Kommunelege Christian Mothes p.v.a. leger, mot Eidsvoll Ullensaker Blad

PFU-sak 94-006


PFU-SAK NR.: 94-006 PFU-SAK NR.: 94-006
KLAGER: Kommunelege Christian Mothes p.v.a. leger,
ADRESSE: 2050 Jessheim
TELEFON/TELEFAX:
PUBLIKASJON: Eidsvold Blad / Ullensaker Blad
PUBLISERINGSDATO: 07.01.1994.
STOFFOMRÅDE: Sosial / helse
SJANGER: Nyhetsartikkel
SØKERSTIKKORD: Identifisering / enkilde / saklighet
REGISTRERT: 11.01.94
BEHANDLET I SEKR.: 19.01.94; bedt om samtykke. 08.03.94; tilsvarsrunden innledet.
BEHANDLES I PFU: 19.05.94
FERDIGBEHANDLET: 19.05.94
BEHANDLINGSTID: 128 dager
KLAGEGRUPPE: Offentlig organ (lege).
PFU-KONKLUSJON: Brudd på god presseskikk.
HENVISNING VVPL.: 4.1, 4.4
RETTSBEHANDLING:
OMTALE/ANONYM.:
MERKNADER: Samtykke innhentet fra berørte parter.

SAMMENDRAG
Eidsvold Blad/Ullensaker Blad bragte 7. januar 1994 et nyhetsoppslag med tittel «Lege måtte tilkalles 6 ganger – før hjernesvulsten ble funnet» . I ingressen het det:

«Egil Grindvoll (67) fra Råholt i Eidsvoll gikk med svulst på hjernen uten at legene klarte å finne det ut. Fire forskjellige leger skjønte tilsynelatende ikke alvoret i situasjonen, men den femte Nguien Khang fra Oslo, fikk Grindvoll innlagt på sykehus natt til nyttårsaften. Mandag ble han operert for hjernesvulst».

Under mellomtittelen «FLERE DIAGNOSER» skrev avisen videre:

«Den 3. desember ble Egil Grindvoll undersøkt av Eidsvoll-legen Sven Erik Finstad. Han foreskrev penicillintabletter idet han mente det var noe galt i Grindvolls høyre lunge.
Noen dager senere måtte Gunhild Grindvoll tilkalle lege igjen, og denne gang kom Jan Petter Odden. Han er lege utenbygdsfra som vikarierer i Eidsvoll som ekstrajobb. Han kunne ikke finne noe spesielt som feilte Grindvoll.
Den 18. desember tilkalte Gunhild Grindvoll lege nok en gang. Igjen kom Sven Erik Finstad, som denne gang mente Grindvoll hadde forstyrrelser i tykktarmen».

Og etter mellomtittelen «BA OM INNLEGGELSE»:

«Allerede dagen etter meldte behovet for lege seg igjen. Eidsvoll-legen Brynjulv
Baastad kom, og han mente det var nødvendig å sende Grindvoll til Sentralsykehuset i Akershus (SiA) for røntgen-undersøkelser. Det viste seg at det ikke var mulig å få time før 3. februar, men etter at Gunhild Grindvoll henvendte seg til sykehuset telefonisk ble timen framskyndet til 26. januar. På dette tidspunktet spurte fru Grindvoll selv om det ikke var muligheter for innleggelse, hun følte at hun ikke maktet situasjonen lenger. Svaret var klart nei fra Baastads side».

Videre, under mellomtittelen «OPERASJON»:

«Den nest siste legen som undersøkte Grindvoll var Odd Nyborg, også fra Eidsvoll. Etter sine undersøkelser ga han Grindvoll blodfortynnende midler, idet han mente pasienten måtte ha hatt et drypp.
Kvelden før nyttårsaften trengte Grindvoll lege igjen, og denne gang kom Nguien Khang, en vietnamesisk lege fra Oslo som jobber ekstravakter i Eidsvoll. Etter å ha undersøkt Grindvoll sa han klart fra at det måtte innleggelse til. En telefon til SiA var alt som skulle til før fru Grindvoll og sønnen Odd-Erik kunne kjøre Egil Grindvoll av gårde. 1. nyttårsdag ble han overført til Rikshospitalet i Oslo, og 2. nyttårsdag ble han operert for svulst på hjernen».

Under siste mellomtittel, «BLOMSTER OG TAKK», het det:

«- Jeg synes det er helt hårreisende at det går an! sier Gunhild Grindvoll. Hun mener denne historien bør være en tankevekker for alle.
I flere uker gikk hun og så på at mannen hennes ble dårligere og dårligere. Han ble skjev i ansiktet, fikk vanskelig for å snakke og viste i det hele tatt symptomer på drypp. Men legene viste ikke tegn til å ta det alvorlig – før Nguien Khang kom. Ham kommer Gunhild Grindvoll til å sende blomster og takkebrev til på vegne av seg og mannen sin.
Førstkommende søndag får Grindvoll vite om svulsten som ble fjernet søndag er god- eller ondartet. Gunhild Grindvoll håper det beste, men føler uansett at mannen nå er i kyndige hender.
– Det var verre å stå her helt maktesløs overfor legene, mener hun».

Nyhetsartikkelen ble presentert med portrettbilde av Gunhild Grindvoll, der det i bildeteksten het at hun:

«…tilkalte lege til mannen sin seks ganger før alvoret i situasjonen ble oppdaget. Etter at flere leger hadde stilt forskjellige diagnoser sørget Nguien Khang fra Oslo for at Egil Grindvoll ble lagt inn på sykehus. Søndag ble han operert for svulst på hjernen».

KLAGEN
Klageren, som er kommunelege i Ullensaker kommune, har innhentet samtykke fra de leger som er navngitt og mener seg krenket gjennom det påklagede oppslaget i Eidsvold Blad/Ullensaker Blad.

Klageren skriver:

«Som kollega og kommunelege med medisinsk-faglig ansvar i nabokommune, der avisen også blir lest, reagerer jeg sterkt over at navngitte leger blir hengt ut i avisen i en sammenheng hvor journalisten spesielt fremhever deres antatte manglende evne til å stille riktig diagnose hos pasient.

En slik fremstilling er klart egnet til å svekke tilliten til enkeltleger i et lite lokalsamfunn, der alle kjenner alle. Så vidt jeg kan se, ble ikke involverte leger kontaktet før publikasjonen fant sted, slik at de kunne avgi sin versjon av hendelsesforløpet».

I klagen heter det videre:

«Den lidelse som til slutt ble avdekket under sykehusbehandling gir ofte svært diffuse og vanske-lige tolkbare symptomer, og det er helt forståelig at diagnosen først ble stillet etter svært avanserte undersøkelser på sykehuset».

Klageren skriver dessuten:

«På grunn av stor overbelastning i sykehus-sektoren blir vi leger innprentet at det bør foreligge strenge indikasjoner før innleggelse på sykehus kan finne sted. I angjeldende tilfelle har legene ikke tolket symptomene slik at de fant indikasjon for innleggelse. En kan heller ikke se bort fra at under sykeforløpet – endret symptomatologien seg slik – at den 4. tilkalte legen fant sterkere indikasjoner for at sykehusinnleggelse burde finne sted. Når en blir tilkalt som den 4. lege til samme sykdomsforløp, vil også innleggelse være et nærliggende alternativ for den videre behandling».

Klagebrevet avsluttes slik:

«Hendelsesforløpet gir klart uttrykk for hvor vanskelig legegjerningen i slike sjeldne tilfelle kan være for oss leger, og kan ha verdifullt informativt budskap – både til leger og allmenheten. Slik kan jeg se nytteverdien av å publisere slike hendelser, men kan ikke se hensikten med navngivelse av enkeltleger som vil være forsvarsløse overfor innholdet og gehalten i dette».

Klageren mener derfor det foreligger et klart brudd på Vær varsom-plakatens punkt 4.6, siste ledd: «Avstå fra identifikasjon når det ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjons-krav».

TILSVARSRUNDEN
Eidsvold Blad/Ullensaker Blad viser i sitt tilsvar til at avisen – i likhet med andre – har «hatt mange artikler om helsesituasjonen generelt og legesituasjonen spesielt». Av tilsvaret framgår det at redaksjonen har tatt initiativet til noen av dem, og «i andre tilfeller er det leserne som enten har skrevet leserbrev eller tipset oss om forhold de finner klanderverdige. Vi har blant annet intervjuet kommunelegen flere ganger og også besøkt det lokale legesenteret og intervjuet leger og legesekre-tærer». Avisen synes derfor den har gitt et balansert bilde av situasjonen.

Om det aktuelle oppslaget heter det i tilsvaret:

«Den påklagede saken fant vi så spesiell at vi valgte å gjøre den til hovedsak». «Vi innrømmer gjerne at vi var svært usikre på om vi burde bruke fullt navn eller ikke på de aktuelle legene. At vi til slutt valgte å navngi alle sammen, har sammenheng med det meget begrensede antall leger vi har i kommunen, og vi syntes derfor det var mest riktig å bruke fullt navn på alle som var invol-vert i denne saken».

Avslutningsvis påpeker avisen:
«I neste avis hadde vi et fyldig intervju med kommunelegen som fortalte hvor vanskelig det er å diagnostisere svulst på hjernen. Dette er noe av det legene frykter mest fordi det er så lett å overse, ifølge kommunelegen som redegjorde for den vanskelige situasjonen legene befinner seg i».

Avisen har oversendt kopier av artikler tilsvaret henviser til.

Klageren mener avisen i sitt tilsvar trekker inn utenforliggende forhold i sin henvisning til hva som tidligere er skrevet om legetjenesten. At legeantallet er begrenset i kommunen, tilsier – etter klagerens mening – ytterligere forsiktighet når det gjelder angivelse av navn på leger.

Klageren fastholder sin tidligere konklusjon, og mener det ikke var nødvendig å bekjentgjøre legenes navn. «Jeg går ut fra at avisens hensikt ikke var å kvalitetsdifferensiere legene i Eidsvoll».

Avisen har gitt melding om at den ikke har mer å tilføye i saken.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER
Kommunelegen i Ullensaker mener Eidsvold Blad/Ullensaker Blad brøt god pressseskikk da avisen ikke kontaktet berørte leger for kommentar før et oppslag med tittel «Lege måtte tilkalles 6 ganger – før hjernesvulsten ble funnet». Klageren har innhentet samtykke fra de berørte legene, som avisen også navnga, og reagerer sterkt på at legene på denne måten ble identifisert og uthengt. Klageren kan ikke se hensikten med navngivelse av enkeltleger, som han mener vil være forsvarsløse overfor oppslag som det påklagede.

Eidsvold Blad/Ullensaker Blad innrømmer at man var usikre på bruken av fullt navn på legene,
men hevder at man valgte å gjøre det ut fra det begrensede antall leger i kommunen. Avisen viser forøvrig til at den neste dag hadde et fyldig intervju med kommnunelegen om saken. Avisen mener den påklagede artikkelen føyde seg inn i en rekke av reportasjer som belyste helsesitua-sjonen generelt og legesituasjonen spesielt.

Pressens Faglige Utvalg mener Eidsvold Blad/Ullensaker Blad var i sin fulle rett til å ta opp påstanden om mangelfull behandling. Forutsetningen må imidletid være at avisen oppfyller sin presseetiske forpliktelse til så langt som mulig å kontrollere at fremstillingen er korrekt. Undersøkelsesplikten er ikke bare begrunnet i hensynet til den angrepne part, men er også nødvendig for at pressen skal kunne oppfylle sin samfunnsrolle som troverdig formidler av informasjon.

Gjennom sin enkildejournalistikk har avisen i dette tilfelle ikke bare unnlatt å undersøke sakens faktiske forhold tilstrekkelig, men har også tilsidesatt det grunnleggende presseetiske prinsipp at den angrepne part skal få komme til orde samtidig som angrepet fremsettes. I det påklagede tilfellet forsterker navnebruken dette kravet ytterligere. Forøvrig kan ikke utvalget se at bruken av legenes navn var berettiget ut fra formålet avisen hevder å ha hatt med artikkelen.

Eidsvold Blad/Ullensaker Blad har brutt god presseskikk.

Oslo, 19. mai 1994
Johan O. Jensen,
Per Edgar Kokkvold, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning