Scientologikirken Oslo, v. Knut-Jørgen Plesner mot Allers

PFU-sak 94-005


PFU-SAK NR.: 94-005 PFU-SAK NR.: 94-005
KLAGER: Scientologikirken Oslo, v. Knut-Jørgen Plesner
ADRESSE: Storgaten 9, 0155 Oslo
PUBLIKASJON: Allers
PUBLISERINGSDATO: 27.12.1993 / 04.01.1994
STOFFOMRÅDE: Sosial
SJANGER: Reportasje
SØKERSTIKKORD: Kildekritikk, saklighet
REGISTRERT: 07.01.1994
BEHANDLET I SEKR.: 18.01.1994; tilsvarsrunden innledet
SEKR. INNSTILLING: Ikke brudd på god presseskikk.
BEHANDLES I PFU: 21.04.94
FERDIGBEHANDLET: 21.04.94
BEHANDLINGSTID: 109 dager
KLAGEGRUPPE: Menighet/organisasjon
PFU-KONKLUSJON: Ikke brudd på god presseskikk.
HENVISNING VVPL.: 3.3, 4.1, 4.4
RETTSBEHANDLING:
OMTALE/ANONYM.:
MERKNADER:

SAMMENDRAG
Allers hadde i nr. 1 / 1994 en fire-siders reportasje om «Heidi (31)» som etter syv år som medlem av Scientologikirken angivelig lever i skjul, på flukt fra «den beryktede» sekten. I spalten «Allers neste uke» hadde bladet i nr. 52 / 1993 forhåndsvarslet: «Må leve i skjul! Scientologene har ødelagt meg!» .

Under den påklagede hovedartikkelens tittel «- DE LOVET MEG LYKKE, MEN ØDELA MITT LIV!» forteller den navngitte og avbildede kvinnen åpent om sin bakgrunn, sine opplevelser og reaksjoner – bl. a. at hun «var deprimert og lot seg trøste av de omstridte scientologene», og at hun enten ville havnet på psykiatrisk sykehus eller vært død, hvis hun ikke hadde fått hjelp til å komme seg unna scientologene, som «har frarøvet henne mye».

Artikkelen tar videre for seg hvordan «hun var et lett bytte for de vennlige og smilende menneskene som står på Karl Johan. Heidi hadde aldri hørt om scientologi». Og i et framhevet sitat: «Til alle dere som blir stoppet av scientologene på Karl Johan sier jeg: Løp! Ellers tar de livet ditt!».

Etter skildring av et positivt første møte med menigheten, beskrives et «sinnsykt» arbeidspress: «Ofte rakk jeg ikke å spise eller vaske meg. Noen ganger snek jeg meg til en dusj i arbeidstiden. Da de oppdaget det fikk jeg fryktelig kjeft», «…i syv år har jeg sultet. Jeg må lære meg å spise på nytt». «Jeg ble syk av det, men tross sykdommen måtte jeg stå på for fullt».

Under mellomtittelen «Tvunget til å spise piller» fortelles det om et kommunikasjonskurs: «En av øvelsene var å se en annen person i øynene, flere timer i strekk…Disse øvelsene kombinert med alle pillene vi spiste gjorde at vi fikk store stirrende øyne».

Om pillene heter det i artikkelen at de inneholdt «et stoff som er reseptbelagt men som sjelden brukes på grunn av store bivirkninger». «Dosene ble økt for hver dag…Etter noen uker ble jeg veldig syk…Jeg prøvde å si fra, men da ble de forbannet! Sluttet jeg nå ville jeg ende i helvete…». «Uten kurs ville det skje en tragedie med meg, sa scientologene».

Av andre negative sider ved menighetens virksomhet påpeker artikkelen bl.a. krav om å «bryte kontakt med alle som var negative til scientologikirken», også familien.

