Politimester Willy Haugli mot Arbeiderbladet

PFU-sak 93-171


SAMMENDRAG:
Arbeiderbladet hadde 11. november 1993 et førstesideoppslag med tittelen «Blankt nei fra Willy – Nekter å hjelpe TV-aksjonen». I tillegg til et bilde av Willy Haugli (klageren) med politiuniform og uniformslue, har oppslaget følgende tekst: «-Nei! svarte politimester Willy Haugli. Han ble spurt av TV-Aksjonen 93 og Røde Kors om han sammen med en lang rekke andre kjentfolk ville delta under innsamlingen. I Røde Kors er man skuffet.»
Inne i avisen var det samme dag en artikkel med tittelen «Stiller ikke opp for tv-aksjonen.» Ingressen lyder: «Politimester Willy Haugli sa blankt nei til TV-aksjonen 93, da Røde Kors inviterte kjentfolk til å delta. Det hjelper ikke at pengene går til krigsofre i det tidligere Jugoslavia.»
I teksten heter det videre: «TV-aksjonen får stadig sterkere konkurranse om folks oppmerksomhet, ikke minst i byene, men Røde Kors fikk en idè: Å samle kjentfolk med sterke motsetninger rundt en innsamlingsbøsse foran TV-aksjonen. De ønsket seg politimester Willy Haugli og blitzeren Stein Lillevolden. Flere kjentfolk og kjendiser stiller derimot opp og redder Røde Kors’ «kjendiskampanje». Men hos politiets sjef møtte de en stengt dør.»
Lenger ut i teksten heter det: «Men Willy Haugli sa i går klart fra at han ikke stiller opp i kampanjer – uansett hvor ideelt formålet er. Han ventet ikke en gang på å få høre hvem de planla å koble ham sammen med, før blankt avslag ble gitt. -Det er svært mange som ber politimesteren stille opp i diverse annonser og kampanjer. At han skulle stille opp sammen med Stein Lillevolden var ukjent for oss, og derfor ikke grunnlaget for avslag. Haugli sa nei på prinsipielt grunnlag om ikke å delta i kampanjer, sier informasjonssjef Per Jarle Hellevik ved Oslo politikammer. Politimesteren var i går selv opptatt, og ga det kjappe avslaget til Røde Kors gjennom sin informasjonssjef, som igjen ikke ville kommentere det prinsipielle avslaget nærmere. Hellevik kunne imidlertid opplyse at politimesteren selvsagt vil gi ditt personlige bidrag til aksjonen. I Røde Kors er man skuffet over det negative svaret fra Haugli. Men de har utfordret og fått med seg en lang rekke andre kjendiser, som stiller velvillige opp for å dra oppmerksomhet til årets TV-aksjon.»
På samme side var det en artikkel med tittelen «Skuffet over avslaget» , hvor Røde Kors’ innsamlingsleder uttrykker skuffelse over politimesteren ikke ville delta i annonsekampanjen. KLAGEN:
Klageren finner førstesideoppslaget og omtalen inne i avisen «dypt krenkende og uriktig», og han opplyser at han henvender seg til Pressens Faglige Utvalg for å få en klargjøring av hvor langt en avis kan gå når det gjelder uriktige og tendensiøse oppslag.
Arbeiderbladets oppslag førte i følge klageren til at han fikk flere henvendelser fra personer som ville vite hvorfor han er imot det arbeid Røde Kors driver blant flyktninger flere steder i verden. Klageren opplyser at Røde Kors har ringt og beklaget avisens fremstilling, og skal ha gitt uttrykk for at man følte seg manipulert og misbrukt i det som ble oppfattet som et angrep på klageren personlig. Klageren ber i den forbindelse utvalget ta kontakt med Røde Kors for å høre organisasjonens syn på oppslaget i Arbeiderbladet. TILSVARSRUNDEN:
Arbeiderbladet bestrider at avisen har brutt god presseskikk. Arbeiderbladet anfører at avisen kontaktet Oslo politikammer for å be om klagerens kommentar til opplysningen om at han ikke ønsket å stille opp. Fra politikammeret ble det svart at Willy Haugli var opptatt, men at informasjonssjef Per Jarle Hellevik kunne kommentere saken. Dette gjorde Hellevik, og avisen hevder at den gjenga Helleviks kommentar i sin helhet. Arbeiderbladet peker i sitt tilsvar på at det kommer klart frem at klageren sa nei på prinsipielt grunnlag. Avisen gjenga også Helleviks utsagn om at klageren ville gi sitt personlige bidrag til aksjonen.
Arbeiderbladet anfører videre at klageren ikke bestrider noen av de faktiske opplysningene Arbeiderbladet har gjengitt, og sjefredaktør Arvid Jacobsen peker også på at avisen så langt ikke har mottatt noen henvendelse fra klageren med anmodning om å rette opp «et eventuelt skjevt inntrykk gjennom vår avis.» Avisen mener også at den ikke har gått lengre med sine titler enn det er grunnlag for.
Arbeiderbladet anfører avslutningsvis at klageren antakelig ville ha kunnet eksponere sitt mangeårige forhold til Røde Kors sterkere dersom han hadde snakket med Arbeiderbladet direkte, fremfor å la kommunikasjonen gå vi Per Jarle Hellevik.
Klageren mener Arbeiderbladets tilsvar bare i liten grad berører de momenter som er berørt i klagen. I følge klageren gjelder klagen primært førstesideoppslaget med bilde. Når Arbeiderbladets redaktør anfører at han ikke kan se at avisen har gått lengre med sine titler enn det er grunnlag for, anfører klageren at dette for ham er en sannhet med modifikasjoner. Klageren mener det er lite samsvar mellom artikkelen og avisens førstesideoppslag. Førstesiden gir inntrykk av at klageren er imot Røde Kors’ innsamlingsaksjon. «Dette er ikke riktig, og det er det jeg finner krenkende og i strid med god presseskikk» , skriver klageren i sitt tilsvar.
Klageren mener også at de mange henvendelser han fikk nettopp tyder på at folk har oppfattet saken slik den er fremstilt på førstesiden. Han henviser til at Arbeiderbladet i teksten på første side skriver at klageren «i motsetning til «en lang rekke andre kjentfolk» svarte nei til å «delta under innsamlingen. På vegne av klageren informerte Per Jarle Hellevik Arbeiderbladet om at klageren ville støtte innsamlingsaksjonen med penger, og at han er meget positivt innstilt til Røde Kors – en organisasjon han har vært medlem av i 40 år.
Arbeiderbladet svarer med å vise til at avisens artikkel handlet om det faktum at klageren sammen med en rekke andre kjentfolk ble spurt om å delta i innsamlingen.
«Dette svarte Haugli nei til, og dette fortalte vi om på den omtalte 1. siden. Ingressen forteller også tydelig hva Haugli sa nei til» , heter det i tilsvaret fra Arbeiderbladet.
Avisen gjentar at den i sin helhet har publisert kommentaren klageren ga gjennom sin informasjonssjef. Opplysningen om at klageren har vært Røde Kors-medlem i 40 år, ble i følge avisen ikke gitt av informasjonssjef Per Jarle Hellevik. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren mener Arbeiderbladet har brutt god presseskikk blant annet gjennom et førstesideoppslag med tittelen «Blankt nei fra Willy – Nekter å hjelpe TV-aksjonen». Fra klagerens side anføres at han som politimester av prinsipielle årsaker sa nei til å stille opp i en annonse, men at han presiserte overfor avisen at han ville gi penger til innsamlingsaksjonen. Klageren mener Arbeiderbladet gjennom sin fremstilling gir inntrykk av at han er i mot innsamlingsaksjonen.
Arbeiderbladet mener avisen ikke har brutt god presseskikk. Arbeiderbladet anfører at det ikke er publisert faktisk uriktige opplysninger, og viser til at avisen har gjengitt klagerens kommentarer i sin helhet. Avisen mener også titlene ikke går lengre enn det er grunnlag for.
Selv om klageren har fått forklare hvorfor han ikke ville stille opp i annonsekampanjen, er det etter utvalgets oppfatning likevel skapt et inntrykk av at politimesteren er i mot hele innsamlingsaksjonen. Dermed oppfyller ikke avisen det krav til saklighet som fremgår av Vær varsom-plakatens punkt 4.4, hvor det heter:
«Legg vekt på saklighet og omtanke i all reportasje. Sørg for at titlene ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet.»
Arbeiderbladet har brutt god presseskikk.
Oslo, 20. januar 1994
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Thor Woje,
Gunhild Støver, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning
Per Edgar Kokkvold fratrådte fordi han er ansatt i Arbeiderbladet.