagt heller ikke akseptabelt at noen utenforstående skal ha tilgang til vårt klipparkiv eller annen form for arkiv som dokumentasjon».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER
Klageren mener Hamar Dagblad handlet i strid med god presseskikk på tre punkter i forbindelse med oppslag om at narkotika-misbruk er vanlig blant 12-åringer i Hamar. Spesielt gjelder klagen avisens formidling – i form av intervju med to unge på 15-16 år – av påstand om at det ved skolen, der klageren er rektor, skal være 20-30 ungdommer som jevnlig bruker forskjellige rusmidler. Klageren anfører at den navngitte skolen ikke ble kontaktet før påstandene kom på trykk, tross politiets uttalte skepsis til dem. Klagen viser også til avisens plikt til snarest å beklage uriktige opplysninger.

Hamar Dagblad mener kildene (på 15-16 år), som aktive i organisasjonslivet, ikke kunne være ukjente med å omgås pressen. Avisen hevder at journalisten stilte oppfølgende spørsmål på alle vesentlige punkter, for å være sikker på å få tak i hva kildene mente. At skolen ikke ble kontaktet før artikkelen kom på trykk, skyldtes ifølge avisen at det ikke var et angrep på noen enkeltperson som kunne kontaktes. Skolens navn ble heller ikke brukt i tittel, ingress eller førsteside-henvisning. Hamar Dagblad anfører at kildene slapp til med presisering etter et møte med politiet, skolen og journalisten, og at avisens nyhetsredaktør i et «åpent svar» (to uker etter det påklagede oppslaget) med beklagelse sa seg enig i at avisen ikke gjorde nok for å kontrollere og dokumentere påstanden om forholdene ved den navngitte skolen.

Pressens Faglige Utvalg vil legge særlig vekt på det moment i klagen som gjelder avisens kildekritikk i intervjusituasjonen, og som pressens Vær varsom-plakat berører i punktene 3.3 og 4.1:

«Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft».

Og:

«Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis og uttalelser som gjengis, er korrekte».

Pressens Faglige Utvalg mener det er helt uakseptabelt å lage et oppslag som det påklagede, basert utelukkende på de påstander som ble fremsatt av de to 15-16-åringene. Utvalget mener det er nøvendig å være ytterst varsom når det fremsettes så bastante og kontroversielle utsagn. Når politiet ikke kan gi noen bekreftelse, når skolen som navngis i reportasjen ikke kontaktes, og foreldrene heller ikke er forespurt, er det ikke utvist kildekritikk.

Hamar Dagblad har brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 3. mars 1994
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold, Thor Woje,
Gunhild Støver, Jan Vincents Johannessen