Og videre at scientologene «kontrollerte meg døgnet rundt». «Gjorde jeg det minste galt, ble jeg straffet. De har strenge regler for avstraffelse». «Alt du sier brukes mot deg senere». «Scientologene har stjålet følelsene mine. Jeg er blitt kald og hatefull». «Heidi sa hun trengte psykolog-hjelp. Scientologene ble rasende. De sa at psykologer er farlige». «Jeg mener scientologene er uærlige folk». «Jeg har lurt andre inn i sekten. Det kan jeg aldri tilgi meg selv for».

I en under-artikkel er journalist Jon Einar Sandvand, som har skrevet bok om Scientologikirken, intervjuet. Det heter at Sandvand har god kjennskap til sekten, og under tittelen «- Medlemmene trenes opp til å bli harde og kalde!» uttaler han bl.a.:

«Historien om Heidi er på mange måter svært typisk». «Jeg kjenner svært mange av avhopperne. Mange har fortalt lignende historier…Hvordan de er blitt misbrukt av sekten…De som har brukt all sin tid, eller enorme pengebløp, har fått størst problemer. Scientologene dekker seg bak religion, men er et rent næringslivskonsern hvor penger er den vesentlige faktoren. Som ulver i fåreklær».

Og videre ifølge Sandvand: «Dessuten er de kompromissløse…de presser medlemmer til å tilstå at de har gjort noe galt». «De tar makt over medlemmers liv ved å kreve at de bruker all tid i sekten». «Du trenes opp til å bli kald og hard. Renselsesprogrammet deres gjør medlemmene fysisk og psykisk nedkjørt». «Det er riktig at de skremmer hvis du vurderer å slutte midt i kurset». «Hvis noen kritiserer sekten er det typisk at de gir andre skylden».

Også informasjonssekretær Knut-Jørgen Plesner i Scientologikirken (klageren) er intervjuet, og i en ramme med tittel «- Vi hjernevasker ikke!» tilbakevises bl.a. påstanden om at medlemmer frarådes å ta kontakt med familien.

På spørsmål fra Allers om han kjenner til at medlemmer har fått psykiske problemer «og forsøkt selvmord» svarer Plesner at han kjenner tilfeller hvor medlemmer «har kommet i en meget vond klemme på grunn av hetskampanje fra SOS Norge (Støtteforeningen for utmeldte scientologer og deres pårørende). Plesner hevder her at «Hetsgruppen, SOS…prøver å skape hysteri om bevegelsen. Noen har brutt med oss fordi de ikke har klart denne hetskampanjen. De presses til å bryte ut, og har fått problemer etterpå. På grunn av mye negativ presseomtale har enkelte følt det som en belastning å være scientolog».

På Allers’ spørsmål om straff av medlemmer, svarer Plesner at dette ikke er noen «faktor i Scientologikirken». «Vi har et disiplinær- og etikksystem, så den enkelte kan gjøre opp for forvoldt skade, på linje med samfunnstjeneste». Om spørsmålet «hjernevask» uttaler Plesner at «alle nyreligiøse bevegelser får slike beskyldninger». Han tilbakeviser også påstand om at medlemmer presses til å ta opp store banklån:

«På midten av 80-tallet skjedde det at noen tok opp lån de ikke burde tatt. De som sto bak dette er for lengst kastet ut av kirken. Statskirken får sine penger fra nesten alle skatteytere. I Scientologikirken får vi kun midler til drift gjennom donasjoner fra medlemmer», sier Plesner.

KLAGEN
Klageren mener at såvel Allers’ forhånds-annonsering som selve artikkelen om den 31-årige kvinnen og Scientologikirken var klare brudd på pressetiske regler. Det vises til spesifikke «usannferdige» og «grovt misvisende» utsagn, til skade for menigheten og dens medlemmer. I klagen imøtegås punktvis kvinnens og bladets beskrivelse av menighetens virksomhet. Hovedsaklig dreier det seg om at kvinnen ikke har deltatt så aktivt i menighetsarbeidet som hun hevder, og dermed heller ikke kan ha lidd den overlast som skildres.

Klagen tar også opp Allers’ intervju med journalist Jon Einar Sandvand, herunder hans uttalelse om at Scientologikirken «er et rent næringslivskonsern hvor penger er den vesentlige faktoren». Uttalelsen betegnes som «idiotisk», siden «Scientologi er vidt og bredt anerkjent som en religion». Her har klageren vedlagt dokumentasjon. Selve begrepet «sekt» tilbakevises, slik Sandvand bruker det.

Også Sandvands omtale av «renselsesprogrammet» oppfattes av klageren som «feilaktig og kren-kende», og det vises til «flere tusen» beretninger om «suksessfulle og anerkjente» resultater av programmet, spesielt blant stoffmisbrukere. Klageren mener at Sandvand «for lenge siden» må ha snakket med noen som «ser seg tjent med å sverte Scientologikirken».

Klageren hevder at representanter for menigheten flere ganger i november-desember 1993 var i kontakt med Allers, og «ga klar dokumentasjon på feilaktigheter». Vedlagt klagen er doku-mentasjon på medlemmers positive opplevelse av Scientologikirkens kurser. I klagen kreves «fyldestgjørende korreksjon» fra Allers.

TILSVARSRUNDEN
Allers skriver i sitt tilsvar at bladet med reportasjen «fokuserer hvordan et enkeltmenneske har opplevd sitt møte med, og sin tid i, Scientologikirken». «Allers har på ordinær måte vurdert intervjuobjektets troverdighet, og sjekket de opplysninger som fremkommer mot andre kilder med god kjennskap til miljøet». Herunder kvinnens historie. Allers legger spesiell vekt på utsagnene fra Jon Einar Sandvand, som «en av de mest fremtredende kjennere av Scientologikirken i Norge».

Allers’ redaktør viser dessuten til at Scientologikirken ble gitt anledning til å kommentere framsatte påstander. Ifølge Allers hadde bladets journalist flere ganger kontakt med klageren, som også fikk lese igjennom sine uttalelser. Redaktøren skriver: «Det er viktig at enkeltmenneskers forskjellige livsopplevelser kommer frem, selv om det i dette tilfellet er kritisk mot et bestemt samfunn». Allers mener å ha utvist god presseskikk ved i samme reportasje å ha latt begge parter slippe til.

Klageren skriver i sitt tilsvar at det, til tross for flere gangers kontakt med Allers, ikke ble gitt mulighet til å bekrefte eller tilbakevise samtlige påstander. «Kun noen påstander ble vi gitt anledning til å kommentere». «Ingen av de utsagn som min klage omfatter ble vi gjort kjent med».

Allers har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER
Klageren mener Allers på flere punkter brøt god presseskikk da bladet gjennom forhåndspresenta-sjon og i en større reportasje lot usanne og misvisende påstander om Scientologikirken og sci-entologer få stå uimotsagt. Først og fremst gjelder klagen spesifikke utsagn som framkom i inter-vju med et navngitt tidligere medlem av menigheten, men også uttalelser fra forfatteren av en bok om Scientologikirken. Klageren viser til at Allers, før den påklagede reportasjen kom på trykk, ble forelagt klar dokumentasjon på feilaktigheter. Selv om klageren også får uttale seg i reportasjen, hevder han at det ikke ble gitt mulighet til å imøtegå samtlige usanne påstander.

Allers’ redaktør mener reportasjen på forsvarlig måte fokuserer på et enkeltmenneskes opplevelse av Scientologikirken, og at bladet på ordinær måte vurderte intervjuobjektets troverdighet. Sam-tidig ble opplysninger sjekket mot andre kilder med god kjennskap til miljøet. Redaktøren viser til at Scientologikirken ble gitt anledning til å kommentere fremsatte påstander, og at klageren fikk lese igjennom sine egne uttalelser. Allers mener å ha utvist god presseskikk ved å ha latt begge parter slippe til i samme reportasje.

Pressens Faglige Utvalg mener etter vurdering av reportasjen at Scientologikirken på en akseptabel måte har fått komme til orde med kommentar til påstandene som er fremsatt.

Allers har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 21. april 1994
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen