Maria Bielenberg v/Tore-Jarl Bielenberg mot Se og Hør

PFU-sak 93-176


SAMMENDRAG:
I nr. 31/93 hadde Se og Hør et intervju med sigøynerartisten Raya under tittelen «Fortvilet og ulykkelig/OLDEBARNET BORTFØRT TIL MOSKVA». I ingressen heter det:
«- Jeg gråter hver eneste dag!
Siden nyttår 1993 har sigøynerartisten Raya og hennes familie kjempet for å få oldebarnet, Natalie Bielenberg (2), tilbake fra Moskva. Barnets mor bortførte den lille før jul. Til tross for at hun har mistet foreldreretten, nekter hun å la familien se Natalie.
– Vi krever at UD skal hjelpe oss, sier en ulykkelig Raya.»
I artikkelen opplyses det at lagmannsretten har bestemt at barnets far (Peter Bielenberg) skulle ha foreldreretten til Natalia, men at barnets mor nekter å respektere loven.
Det påstås videre at moren har fått ny kjæreste, at hun nekter faren å se barnet og at moren har forandret barnets nasjonalitet, uten farens godkjennelse, noe som er i strid med både norsk og russisk lov. Raya hevder at mens barnet her hjemme hadde et trygt og godt liv, får hun knapt mat i Moskva. Det heter videre:
«Raya besøkte Natalie da hun var i Moskva. Men moren Maria kjeppjaget henne etter kort tid.
– Det var grusomt å se at mitt lille oldebarn bodde i slummen. Hun var blek og så syk ut. Da jeg gikk, holdt Natalie fast i jakken min. Hun gråt og ville ikke at jeg skulle dra……»
Artikkelen er ustyrt med et bilde av «Raya» og hennes oldebarn. KLAGEN
Klageren er den omtalte barnemoren. Klagen er ført i pennen av Tore-Jarl Bielenberg som tidligere har vært gift med Raya.
Det opplyses i klagen at saken verserer for norsk rett, og at hovedforhandlingene om tvistespørsmålet om kort tid vil begynne i Oslo byrett. Spørsmålet om midlertidige forføyninger har vært behandlet i byretten og lagmannsretten, som hadde forskjellig syn på spørsmålene.
Klageren skriver at artikkelen gir en ensidig og direkte usann fremstilling av saken, henne selv og forholdene barnet lever under. Det påpekes at Se og Hør ikke har gjort noe forsøk på å få klageren eller hennes advokat, i tale, mens Raya, som er barnets oldemor, har fått slippe uhemmet til i pressen med sine angrep på navngitte personer. «Det er tydeligvis ikke foretatt noen kildekontroll, og opplysningene fra intervjuobjektet er tatt for sannheten», heter det i klagen.
At barnet er identifisert med navn og bilde, mener moren er ekstra belastende og er dessuten i strid med Vær varsom-plakatens punkt 4.8.
Klageren føler seg ekstra sårbar fordi hun bor i Moskva og ikke leser norsk, slik at hun vanskelig kan svare pressen i tide. Hun er redde artikkelen kan svekke hennes og dermed barnets stilling, når saken skal behandles i retten. Dessuten vil omtalen «føre inn mer konfliktstoff i hennes forhold til barnets far», «og dermed gjøre barnets framtidige forhold til sine to foreldre enda mer komplisert». PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren hevder at artikkelen, som gjelder en tvist vedrørende omsorgsretten til et barn, gir en ensidig og usann fremstilling av saken, klageren selv og de forhold barnet lever under. Det påpekes at Se og Hør ikke har gjort noe forsøk på å ta kontakt med klageren eller hennes advokat, mens intervjuobjektet, som er barnets oldemor, har fått slippe «uhemmet til i pressen med sine angrep på navngitte personer». Klageren er redd omtalen kan svekke hennes og barnets stilling, når saken skal behandles i retten.
Se og Hør har ikke ønsket å levere tilsvar til klagen.
Pressens Faglige Utvalg vil påpeke at en publikasjon må være meget varsom med å omtale en barnefordelingssak, fordi det dreier seg om et forhold som tilhører privatlivet. Å omtale et forhold utelukkende fordi de berørte er kjente personer, kan ikke forsvares. I de tilfeller hvor saken eventuelt har prinsipielle sider, må de impliserte anonymiseres.
Utvalget viser også til at saken rettslig ikke er avgjort, og at bladet av den grunn burde utvist større varsomhet i omtalen. Det vises til Vær varsom-plakatens punkt 4.5 hvor det heter at pressen skal » Legg særlig vekt på saklighet og omtanke i rettsreportasjen, såvel i sivilsaker som i straffesaker».
I den aktuelle saken har Se og Hør identifisert det omtalte barnet med navn og bilde, noe utvalget mener ikke kan forsvares. Det vises til Vær varsom-plakatens punkt 4.8 hvor det heter:
«Vær varsom med å røpe barns identitet i omtale av familietvister eller saker som behandles av barnevernet.»
Når det gjelder omtalen av familieforholdene, bygger den påklagede artikkelen utelukkende på uttalelser fra barnets oldemor mens verken barnets mor (klageren) eller hennes advokat har fått slippe til med sin fremstilling. Se og Hør har dermed oversett det grunnleggende journalistiske prinsipp om å la den angrepne part få komme til orde med sin versjon, slik at leserne kan bli presentert for begge sider av saken. Det medfører at saken ikke er behandlet på en tilfredsstillende journalistisk måte.
Utvalget kan heller ikke se at Se og Hør har oppfylt den journalistiske undersøkelsesplikten ved å kontrollere de opplysninger som intervjuobjektet fremsetter i intervjuet. Det vises til Vær varsom-plakatens punkt 4.1 hvor det heter:
«Vær kritisk i valg av kilder og kontroller at opplysningene som gis og uttalelser som gjengis er korrekte.»
Se og Hør har brutt god presseskikk.
Oslo, 20. januar 1994
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold, Thor Woje,
Gunhild Støver, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning