Adv. Åge Walle p.v.a. klient mot Nordlys

PFU-sak 94-008


PFU-SAK NR.: 94-008 PFU-SAK NR.: 94-008
KLAGER: Adv. Åge Walle p.v.a. klient
ADRESSE: Postboks 624, 9001 Tromsø
PUBLIKASJON: Nordlys
PUBLISERINGSDATO: 17.03.1990 / 16.03.1993 / 03.08.1993
STOFFOMRÅDE: Bildebruk
SJANGER: Personalia
SØKERSTIKKORD: Privatliv / identifisering
REGISTRERT: 13.01.94
BEHANDLET I SEKR.: 20.01.94; tilsvarsrunden innledet
BEHANDLES I PFU: 21.04.94
FERDIGBEHANDLET: 21.04.94
BEHANDLINGSTID: 97 dager
KLAGEGRUPPE: Advokatklage
PFU-KONKLUSJON: Brudd på god presseskikk
HENVISNING VVPL.: 4.3, 4.10
RETTSBEHANDLING: Erstatningssøksmål ikke fremmet.
OMTALE/ANONYM.: ANONYMISERES
MERKNADER: Fravik fra foreldelsesfrist anbefales. Avisen har ikke motsatt seg klagebehandling.

SAMMENDRAG
Nordlys publiserte første gang 17. mars 1990 et bilde tatt under en borgerlig vielse, der brudeparet sees bakfra foran sorenskriveren og der brudgommen synes å krysse fingre bak på ryggen. Bildet ble presentert under vignetten «Ukens foto» og med eneste tilhørende tekst «Ja! .

16. mars 1993 sto det samme bildet igjen på trykk i Nordlys, dennegang i en helsides egenannonse for avisens «Nytt om navn»-spalte og med tilleggs-tittel «Siste par ut?» . For tredje gang sto vielsesbildet på trykk i Nordlys 3. august 1993 , ved gjentagelse av nevnte egenannonse.

KLAGEN
Klagerens klient, som er bruden på bildet Nordlys ialt har publisert tre ganger, har påklaget såvel selve bruken av bildet som avisens behandling av saken etterat den ble gjort oppmerksom på klientens reaksjon.

I advokatens klagebrev gis en kronologisk skildring av hendelses- og saksforløp fram til klagetidspunktet i januar 1994. Vielsen der det aktuelle bildet ble tatt fant sted 16. mars 1990, og ifølge klageren var fotografen – som en av bryllupsgjestene – «fra avisen Nordlys». Det opplyses at fotografen deltok i egenskap av å være «brudgommens barndomskamerat».

Bildet sto første gang på trykk i Nordlys lørdagen etter vielsen, og advokaten anfører at hans klient i utgangspunktet aldri ble spurt om tillatelse til å publisere det han betegner som det «fingerte» bildet. Klagen sier også om bildet at brudgommen viser «et såkalt lygekors med den hånden han holder bak på ryggen».

Det avbildede ekteparet tok i august 1992 ut separasjon. Ifølge klagen har vennskapet mellom fotografen og klientens tidligere ektefelle bestått, og besto også på klagetidspunktet.

Advokaten skriver: «Min klient har aldri ønsket dette bildet offentliggjort, men våren 1993 ble hun oppmerksom på at bildet var tatt inn under annonse i ‘Nordlys’ for ‘Nytt om navn’. Saken ble tatt opp med ‘Nordlys'».

Klageren viser til møte i juni 1993 med avisens ansvarlige redaktør, og at redaktøren etter møtet i brev til klagerens klient svarer at han ikke kan se at Nordlys har brutt noen regler for god presseskikk. Advokaten refererer imidlertid deler av redaktørens svarbrev, som er vedlagt klagen, og oppfatter brevet som en beklagelse, idet det heter at «når jeg skriver dette brevet er det for å beklage det hvis avisen på noen måte har kommet i skade for å støte dine følelser ved å bringe bildet i avisen».

Advokaten mener «beklagelsen» indikerer at redaktøren, på vegne av avisen, har tatt saken på alvor. Likevel kom avisens egenannonse, med vielsesbildet, enda en gang på trykk i august 1993. Advokaten ser meget alvorlig på at dette kunne skje på ny, etter møtet med redaktøren og i lys av hans svarbrev. I september 1993 kontaktet advokaten derfor avisen igjen, og krevde erstatning for sin klient.

Vedlagt klagen er også svarbrev av 1. oktober 1993 fra Nordlys’ redaktør på advokatens siste henvendelse. I svaret avvises erstatningskravet. Klageren har senere bekreftet at det ikke er fremmet noe erstatnings-søksmål mot avisen (sekretariatets anm.).

Av redaktørens brev framgår det forøvrig «at vi (avisen) i utgangspunktet hadde rett til å bruke et bryllups-bilde som foreviger en offentlig begivenhet. Jeg bøyde meg imidlertid for at hun (klagerens klient) følte seg krenket og lovde at bildet ikke skulle bli brukt igjen. Dessverre kom bildet på trykk enda en gang, noe jeg beklager meget. Det omhandlede bildet er nå makulert – både som papirkopi og som film – og vil fra nå av ikke bli brukt i Nordlys». Redaktørens brev avsluttes med anbefaling av at saken bringes inn for Pressens Faglige Utvalg.

Klagen er i tillegg vedlagt en redegjørelse fra klagerens klient, datert 15. oktober 1993. Her anfører hun bl.a. at ekteskapet i 1990 var ment å skje «i hemmelighet», og bare få venner var invitert. Det framgår at hennes nå fraseparerte manns venn ikke var invitert i egenskap av at han dengang var fotograf i Nordlys. Hun spør derfor om med hvilken rett bildet fra vielsen kan kalles «offentlig». Forøvrig mener hun seg – også etter separasjonen – gjenkjent av flere.

Sekretariatet ba klageren om å komme med ytterligere begrunnelse for å fravike foreldelsfristen i hht. PFU-vedtektene. I svar fra advokaten vises det til tidkrevende og nøye utredning (herunder innhenting av erklæring av 15. oktober fra klienten). I tillegg legges det vekt på at «saken er av klar prinsipiell betydning, idet misbruk av bilde fra vielse i annonseøyemed/reklameøyemed er høyst betenkelig. Dette særlig når den/de berørte verken orienteres eller avkreves samtykke til bruk av bildet i reklameøyemed».

Sekretariatet meddelte på det foreliggende grunnlag klageren at behandling av saken i PFU ville bli anbefalt, til tross for den formelle foreldelse. For ikke å forsinke en realitetsbehandling av klagen, ble tilsvarsrunde satt igang.

TILSVARSRUNDEN
Avisens redaktør gjentar i tilsvaret at han i utgangspunktet intet har å innvende mot at noen klagesak behandles i PFU. «Men all den stund jeg tidligere har beklaget bruk av dette bryllupsbilde ser jeg ikke at det er knyttet noen pressefaglige prinsipper til en avgjørelse i denne saken». Redaktøren påpeker at han valgte å beklage saken ut fra hensynet til klagerens klient og hennes egne følelser ved å se seg selv igjen på et bilde i Nordlys, og lovet henne at det ikke skulle skje igjen. «Dessverre har det skjedd det arbeidsuhellet at bildet likevel er kommet på trykk som egenannonse, noe jeg ikke var oppmerksom på». Redaktøren opprettholder sin beklagelse, «da man selvfølgelig skal ta hensyn til de følelser folk har når de ser seg igjen på bilder».

Og redaktøren skriver videre: «Dersom denne saken likevel behandles som klagesak vil jeg vise til at det ikke var mulig å gjenkjenne personene på bildet. Vi hadde ivaretatt hensynet til anonymitetsprinsippet etter min mening på en forsvarlig måte ved at brudeparet ikke var å gjenkjenne».

Redaktøren viser til klagerens påpekning av at bildet var «fingert» og at brudgommen viste «et såkalt lygekors med hånden på ryggen». Han kan ikke se at dette er noe stort poeng i klagen, og er også i tvil om hvilket poeng advokaten ønsker å få fram ved å nevne dette. Redaktøren tar imidlertid sterkt avstand, hvis advokaten mener at Nordlys «har tatt standpunkt i en ekteskapelig uoverensstemmelse ved å bringe dette bildet. Brudebildet var tatt som ‘Ukens foto’ og hensikten var utelukkende å vise dette bildet som et stykke feature i vår weekendavis».

Klageren understreker i sitt tilsvar ytterligere at hans klient føler seg sterkt krenket – og misbrukt – ved avisens opptreden. «Selvom det er fremmet beklagelser, skulle sakens faktum forøvrig tale for seg selv». Det hevdes at både klienten og hennes ektefelle «ble gjenkjent av en rekke personer». Forøvrig avviser advokaten redaktørens anførsel om at han skulle ha ment at Nordlys – ved å bringe bildet – skulle ha tatt standpunkt i en ekteskapelig uoverensstemmelse.

Avisen har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER
Uten å spørre klageren om tillatelse har Nordlys tre ganger gjengitt et bilde tatt under klagerens vielse for fire år siden. De to siste gangene ble bildet brukt i egenannonse. På dette tidspunkt var paret separert. Fotografen deltok i bryllupet som privatperson. Bildet ble siste gang publisert etter at avisens redaktør hadde lovet at det ikke skulle skje igjen. Klageren mener seg gjenkjent, kren-ket og misbrukt.

Avisen hevder at den første gang hadde rett til å publisere bryllupsbildet, men har senere i brev beklaget at bildet igjen kom på trykk. Tredje gangs publisering, etter møtet med klageren, er av avisen karakterisert som et arbeidsuhell.

Pressens Faglige Utvalg mener avisen i det påklagede tilfellet ikke har vist tilstrekkelig omtanke. Utvalget viser forøvrig til Vær varsom-plakatens punkt 4.10, der det blant annet heter: «Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige». Ved ikke å iverksette til-tak for å hindre publisering etter at klageren henvendte seg til avisen, har Nordlys brutt god presseskikk.

Oslo, 21. april 1994
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen