Harald Holand mot Dagens Næringsliv

PFU-sak 93-178


SAMMENDRAG:
Dagens Næringsliv hadde 24. november 1993 et førstesideoppslag med tittelen «Syk bruk av penger». I teksten heter det: «Regionsykehuset i Trondheim er totalt uten styring. Overleger blåser i sykehusets administrasjon og handler på tvers av alle økonomiske rammer. For å få viljen sin, krisemaksimerer overlegene og kommer med tomme trusler om nedskjæringer. Sykehusets ledelse står til stryk i en oppsiktsvekkende rapport.»

Bildeteksten lyder: » UTEN STYRING: Førsteamanuensis Fredrik Carlsen ved Universitetet i Trondheim gir flengende kritikk til ledelsen ved sykehuset i Trondheim.»

Inne i avisen var det samme dag en helsides reportasje. Hovedartikkelen har tittelen «Sykehus uten styring», og er utstyrt med et portrettfotografi av klageren over to og en halv spalte. Bildeteksten lyder: «TAPER: Direktør Harald Holand ved RiT har svak økonomistyring og liten autoritet. Han taper i kampen mot stjerner som barnelegen Kåre Molne, viser rapporten.» Artikkelen er også utstyrt med et én-spaltet fotografi med bildeteksten : «VINNER: Barnelege Kåre Molne er en av legene som blir trukket frem som en vinner i budsjettkampen på RiT.»

I ingressen heter det: «Styringen av Regionsykehuset i Trondheim (RiT) er en total fiasko. Engasjerte overleger overkjører RiTs ledelse med direktør Harald Holand i spissen. Overlegene kjemper for sine avdelinger på tvers av økonomiske rammer, og krisemaksimerer med tomme trusler om nedskjæringer.»

I teksten heter det blant annet: «Tilfeldighetene er et resultat av dårlig økonomistyring med liten autoritet hos ledelsen ved sykehuset. Budsjettprosessen styres nedenfra, ikke ovenfra. Det er
subjektiv egeninteresse som vinner frem i et system som mangler objektive kriterier.»

I tillegg til å omtale selve forskningsrapporten, har Dagens Næringsliv intervjuet forsker Fredrik Carlsen. Han uttaler at han har gjort oppsiktsvekkende funn, og at fylket og sykehuset foretar strategiske nedskjæringer og bevisst fremkaller kriser på områder som er politisk umulige. I tillegg uttaler forskeren blant annet at sykehuset og fylket ikke har kompetanse og styrke til å stå mot ønsker og krav fra en sterk legestand.

Under tittelen «Ramme-finansieringen avskaffet uten debatt» er det på samme side en artikkel hvor forsker Fredrik Carlsen stiller seg undrende til at ordningen med såkalt rammefinansiering er avskaffet uten at verken administrasjon eller politikere har diskutert saken.

25. november 1993 hadde Dagens Næringsliv en artikkel med tittelen «Strid om RiT-rapporten». Ingressen lyder: «Regionsykehuset i Trondheim har rasjonalisert driften med 88 millioner siden 1986 og er av de mest effektive i Norge. Ledelsen ved RiT mener den kritiske rapporten om sykehuset er urimelig. Daværende fylkesrådmann i Sør-Trøndelag støtter rapporten.»

I teksten heter det videre: «Direktør Harald Holand sier til Dagens Næringsliv at han ikke tar rapporten helt alvorlig. Han kaller avisens fremstillings svært tendensiøs.» Avisen opplyser også at forsker Ola Kindseth ved Norsk institutt for sykehusforskning karakteriserer RiT som «rimelig kostnadseffektiv» sammenlignet med andre regionsykehus i Norge.

Tidligere fylskesrådmann Åge Rundberget er imidlertid også intervjuet av avisen. Han mener at beskrivelsen av økonomistyringen og spillet rundt statlige bidrag er korrekt. Han uttaler blant annet at det ble utviklet mekanismer som uthulte rammestyringen, og han mener det åpenbart også var mangler ved økonomistyringen ved sykehuset.

Under tittelen «DN beklager» hadde avisen samme dag en notis på en spalte med følgende tekst: «I gårsdagens avis brukte Dagens Næringsliv bilde av Kåre Molne som eksempel på vinnerne i budsjett-kampen på RiT. Dagens Næringsliv beklager dette. Det er ikke dekning hverken i den omtalte rapporten eller i budsjettet.»

Under tittelen «Styringen ved Regionsykehuset i Trondheim» gjengir avisen en «presisering» fra forsker Fredrik Carlsen. Han opplyser at omtalen i avisen dagen før gir «en rimelig fremstilling av avisens resultater», men at «på ett punkt er det behov for en presisering.» Det heter videre: » Rapporten det henvises til, går ikke i detalj inn på forholdene mellom sykehusets ledelse og dets avdelinger. Den konkluderer derfor ikke med at «Sykehusets ledelse står til stryk», eller at overlegene krisemaksimerer overfor sykehusets ledelse, slik avisens første side kan gi inntrykk av. Derimot har jeg uttalt muntlig til journalisten fra Dagens Næringsliv at manglende balanse mellom avdelingene og sykehusets ledelse er en av årsakene til utgiftspresset ved sykehusene og de årlig tilbakevendende krisene ved sykehuset.»

KLAGEN :
Klageren mener oppslaget 24. november hadde en tendensiøs vinkling mot hans person, slik at det må oppfattes som et rent personangrep. Klageren anfører at avisen ikke har kontrollert om opplysningene er korrekte, og at omtalen inneholder flere feil. Han anfører også at det ikke er dekning for avisens ingress verken i «rapporten eller i andre faktiske forhold». I tillegg mener
klageren at avisen har brutt god presseskikk ved ikke å komme med beklagelse og korrigeringer etter at han tok opp saken. Klageren mener dessuten at bildebruken er uetisk, ved at det skapes inntrykk av at det er klageren som får kritikk i den omtalte rapporten. Klageren anfører at bildeteksten også er meget uheldig.

Ved 15-tiden 24. november 1993 tok klageren kontakt med journalisten og med ansvarlig redaktør. Redaktøren lovet i følge klageren å undersøke saken og ringe tilbake, uten at dette ble gjort. Klageren viser til at avisen neste dag verken korrigerte eller beklaget oppslaget, men tvert om fulgte opp med en forsterkning av den personlige kritikken mot ham. I følge klageren har førsteamanuensis Fredrik Carlsen i ettertid sagt at rapporten ikke gir grunnlag for slike beskyldninger mot klageren som har fremkommet i Dagens Næringsliv.

Avisen har i følge klageren overtrådt de fleste bestemmelsene i Vær varsom-plakaten. Avisen hevdes å ha begått et overgrep mot klageren.

Vedlagt klagen er tre utklipp fra Adresseavisen. Klageren har også vedlagt et udatert brev fra forsker Fredrik Carlsen. Det er ikke oppgitt noen adressat for brevet. Der heter det avslutningsvis at Carlsen vil «sterkt understreke at systemets svakheter ikke skyldes inkompetanse eller vond vilje hos enkeltpersoner eller grupper. De fleste er enige i at systemet har vesentlige mangler. Men de enkelte aktørers handlinger er låst sammen, slik at ingen har tilstrekkelige muligheter elller incentiver til å opptre annerledes. Derfor har heller ikke problemet noen enkel løsning.»

I tillegg har klageren vedlagt Carlsens rapport «THE PERFORMANCE OF THE BLOCK GRANT SYSTEM WHEN BUDGET CONSTRAINTS ARE SOFT – A CASE STUDY FROM NORWAY».

Sekretariatet legger klagen frem med forslag om forenklet saksbehandling:

«Dagens Næringsliv har omtalt den økonomiske styringen ved Regionsykehuset i Trondheim på bakgrunn av en rapport fra en forsker ved Universitetet i Trondheim. Avisen har også intervjuet forskeren.

Forskeren opplyser i Dagens Næringsliv at avisen har gitt en rimelig fremstilling av hans rapport, men at det er behov for å presisere at hans rapport ikke i detalj går inn på forholdet mellom sykehusets ledelse og dets avdelinger. Klageren har også fått komme til orde med sin anførsel om at avisens fremstilling er tendensiøs.

Det er forståelig at klageren reagerer på at den angivelig manglende styringen blir knyttet til ham personlig. Etter sekretariatets oppfatning har imidlertid Dagens Næringsliv publisert en presisering som bidrar til å gi en mer balansert fremstilling. Klageren vil også ha mulighet for å komme ytterligere til orde i form av et tilsvar. Etter en samlet vurdering mener sekretariatet at Dagens Næringsliv har omtalt klageren på en måte som ligger innefor de presseetiske normer.

Sekretariatet konkluderer med at det ikke foreligger brudd på god presseskikk.»

Klageren har kommet med flere kommentarer til sekretariatets innstilling, og har dessuten anført at det er en faktisk feil i sekretariatets brev til ham. Han viser til at han ikke påklager omtalen av RiT, men av ham personlig.

Til selve innstillingen bemerker han følgende:

«I følge avisen sier forskeren angivelig at rapporten «…går ikke i detalj inn på forholdene mellom sykehusets ledelse og dets avdelinger.» Ved min klage fulgte et udatert brev fra forskeren. Herav fremgår klart at hans rapport ikke gir grunnlag for slike beskyldninger som avisen fremsatte mot meg personlig, jfr. side 1, hvor det bl.a. står følgende: «Av oppslaget kan en få inntrykk av at rapporten konkluderer med at sykehusledelsen er inkompetent. Det medfører ikke riktighet.»

Klageren mener på denne bakgrunn at sekretariatets fremstilling er direkte misvisende i forhold til sitatene, og derfor leder til helt feilaktige konklusjoner. Klageren skriver at innstillingen også får ham til å undre på om vedleggene til klagene er lest, eller om de er bortkommet.

Om oppfølgingen fra avisens side skriver klageren følgende:

«I innstillingen heter det at avisen har «…publisert en presisering som bidrar til å gi en mer balansert fremstilling. Presiseringen er formet som et angivelig sitat fra forskeren. Den som har lest avisen for de to aktuelle dagene, må sitte igjen med det inntrykk at jeg er en særdeles inkompetent leder og fremdeles forstår jeg ikke hvorfor man fant det hensiktsmessig å rette en så sterk kritikk mot undertegnede, uten at det var grunnlag for det, verken i rapporten fra forskeren eller forskerens uttalelse. Hvilken interesse Dagens Næringsliv har av å gi en slik misvisende fremstilling er for meg helt uforståelig. Fremdeles fastholder jeg at avisen burde ha gått ut med en beklagelse den 25. 11. ang. oppslagene dagen før om meg.»

Klageren opplyser for øvrig at han har vært sykehusdirektør i omlag 20 år, men at han aldri har opplevd maken til sjikanøs behandling fra noen avis. Klageren anfører at dersom denne behandlingen regnes som god presseskikk, så har det skjedd en endring i norsk presseskikk som han ikke tidligere har registrert. Han skriver avslutningsvis at han fremdeles ikke forstår hvorfor saken ble gitt en slik personlig vinkling som det Dagens Næringsliv gjorde.

Vedtak:
Utvalget slutter seg ikke til sekretariatets innstilling. Det innledes en tilsvarsrunde mellom partene.

TILSVARSRUNDEN:
Dagens Næringsliv mener avisen ikke har hevdet at klageren er inkompetent, men «at han stadig taper kampen for å holde de bevilgningsrammer sykehuset er underlagt. Ettersom Holand er økonomiansvarlig, forutsetter vi at han i det minste forsøker å holde disse rammene. At denne «kampen» er mislykket fremgår med all mulig tydelighet av det udaterte notatet fra førsteamanuensis Fredrik Carlsen, blant annet i følgende sitat: «Når sykehusets rammer er gjenstand for forhandlinger, blir det vanskelig for sykehusledelsen å gjennomføre budsjettdisiplin. Sykehusledelsen kan ikke med troverdighet hevde overfor avdelingene at sykehuset er nødt til å holde seg innenfor rammene»».

Avisen viser videre til Carlsens påpekning av at hans rapport ikke sier noe om hvorvidt RiT er mer eller mindre effektivt drevet enn andre sykehus, eller hvorvidt sykehusledelsen ved RiT er mer eller mindre kompetent enn ledelsen ved andre sykehus. «Heller ikke Dagens Næringsliv har behadlet et slikt tema», hevder avisen.

Om klagerens påpekning av at Dagens Næringslivs presisering dagen etter oppslaget var formet som et «angivelig sitat» av Carlsen, sier avisen at det var et sitat – «hverken mer eller mindre».

Forøvrig viser Dagens Næringsliv til at klageren selv også kom til orde dagen etter, og bl.a. uttaler at han ikke tar rapporten helt alvorlig. «Han kaller avisens fremstilling «svært tendensiøs» og gir sin forklaring på hvorfor utgiftene har steget så sterkt. Forsker Olav Kindseth ved Norsk Institutt for sykehusforskning sier i samme artikkel at RiT er rimelig kostnadseffektivt sammenlignet med andre sykehus i Norge, mens tidligere fylkesrådmann i Sør-Trøndelag, Åge Rundberget, i grove trekk konkluderer på samme vis som Carlsens rapport».

Avisen konkluderer med at den har gitt en balansert fremstilling av situasjonen ved sykehuset. «At det fokuseres på de personer som er ansvarlige, kan vanskelig kalles sjikanøst eller i strid med god presseskikk – hverken ny eller gammel».

Klageren skriver i sitt tilsvar at han «mer enn noen andre er klar over at det fokuseres på de personer som er ansvarlige, og jeg har heller aldri hatt problemer med slik fokusering tidligere. Det som skiller den fokusering Dagens Næringsliv har gjort i forhold til tidligere omtale av meg, er at Dagens Næringsliv ikke har belegg for de uttalelser de har gitt om min person. Slikt belegg foreligger hverken i den forskningsrapport Carlsen har utarbeidet eller i andre dokumenterbare skrifter om Regionsykehuset eller undertegnede».

Klageren sier videre at han hadde ventet seg noe mer av avisens tilsvar enn gjentagelser av tidligere feilaktige påstander. «Det finnes ingen reflektert gjennomgang av den foreliggende rapport eller annen dokumentasjon. Jeg vil igjen minne om at rapporten i det alt vesentlige berører politikernes vanskelige situasjon når det gjelder styring innen fylkeskommunens rammer». «At det finnes forskjellige meninger om direktøren på RiT både hos tidligere arbeidstakere ved RiT og i fylkeskommunen, kan ikke forundre noen».

Klageren finner det urimelig at avisen blant ca. 4000 sykehus-ansatte «tilfeldig plukker sannhetsvitner for uttalelser som ikke har noe med det faktiske forhold å gjøre. En slik fremgangsmåte, dersom den skulle bre seg i norsk presse, ville føre til utallige artikler med beskyldninger og motbeskyldninger, og kan i alle fall ikke kalles god presseskikk».

Avisen har ikke hatt mer å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren mener Dagens Næringsliv har gått langt ut over sak, og gjort oppslagene om økonomistyringen ved Regionsykehuset i Trondheim til et tendensiøst og uforståelig personangrep. Han mener det skapes et inntrykk av ham som en særdeles inkompetent leder, til tross for at rapporten avisen bygger sine oppslag på ikke gir grunnlag for beskyldningene. Istedet for å komme med den korrigering og beklagelse han ba om, mener klageren at avisen fulgte opp saken med forsterkning av den personlige kritikken. Han ser bildebruk og bildetekst som spesielt misvisende og villedende.

Dagens Næringsliv påpeker at avisen ikke har skrevet at klageren er inkompetent, men mener å ha gitt en balansert framstilling av situasjonen ved sykehuset. «At det fokuseres på de personer som er ansvarlige, kan vanskelig kalles sjikanøst eller i strid med god presseskikk». Dagens Næringsliv mener det tydelig framgår av rapporten det refereres til at klageren stadig taper i kampen om å holde bevilgningsrammene. Avisen påpeker at det ikke sies noe om hvorvidt ledelsen ved RiT er verre eller bedre enn ved andre sykehus. Dagens Næringsliv viser til at klageren dagen etter det første oppslaget kom til orde med sin forklaring om sykehus-økonomien og anførsel om at avisens framstilling var tendensiøs.

Pressens Faglige Utvalg viser til tidligere uttalelser i saker der sterke påstander og beskyldninger fremsettes. Her har utvalget lagt vekt på den samtidige imøtegåelsesrett; det vil si at den angrepne part får anledning til å forsvare seg i samme artikkel/reportasje. I dette tilfellet er sterk kritikk rettet mot en enkeltperson, og det blir da ekstra viktig å oppfylle kravet til samtidighet.

Utvalget kan i denne saken ikke se at avisen har gjort noe forsøk på å få klageren i tale innen det påklagede oppslaget kom på trykk. Det var klagerens egen henvendelse til avisen som førte til presiseringer neste dag, men uten at avisen dermed fant grunn til å beklage eller rette opp det inntrykk som i første omgang var skapt.

Dagens Næringsliv har brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 3. mars 1994
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold, Thor Woje,
Gunhild Støver, Jan Vincents Johannessen