NN på vegne av XX mot Lindesnes

PFU-sak 93-170


SAMMENDRAG:
Avisen Lindesnes hadde torsdag 21. oktober 1993 førsteside-oppslag med tittel:

«Syv mandalsmenn arrestert etter Norgeshistoriens største beslag:
Amfetaminliga sprengt» .

Og i henvisningen til innsider:

«Mandalsmannen [XX] (26) førte flyet som droppet 13 kilo amfetamin til en verdi av nærmere 22 mill. kroner i Olstadvannet like øst for Grimstad tirsdag ettermiddag. [XXs] to år eldre bror var med på narkotoktet fra Nederland.

I alt 12 personer er arrestert i kjølvannet av landets største amfetaminbeslag. Foruten [XX]-brødrene er fem andre mandalitter fengslet, samtlige fem har fra før omfattende volds- og narkodommer.

Alle de involverte begjæres varetektsfengslet i løpet av dagen, siktet etter «proffparagrafen» med en strafferamme på inntil 21 års fengsel.

Politiet utelukker ikke flere arrestasjoner i amfetaminsaken. Ligaen fra Mandal har vært i politispanernes søkelys over lengre tid».

Førsteside-bildet viser et småfly, og innfelt i bildet en smilende ung mann. Bildeteksten lyder:

«[XX] (innfelt) satt bak flyspakene da han sammen med sin 28 år gamle bror ble arrestert på Kjevik lufthavn tirsdag. Cessna-flyet tilhørte Grenland Flyklubb, og arrestasjonen fant sted bare 15 minutter etter at millionlasten ble droppet i Olstadvannet like øst for Grimstad».

På side 3, og under tittelen «Mandalsbrødre bak amfetamininnførselen: Fristet av milliongevinst», brukes det samme personbildet som er innfelt på førstesiden, men her over to spalter. Denne bildeteksten lyder:

«Verken [XX] (bildet) eller hans to år eldre bror har tidligere vært i politiets søkelys» .

I innside-ingress gjentas navn og alder på piloten, og i et avsnitt i artikkelen heter det:

«[XXs] milliongambling på å smugle amfetamin uoppdaget inn til norskekysten ble en gedigen fiasko for transportøren, men full pott for politi og tollvesen».

Og i senere avsnitt om piloten:

«Mandalsmannen har etter det Lindesnes avis erfarer tatt flygerutdannelsen i USA. Ifølge kilder innehar [XX både A-sertifikat på småfly og helikoptersertifikat i klasse B». «Det mest kostnadskrevende for [XX] har utvilsomt vært tilegnelsen av B-sertifikatet på helikopter». «[XX] tok i tidsrommet fra februar til mai i år sin etterutdanning i New York. Det er ukjent ved hvilken skole [XX] ble utdannet…».

Under innside-tittelen «Brødrene ber om stjerneadvokater» heter det i ingressen:

«Smuglerne fra Mandal har bedt om bistand fra landets fremste strafferettsadvokater. Tor Erling Staff og Mona Høiness skal etter planen forsvare henholdsvis flygeren [XX] (26) og broren (28)».

Og under innside-tittelen «Risikerer 21 år i fengsel» :

«Flere av de fem mandalsmennene som er pågrepet i kjølvannet av den store amfetaminsaken er tidligere dømt for alvorlige volds- og narkotikaforbrytelser. Seinest i en større sak nå i høst. Nå risikerer samtlige – også de to brødrene som fløy inn amfetamin-lasten – inntil 21 år bak lås og slå».

I tillegg en undersak som gjelder pilotens bror, med tittel «28-åringens arbeidskamerat: – Vi er i sjokk» :

«Meldingen om at pilotens 28 år gamle bror sitter fengslet kom som et sjokk på arbeidskameratene. – Han var et utrolig fint menneske». » – Vi nekter å tro det før det er bevist, hevder en av arbeidskameratene. 28-åringen karakteriseres som ærlig og pålitelig. – Sjokket er ekstra stort når 28-åringen en rekke ganger tydelig har markert sin avsky for narkotiske stoffer».

På side 5 i samme avis, under tittel «Tidligere narkotur til Nederland?» uttaler en flyinstruktør i Grenland Flyklubb seg:

» – For nærmere ett år siden foretok mandalsmannen tilsvarende flytur til Groningen like utenfor Amsterdam. Da [XX] satte seg bak spakene i den raske Cessna-maskinen søndag formiddag hadde han tydelig hastverk».

På samme side uttaler to polititjenestemenn seg til avisen, og ett av sitatene lyder:

» – Av hensyn til den videre etterforskning og faren for bevisforspillelse må vi holde kortene tett inntil brystet, forklarer de og legger ikke skjul på at de setter liten pris på at pressen har fått snusen i saken på et så tidlig tidspunkt. – Vi hadde helst sett at det ikke hadde kommet ut noe ennå».

Fredag 22. oktober følger avisen opp amfetaminsaken med nytt førsteside-oppslag og tittelen «Amfetaminligaen: Finansiert av nakkesleng-erstatning?» Etter å ha omtalt nakkesleng-teorien, fortsetter henvisningen til innside:

«Piloten [XX] og hans to år eldre bror godtok i går å bli varetektsfengslet for fire uker med brev- og besøksforbud. Av de fem andre mandalsmennene i ligaen, ble to av dem varetektsfengslet for fire uker med brev- og besøkskontroll, mens de andre får avsagt sin kjennelse av forhørsretten i dag. Alle er siktet etter «proffparagrafen» med en strafferamme på inntil 21 års fengsel».

Pilotens navn og alder gjentas i tilsvarende innside-ingress, og det opplyses hvem som er oppnevnt som pilotens og brorens forsvarere. I en annen innside-artikkel i samme avis heter det:

«Lindesnes kjenner til at den fengslede mandalsmannen har vært på flytur med den 26 år gamle narko-piloten. I Mandal blir disse betegnet som kamerater».

Lørdag 23. oktober under tittel «Amfetaminligaen: Fire ukers varetekt» heter det i et avsnitt:

«Politiavdelingssjefen vil derimot ikke begrunne hvorfor de fem mandalittene er begjært fengslet med brev- og besøkskontroll, mens pilot [XX] og hans to år eldre bror har fått samme varetekt, men med brev- og besøksforbud».

29. oktober bragte avisen to leserinnlegg med titler hhv. «Var det nødvendig?» og «Dårlig presse-etikk» . Avisens redaktør svarer på samme side. Det første leserbrevet stiller bl.a. spørsmålet:

«Var det nødvendig – ikke bare en gang – men fire ganger å navngi den siktede og til overmål også med bilde? Er det i avisen ingen tanke om hensyn og omtanke for situasjonen for hans familie og nære vennekrets i denne for alle tragiske sak. Slik ønsker vi ikke at lokaljournalistikken i distriktets lokalavis skal være».

Og i det andre leserbrevet:

«Vi protesterer mot den måten Lindesnes har gått fram på, i den såkalte «amfetaminsaken». Det er dårlig presseetikk å sette navn og bilde i avisen før det har falt dom i saken».

Innsenderne stilte i tillegg spørsmål om avisens ansvarlige linje, og redaktøren svarer under tittelen «Slik så vi på saka» bl.a.:

«Ja, det har vært og er en bevisst linje i Lindesnes at vi skal være meget varsomme med identifikasjoner». «Nei, den ansvarlige linjen er ikke forandret». «Denne gang sto vi overfor en kriminell handling der det ikke kunne være noen som helst tvil om de faktiske forhold». «Dette…gjorde saka langt mer alvorlig enn mange andre saker». «Det var allerede da klart at de arresterte ville bli siktet etter proffparagrafen». «Vi vet alle at de nære kretser likevel ville blitt informert, på en eller annen måte. Altså ingen forskjell på det». «Vi valgte…til fordel for offentliggjøring: for å få rensa lufta, få det hele overstått og ut av verden».

1. november hadde Lindesnes ytterligere en artikkel om amfetamin-saken, der Mandals kriminalsjef uttaler seg. Etter at avisen har fastslått at «politiet forholder seg fullstendig tause», siteres kriminalsjefen:

» – Denne saken har etterhvert blitt så stor og vanskelig for oss at vi inntil videre har lagt lokk på all informasjon. Og det må sies at alle spekulasjonene i pressen ikke har gjort det lettere for oss, sier han.
– Så nå skal dere straffe pressen?
– Jeg har ingen kommentar. All informasjon om denne saken til pressen skal via meg eller Bjørgulv Rygnestad, og vi har ikke lenger anledning til å uttale oss.
– Hvor lenge har dere så tenkt å forbli tause?
– Det vet jeg ikke ennå. Inntil videre har jeg ingen kommentar».

3. november hadde avisen et nytt leserbrev på trykk, med tittel «Skuffende journalistikk» . Her takkes de tidligere innsenderne, fordi «det signaliserer at det er mange som bryr seg…». Denne innsenderen føler seg imidlertid «ikke beroliget av redaktørens redegjørelse», og skriver bl.a.:

«Hvis ikke redaksjonen skjønner at en full identifikasjon av den siktede – med foto – er en mye større belastning for de pårørende enn en mer skjermende omtale, så bør noen fortelle dere det». «Hvis dere studerer de landsdekkende ‘sensasjonsavisenes’ omtale av samme sak, burde det ‘ringe en bjelle’ hos dere i Lindesnes». «Hvis avisen…skal fortsette med å navngi den ene og beskytte de andre, så er det etter min mening en grov forskjellsbehandling av de pårørende».

9. november ytterligere et leserinnlegg i Lindesnes, dennegang med støtte til redaktøren:

«Man må huske på at det først og fremst er ‘den potensielle forbryter’ som skal tenke på sin familie – aviser skal informere folket». «Personen ville raskt blitt identifisert via ‘jungeltelegrafen'». «…Utøverne bør straffes hardt, og skikkelige folk bør vite hvem de er».

12. november leserinnlegg undertegnet «Pårørende», der det bl.a. heter:

«Jo mer negativ beskrivelsen blir, desto større er selvfølgelig underholdningsverdien. Og jo mer sårende og urimelig blir omtalen, både for den omtalte og for oss pårørende. Tenk over det dere 13 000 ‘stolte’ mandalitter». «Skyldsspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt er først avgjort når endelig dom foreligger».

KLAGEN:
Klageren, som har fått den omtalte pilotens samtykke til å klage Lindesnes inn for PFU, viser til de daterte klippene som er referert i sammendraget. Hovedpunktet er avisens gjentatte offentliggjøring av den siktede pilotens navn og bilde.

Dessuten bruken av arkivbilde – et bilde tatt av piloten i en annen sammenheng enn «amfetamin-saken». Vedlagt klagen er klipp fra Lindesnes 7. juni 1993, der det påklagede bildet første gang er brukt i forbindelse med at piloten hadde vært på Amerika-tur. Klageren påpeker at avisen «til alt overmål bruker et «smilende» arkivbilde, «som (avisen) klipper til for at det skal ta seg bedre ut».

Tredje klagepunkt gjelder forskjellsbehandlingen av piloten i forhold til de øvrige siktede (ialt 11, hvorav syv fra Mandal), ved at han alene er blitt identifisert av avisen.

Klageren mener avisen har brutt med flere (minst fem) av pressens Vær varsom-regler, og kun har vært opptatt av «sensasjon og skandale». Det vises til at «ingen» andre aviser i det aktuelle tidsrommet offentliggjorde navn eller bilde på noen av de siktede. «Heller ikke etter at Lindesnes hadde latt ‘bomba’ springe».

TILSVARSRUNDEN:
Avisens redaktør viser bl.a. til sitt svarinnlegg «Slik så vi på saka», som han mener gir de nødvendige kommentarer. Redaktøren skriver at han ikke har endret oppfatning, men heller er styrket i synet på at det avisen gjorde var rett. «Så godt som alle innleggene som går mot avisens syn, er fra slekt og venner av den omtalte person. Kanskje de føler seg truffet eller ‘medskyldige’, – men det har de selvsagt ikke noen grunn til».

Om den påklagede bildebruken mener redaktøren at «det så tydelig går fram at dette er et innmontert personbilde tatt i en annen situasjon, at alle uten videre forstår det».

Klagepunktet om at piloten alene er identifisert, finner ikke redaktøren relevant i det hele tatt. «Vi valgte å gjøre slik vi gjorde med denne ene hovedpersonen, nemlig den person som aktivt hadde leid fly og vært fører av det – en person det ikke kunne hefte noen som helst tvil ved om var skyldig i deltakelse i innføring av et stoff som er livsfarlig for brukerne. Alle de andre på det tidspunkt mer perifere personer, som økte i antall etterhvert, hadde vi ingen tanker om å forsøke å identifisere».

Redaktøren mener avisen har vært så varsom og vist den omtanke som situasjonen krevde – «før vi gjorde som vi gjorde». Her viser redaktøren til nest siste avsnitt i sitt svarbrev i avisen 29. oktober, der han bl.a. hevdet at forholdet til (siktedes) familie også var tatt i betraktning, og «at alle i de nære kretser likevel ville bli informert, på en eller annen måte».

Klageren finner det i sitt tilsvar kritikkverdig at redaktøren «insinuerer…at så godt som alle innleggene som går mot avisens syn er fra slekt og venner av den omtalte person». Klageren hevder at ett av innleggene er skrevet av naboen til den omtalte personens foreldre, mens de andre er ukjente for den omtalte og hans familie. Forøvrig godtar ikke klageren redaktørens syn på hvordan avisens bildebruk måtte oppfattes, og finner det fortsatt «merkverdig» at Lindesnes som eneste avis trengte å bruke bilde og navn på én person for å gi en «god» pressedekning av saken.

Avisen har meddelt at den ikke har mer å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren mener avisen Lindesnes har brutt god presseskikk på flere punkter, ved å bruke bilde av og gjentatte ganger fullt navn på én av de siktede i den såkalte «amfetamin-saken» på Sørlandet. Bildet var dessuten fra avisens arkiv og tatt i en helt annen sammenheng. Klageren finner det merkverdig at avisen valgte å identifisere bare den ene av i alt tolv siktede i saken.

Avisen mener den sto overfor en kriminell handling der det ikke kunne herske tvil om de faktiske og meget alvorlige forhold. Da den ene av flere arresterte ble presentert med navn og bilde, var det for avisen klart at alle ville bli siktet etter «proffparagrafen», med strafferamme på 21 år. Den identifiserte spilte, slik avisen ser det, en særlig aktiv og sentral rolle, og «de nære kretser ville likevel blitt informert». At bildet var tatt i annen situasjon mener avisen alle uten videre forsto.

I Vær Varsom-plakatens punkt 4.6 understrekes det at avisene skal være varsomme med å bruke navn og bilde, eller andre klare identifikasjonstegn i retts- og kriminalreportasje. Det er bare når det foreligger sterke allmenne hensyn at det kan være forsvarlig å identifisere personer.

Utvalget har tidligere fastslått at berettigede informasjonskrav kan tilsi at avisene oppgir navn på narkotika-smuglere som i vinnings hensikt er med på å bringe andre personer i et avhengighetsforhold til narkotiske midler. Det kan også være berettiget å bruke navn og bilde når dette hindrer at noen blir gjenstand for uberettiget mistanke.

Utvalget er av den oppfatning at avisen på presseetisk grunnlag vanskelig kan kritiseres for å ha tatt konsekvensen av at den identifiserte var grepet på fersk gjerning, og siktet for sin rolle i «amfetamin-saken».

Etter en samlet vurdering konkluderer Pressens Faglige Utvalg med at avisen har sannsynliggjort et berettiget informasjonskrav for bruk av navn og bilde. Utvalget aksepterer i dette tilfellet også bruken av arkivbilde.

Lindesnes har ikke brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 3. mars 1994
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold, Thor Woje,
Gunhild Støver, Jan Vincents Johannessen