Nils Rømming mot Kapital

PFU-sak 93-174


SAMMENDRAG:
Kapital hadde 24. september 1993 en artikkel med tittelen: «A man called Nils Rømming: Løper fra advokatregningen også».
Teksten lyder: «Nils Rømming er en mann vi her i Kapital har advart ganske kraftig mot. Rømming er nemlig en mann som er dømt for tyveri, grovt bedrageri mot arbeidsgiver og som har en stygg uvane med ikke å betale sin regninger. Dette førte til at Rømming anla injuriesøksmål mot Kapital og redaktør Trygve Hegnar, men både Oslo byrett og Eidsivating lagmannsrett frifant Kapital og Hegnar. I Oslo byrett førte Nils Rømming selv saken, mens advokat Kjell Holden gjorde hva som var mulig i Eidsivating lagmannsrett. Men tap ble det, med saksomkostninger til Kapital og Hegnar. Advokat Kjell Holdens salæroppgave var på kr.90 200,-, og fordi Rømming hadde lagt ut ankegebyr etc, ble Holden og Rømming enige om et sluttoppgjør på kr. 40 000,-. Holden fikk til og med fullmakt og uttaksformular til Nils Rømmings postgirokonto. Surprise, surprise. Da Kjell Holden ville heve pengene, var kontoen sperret av Nils Rømming. Et pent lite bevis på at Nils Rømming igjen løper fra sine kreditorer, noe han sterkt benektet i de to rettsinstansene. Nils Rømming har anket injuriesakene til Høyesterett og anken er underskrevet av Nils Rømming og advokat Arne Opaker fra Elverum. Vi anbefaler å be om forskudd.»
Artikkelen er illustrert med et fotografi av klageren.
22. oktober 1993 publiserte Kapital et innlegg fra klageren, under tittelen «A man called Rømming». I innlegget opplyser klageren at advokaten hans kun har hatt to møter på til sammen halvannen time med ham, og at advokaten ved to anledninger unnlot å møte opp til avtalte konferanser. Kapital gjør oppmerksom på at innlegget er forkortet. Innlegget ledsages av et bilde av klageren. KLAGEN:
Klageren ber utvalget vurdere tre forhold. Han spør først om det er i samsvar med god presseskikk at Kapital omtaler klagerens tvist med advokaten uten å kontakte klageren og gi ham anledning til å gi sin versjon av tvisten.
Klageren ber også utvalget vurdere om det er i tråd med god presseskikk å trekke inn forhold som anføres for lengst å være «oppgjort» og som ligger 10-20 år tilbake i tid.
Endelig spør klageren om det er i samsvar med god presseskikk å utstyre hans tilsvar med en «åpenbart sjikanøs tittel» og forkorte tilsvaret slik at opplysninger til vurdering av tvisten utelates.
Klageren anfører at Kapitals omtale gir et grovt misvisende bilde av tvisten. Klageren opplyser at advokaten har krevd 50 000 kroner for arbeid han «notorisk ikke har utført». Klageren har derfor bedt Advokatforeningens disiplinærnemnd vurdere forholdet. Advokaten skal ha truet med å underrette Kapital og redaktør Trygve Hegnar om at han ikke ville betale.
Om tilsvaret opplyser klageren at det ble oversendt Kapital samme dag som artikkelen ble publisert, og klageren ba da om at innlegget måtte trykkes i påfølgende nummer. Innlegget ble imidlertid ikke publisert i den første, men i den andre utgaven en måned etter at artikkelen ble utgitt.
Klageren har vedlagt kopi av tilsvaret slik det ble levert fra ham, samt kopi av klagen til Advokatforeningen.
Kapital har sendt sekretariatets brev i retur med påskrift om at «saken står for domstolen», at «Leserbrevet er inntatt og fair kuttet» og dessuten at «PFU må skjønne at det er grenser for hva man skal behandle».
Sekretariatet har informert Kapital om at det ikke foreligger forhold som gjør at klagen kan avvises. I sekretariatets brev heter det: » Så vidt vi kan forstå må din anførsel om rettslig behandling i denne sammenheng bero på en misforståelse. Etter vedtektene for Pressens Faglige Utvalg skal en klage stilles i bero når «samme spørsmål» er brakt inn for retten. Så vidt vi kan se av klagen er det ikke noe i klagen til PFU som tyder på at Rømming har brakt – eller har planer om å bringe – Kapitals omtale 27. september inn for retten. Injurisesaken mot Kapital og Trygve Hegnar og Kapitals omtale av søksmålet er åpenbart ikke «samme sak». Etter vedtektene er det derfor ikke grunnlag for å avvise saken eller stille den i bero.» PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren ber Pressens Faglige Utvalg vurdere om Kapital har brutt god presseskikk ved ikke å innhente klagerens kommentar ved omtalen av en salærtvist mellom klageren og hans advokat. Uenigheten om salæret oppsto i forbindelse med et søksmål mot Kapital og bladets redaktør. Klageren ber også utvalget vurdere det forhold at Kapital har forkortet et tilsvar og satt en annen overskrift på innlegget, samt at Kapital har omtalt straffbare handlinger klageren begikk for 10-20 år siden.
Kapital viser til at bladet har publisert klagerens tilsvar og at dette er forkortet på en «fair» måte. Kapitals redaktør ønsker for øvrig ikke å kommentere klagen, men anfører at saken står for retten, og at «det må være grenser for hva Pressens Faglige Utvalg skal behandle».
Pressens Faglige Utvalg vil peke på at anførselen om søksmål synes å være en misfortståelse, og at det derfor ikke foreligger forhold som gjør at klagen skal stilles i bero. Kapital har omtalt en salærtvist med tilknytning til et søksmål mot bladet. Etter det utvalget er kjent med, tyder ingen ting på at klageren akter å bringe omtalen inn for retten.
Det er et grunnleggende presseetisk prinsipp at den som utsettes for et angrep skal få komme til orde med sin versjon av saken i samme utgave som angrepet fremsettes. Ikke minst er dette viktig i periodiske publikasjoner hvor det går lang tid før den angrepne har anledning til å forsvare seg. Ved å omtale salærtvisten uten å innhente begge parters syn, har Kapital opptrådt i strid med de presseetiske normer. Kapital har dermed også unnlatt å gi leserne de nødvendige opplysninger for å kunne vurdere saken i full bredde. Etter utvalgets oppfatning blir dette ytterligere kritikkverdig ved at omtalen gjelder en person som var i en rettslig konflikt med bladet og redaktøren, en situasjon som medfører skjerpet aktsomhetsplikt.
Tidligere lovbrudd kan som en hovedregel omtales når disse har klar relevans for den nye saken. Fordi klageren ikke fikk anledning til å kommentere beskyldningen om manglende betaling, er det imidlertid etter utvalgets oppfatning uakseptabelt å bruke denne påstanden som argument for å referere tidligere forgåelser.
Kapital har etter utvalgets oppfatning redigert tilsvaret på en måte som er presseetisk akseptabel. At klageren har fått komme til orde i form av et tilsvar – slik han presseetisk hadde krav på – retter imidlertid ikke opp de brudd på presseetiske normer som foreligger. Utvalget peker i den forbindelse på at tilsvaret ble publisert en måned etter angrepet.
Kapital har brutt god presseskikk.
Oslo, 20. januar 1994
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold, Thor Woje,
Gunhild Støver, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning