Bjarne Bringeland mot Rogalands Avis

PFU-sak 94-002


PFU-SAK NR.: 94-002 PFU-SAK NR.: 94-002
KLAGER: Bjarne Bringeland
ADRESSE: Skrivestuen, Lagårdsv. 124, 4010 Stavanger
TELEFON/FAX: 51 52 50 10 (tlf), 51 52 50 21 (fax)
PUBLIKASJON: Rogalands Avis
PUBLISERINGSDATO: 02.12.93
STOFFOMRÅDE: Justis/rettssak/media
SJANGER: Nyhetsartikkel
SØKERSTIKKORD: Integritet, saklighet, mortifikasjon, usignert artikkel
REGISTRERT: 03.01.94
BEHANDLET I SEKR.: 04.01.94, tilsvarsrunden innledet
SEKR. INNSTILLING: Ikke brudd på god presseskikk
BEHANDLES I PFU: 03.03.94
FERDIGBEHANDLET: 03.03.94
BEHANDLINGSTID: 64 dager
KLAGEGRUPPE: Privatperson
PFU-KONKLUSJON: Ikke brudd på god presseskikk
HENVISNING VVPL.: 2.1, 4.5
RETTSBEHANDLING:
OMTALE/ANONYM.:
MERKNADER:

SAMMENDRAG
Rogalands Avis publiserte 2. desember 1993 en usignert en-spalters artikkel med tittelen «Journalist fikk medhold». Innledningsvis står det der: «Stavanger byrett mener at det ikke er bevist at journalist Bjarne Bringeland er så dårlig som sjefredaktør Norulv Øvrebotten i Rogalands Avis vil ha det til. Derfor har byretten mortifisert fire utsagn som sjefredaktøren kom med i et brev til Bringeland i fjor høst». Øvrebotten er også dømt til å betale Bringeland 10 000 kroner i oppreisning og 100 000 kroner i saksomkostninger.»

Avisen opplyser at byretten har mortifisert fire av de syv utsagnene klageren krevde mortifisert, og i artikkelen gjengis to av de mortifiserte utsagnene:

«Det er min foreløpige vurdering etter lang tids observasjon at du ikke er kvalifisert for dette yrket. Din norsk, kildebruk, og etterrettelighet er for dårlig, noe som svekker avisens troverdighet.»

«Du må først og fremst lære deg skriftlig norsk. Du bør innen en måned legge fram en plan for redaksjonssekretær Lindboe, for utdanning i grunnleggende norsk på ungdomsskoletrinn, f. eks. i form av korrespondansekurs eller kurs i Friundervisningen.»

Avisen opplyser at de mortifiserte utsagnene ble fremsatt i et brev til klageren dagen etter at han som programleder i en nærradio gikk ut med kraftig kritikk av avisledelsen. Det fremgår også at klageren etter dette fikk avskjed for illojalitet, og at en arbeidsrettssak om dette kommer opp for byretten neste uke.

Rogalands Avis opplyser videre at grunnlaget for dommen er at retten mener at de ærekrenkende utsagnene er fremsatt på en slik måte at de også er blitt kjent for andre enn partene, ved at brevet skal ha blitt sett av en redaksjonssekretær og redaktørens sekretær.

Dagen etter (3. desember 1993) publiserte Rogalands Avis et innlegg fra klagerens advokat Arvid Sjødin. Han skriver at han reagerer sterkt på de formuleringer som er brukt i avisen. Advokaten mener at den ansvarlige for artikkelen «(må) åpenbart ha et behov for å gi inntrykk av at Bjarne Bringeland er dårlig, men ikke så dårlig som avsenderen gir inntrykk av. For det er vel injurianten som har skrevet artikkelen?»

Advokaten mener det burde kommet frem at brevet ble skrevet for å presse klageren ut av bedriften, slik byretten har funnet bevist. Advokaten peker på at Bringeland ble påført psykiske påkjenninger av krenkelsene, som retten har funnet er brudd på straffeloven.

«Det er uforklarlig at dette har gått artikkelens forfatter hus forbi», skriver advokat Arvid Sjødin avslutningsvis.

KLAGEN
Klageren mener Rogalands Avis har brutt god presseskikk ved at redaktøren skriver omtalen av dommen i en straffesak mot ham selv.

Klageren ber også utvalget vurdere det han mener er avisens skjeve fremstilling av dommen, og det forhold at avisen i artikkelen gjentar de beskyldninger redaktøren ble dømt for.

TILSVARSRUNDEN
Rogalands Avis mener klagen tar opp to forhold:

1: Spørsmålet om hvem som har skrevet den usignerte artikkelen.

2: Spørsmålet om Rogalands Avis har gitt en skjev fremstilling av dommen, og også om det var galt av avisen å gjenta to av de mortifiserte utsagnene.

Til punkt 1) anfører redaktør Norulv Øvrebotten at ingen har krav på å få vite hvem som har skrevet en usignert artikkel. «At noen mener å vite hva som skal ha skjedd i enkelte saker», er i følge redaktøren irrelevant. Øvrebotten anfører at han som redaktør er ansvarlig for alt som kommer på trykk – uavhengig av hvem som måtte ha ført det han omtaler som notisen i pennen, og at det ikke kan være PFUs oppgave å etterforske det indre liv i en avis.

Dersom PFU ønsker det, er Øvrebotten likevel villig til å gi sin versjon av hva som har hendt i den aktuelle saken «innenfor husets fire vegger». En betingelse er i så fall at PFU ber om dette etter en prinsipiell vurdering og en påfølgende begrunnelse , «hjemlet i eksisterende regelverk».

Redaktøren anfører imidlertid at han føler at PFU går over en terskel dersom avisen gir seg inn på en slik «bevisvurdering». Han mener det lett vil kunne skape presedens, slik at utvalget i senere saker ikke bare må finne ut hvem som har skrevet notiser, men også hvem som har deltatt i vurderingen av innholdet innad i avisbedriften.

For å belyse integritetsspørsmålet, peker redaktøren på at enhver omtale av søksmålet ville medføre integritetsproblemer. Avisen har derfor vært tilbakeholden med nyhetsformidlingen i tilknytning til rettssakene, og har vurdert det slik at kun kjennelser og dommer skal omtales. Øvrebotten anfører at han oppfatter PFUs praksis slik at utvalget ikke vil overprøve avisens standpunkt om å omtale saken som sådan.

I følge redaktøren var alle i redaksjonen mer eller mindre inhabile. Blant annet hadde alle journalistene skrevet under på en erklæring om «sterkt svekket tillit» til redaktøren etter at klageren ble avskjediget. Fordi Rogalands Avis var klar over integritetsproblemene, har flere personer vært involvert i utformingen av omtalen av domstolsavgjørelsene. Dette er også en medvirkende årsak til at den aktuelle artikkelen er usignert. Redaktøren anfører at avisen har tatt hensyn til de særlige aktsomhetskrav som måtte ivaretas, og mener også at det ikke er noen grunn til at leserne skal få redusert tiltro til avisen på bakgrunn av artikkelen.

Til punkt 2 bemerker Rogalands Avis at PFU må avgjøre om artikkelen ligger innenfor rammen av en saklig informasjonsformidling. Selv mener avisen at innholdet i dommen er omtalt på en korrekt og dekkende måte.

Redaktør Norulv Øvrebotten peker på at det selvsagt kan stilles spørsmål ved hvilke opplysninger som bør tas med når en 30 siders dom komprimeres til en «kort notis». Avisen har tatt med det den mente var vesentlig, og peker overfor utvalget på at klagerens advokat slapp til påfølgende dag med sitt syn på omtalen. Redaktøren har en viss forståelse for at klageren føler medieomtalen belastende, særlig fordi utsagnene i sin tid ble fremsatt i et lukket, rekommandert brev og ikke er «offentliggjort for all verden».

Øvrebotten mener likevel at omtalen er en naturlig konsekvens av injuriesøksmålet, fordi dommen etter hans syn har «interessante samfunnsmessige konsekvenser» hvis den blir stående.

Redaktøren mener avisen vanskelig kunne unngå å gjengi noen av de mortifiserte utsagnene dersom leserne skulle ha rimelig mulighet til å sette seg inn i stridens kjerne. En slik gjengivelse hevdes å være nødvendig for å få tilstrekkelig høyt presisjonsnivå i nyhetsformidlingen, og redaktøren anfører at uklare henvisninger bare ville etterlate leserne med ubesvarte spørsmål.

Øvrebotten mener denne del av klagen blant annet er et spørsmål om hvilken standard redaktøren krever med hensyn til presisjonsnivå i nyhetsformidlingen, og han mener dette må være opp til den enkelte redaksjon. Redaktøren peker også på at det må være rom for individuelle vurderinger fra sak til sak, fordi ingen saker vil være helt like.

For at utvalget skal kunne vurdere om avisens gjengivelse er etisk forsvarlig, vedlegger Øvrebotten utskrift av dommen fra Stavanger byrett.

Klageren presiserer at det var personen Norulv Øvrebotten som var saksøkt, ikke Rogalands Avis. Klageren opplyser at Øvrebotten mottok dommen før klokken 16 onsdag 1. desember, og at han da hadde tid til å overlate saken til en av sine medarbeidere.

Klageren mener også det var all grunn til ikke å omtale dommen i Rogalands Avis, og peker på at redaktørens oppførsel da ville bli offentlig kjent.

Klageren mener redaktørens tilsvar taler for seg, og bemerker at PFU må kunne ta stilling til om en privatperson skal kunne omtale sin egen dom. Klageren anfører også at formuleringene var en «regelrett gjentakelse av de fornærmelser som privatpersonen/redaktøren var dømt til å mortifisere».

Klageren mener dessuten det er betegnende at redaktøren overfor PFU gjentar påstandene fra retten om at han ikke hadde spredd innholdet i brevet rundt om i avisen. Klageren viser til at Øvrebotten er dømt for å ha gjort dette, uten at det kan ha betydning for PFU-klagen.

Forøvrig opplyser klageren at Øvrebotten har anket dommen til Høyesterett, og at han i anken sier at han fikk dommen forkynt 3. desember, dagen etter at den ble omtalt i avisen.

Rogalands Avis viser til at ærekrenkelsessaken er en av flere saker klageren har anlagt mot avisen etter at klageren ble avskjediget i november 1992. Etter at klageren sendte sin klage til PFU, er det kommet dom i arbeidsrettssaken han anla mot avisen. Redaktør Norulv Øvrebotten vedlegger kopi av denne dommen.

Redaktøren anfører forøvrig at klagerens fremstilling i tilsvaret ikke er korrekt.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER

Klageren, som er tidligere journalist i Rogalands Avis, mener avisen har brutt god presseskikk ved at redaktøren selv skrev en artikkel om dommen i en ærekrenkelsessak mot redaktøren personlig. Klageren mener også at avisen har gitt en skjev fremstilling av dommen, og klager dessuten over at avisen har gjengitt to av utsagnene retten har mortifisert.

Rogalands Avis vil av prinsipielle årsaker ikke opplyse hvem som har skrevet artikkelen, men redaktøren sier seg villig til å redegjøre for behandlingen av saken dersom PFU ber om det.
Redaktøren anfører generelt at han har ansvaret for alt som blir publisert i avisen. Rogalands Avis mener innholdet i dommen er gjengitt på en akseptabel måte, og anfører at det var vanskelig ikke å gjengi noen av de mortifiserte utsagnene dersom leserne skulle ha rimelig mulighet til å sette seg inn i saken.

Pressens Faglige Utvalg mener utvalget ikke kan be om å få opplyst hvem som har skrevet den usignerte artikkelen, og tar derfor ikke standpunkt til habilitetsspørsmålet.

Om det er presseetisk akseptabelt av en avis å gjengi mortifiserte og ærekrenkende utsagn, må nødvendigvis bli en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. I mange tilfeller vil det imidlertid ikke være mulig å gi leserne grunnlag for å forholde seg til rettens vurderinger uten å gjengi noe av det som er mortifisert.

Innenfor rammen av det presseetisk akseptable vil det alltid være rom for forskjellig syn på hvordan en oppgave bør løses journalistisk. Etter en samlet vurdering konkluderer utvalget med at Rogalands Avis har omtalt saken på en måte som ikke bryter med presseetiske normer. Klagerens advokat har dessuten fått kommentere omtalen og fått anført sin oppfatning av det som også burde vært med i omtalen.

Fredrikstad, 3. mars 1994
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold, Thor Woje,
Gunhild Støver, Jan Vincents Johannessen