NN mot Billedbladet NÅ!

PFU-sak 93-153


SAMMENDRAG:
I nr. 40/93 hadde Billedbladet NÅ! et innlegg fra en 17 år gammel pike som omtaler sitt forhold til sin fars samboer. Dette innlegget er ett av flere der «NÅ» lar mennesker få slippe til med sine private opplevelser.

Den aktuelle saken er slått opp på bladets forside med tittelen «Pappas samboer hakket på meg». Førstesidehenvisningen er utstyrt med et bilde av den 17 år gamle piken.

Saken fortsetter på 2 sider inne i bladet. På den ene siden er det et helsides bilde av 17-åringen med navn, alder, bosted og sivilstand er innfelt i bildet. På motstående side står teksten med følgende tittel: PAPPAS NYE SAMBOER/hakket på meg hele tiden.

I en ingress heter det:

«Pappas nye samboer maste ustanselig på meg. Til slutt følte jeg det som om det var min skyld at han ble syk og lagt inn på sykehus. Det var meningen at jeg skulle flytte inn til henne, men det orket jeg simpelthen ikke…»

Det heter videre i artikkelen blant annet:

«NN tok imot ham med åpne armer. Meg også. Den første tiden hadde vi det kjempefint sammen. Men etterhvert begynte problemene å tårne seg opp. Pappas samboer hakket på meg hele tiden. Det virket som om hun var sjalu på meg.»

«Pappa ble liggende på sykehuset. Det var meningen at jeg skulle flytte inn hos NN, men det orket jeg ikke. Hun maste på meg ustanselig. Til slutt følte jeg nesten at hun ga meg skylden for pappas sykdom.»

«Pappa visste ikke om det haltende forholdet mellom NN og meg. Hver gang jeg besøkte ham på sykehuset var hun der. Også den siste kvelden. Broren min og jeg fikke ikke snakke med pappa et øyeblikk alene. NN var også den som tok hånd om begravelsen.

Pappa hadde ikke rukket å bo sammen med NN før han ble lagt inn på sykehuset, men alle sakene hans sto hos henne. Hun nektet broren min og meg retten til arven. Ifølge norsk lov kunne vi heller ikke dra for å hente sakene hans, det ville være selvtekt. Isteden måtte vi gå til offentlig skifte.

Det har skjedd så mye rart etterpå, at jeg ikke helt har fått tid til å bearbeide sorgen. Men jeg drar til graven så ofte jeg kan. Etter en frostnatt kjøpte jeg nye blomster og plantet dem til erstatning for de ihjelfrossede. Dagen etter var blomstene jeg hadde plantet fjernet.

NN hadde skaffet seg festerett på graven, hun bestemmer hvilke planter som skal stå der. Men minnene om pappa skal hun aldri få ta fra meg.»

KLAGEN
Klageren ber om Pressens Fagliges Utvalgs vurdering av hvorvidt «NÅ» har opptrådt i henhold til god presseskikk når det gjelder denne artikkelen.

BLADETS TILSVAR
Sjefredaktør Roger Gjermundshaug skriver at «en av de viktigste målsettingene for «NÅ» er at vanlige mennesker skal komme til orde med sine tanker og følelser» og at det «dermed sier det seg selv at disse sakene blir subjektive».

Det påpekes at «hele saken er skrevet på en måte som viser at dette er Lin Elisabeth Ingebretsens egen historie».

Sjefredaktøren skriver videre:

«Verken NÅ eller noe annet medium vil kunne tilstrebe objektivitet i en historie av denne typen, men vi mener det er viktig at enkeltmenneskers opplevelser og følelser kommer til uttrykk. De bør også ha en ytringsfrihet. Jeg tror også at leserne er i stand til å skille disse sakene fra mer objektive nyhetsreportasjer. Vi har aldri prøvd å legge skjul på at dette er et menneskes subjektive fremstilling av sin virkelighet.

Jeg er den første til å innrømme at en slik historie kan bli problematisk i forhold til andre mennesker som på en eller annen måte er involvert i denne personens beretning. Derfor gjør vi vårt ytterste for å anonymisere mennesker rundt intervjuobjektet. Det er også gjort i dette konkrete tilfellet.»

Når det gjelder bladets omtale av omstendighetene rundt avdødes gravsted, skriver redaktøren at disse forholdene er av en slik karakter at klageren ikke kunne forvente at de ikke skulle bli offentlig kjent.

«Jeg mener at vi i denne saken, så langt som det overhode er mulig, har ivaretatt de hensyn som kreves i Vær Varsom-plakaten. For meg ville det være svært betenkelig å nekte et ungt menneske, som har vært gjennom en tøff tid, å komme til orde. I ettertid innser jeg derimot at det var et feilgrep å bruke saken som et element på forsiden. Dette beklager jeg.

Siden det som omtalt dreier seg om en subjektiv historie, fant vi det heller ikke naturlig å ta kontakt med Anne Mari Johansen på forhånd. Men hvis hun vil stå frem med sin versjon av denne saken, skal vi naturligvis vurdere det.

Uansett kan jeg ikke se at «NÅ» på noe vesentlig punkt har brutt god presseskikk», skriver sjefredaktøren.

KLAGERENS KOMMENTAR
Klageren skriver at hun finner det positivt at enkeltmenneskers opplevelser og følelser kan komme til uttrykk, men hun finner det skremmende og uakseptabelt at det som blir gjengitt som faktiske forhold, ikke stemmer med virkeligheten.

Klageren skriver videre:

«At jeg har festeretten på graven medfører riktighet, men sjefredaktørens formulering «Anne Mari Johansen hadde skaffet seg festerett til graven», indikerer ikke at dette skjedde etter aktiv handling fra meg, noe som ikke er tilfelle.

Også sjefredaktørens fastslåelse av: «at Lin Elisabeth Ingebretsen og broren måtte gå til offentlig skifte for å få sin del av arven etter faren», finner jeg direkte krenkende da det ikke stemmer med realitetene i saken i det hele tatt.

I sin vurdering av begge disse forhold slår han fast at intervjuobjektets uttalelser i artikkelen er kjensgjerninger.»

Når det gjelder påstanden om at «i nærmiljøet var det knapt noen som visste om familieforholdene», skriver klageren at det er en påstand som får stå for sjefredaktørens regning. Klageren stiller et stort spørsmålstegn ved redaktørens kjennskap til klagerens nærmiljø.

«At sjefredaktøren i sine vurderinger som blir fremlagt som kjensgjerninger, tydelig forsterker mangelen på en vurdering av realitetene i saken, er for meg helt uakseptabelt da dette umulig kan være en ansvarlig sjefredaktørs oppgave og slett ikke noe samfunnet kan være tjent med», skriver klageren.

Etter å ha vurdert sjefredaktørens tilsvar i tillegg til artikkelen finner klageren å kunne stille spørsmål ved følgende punkter i Vær varsom-plakaten:

Punkt 1.5 – om pressens samfunnsrolle
punkt 2.1 – om redaktøransvaret
punkt 3.3 – om intervjusituasjonen
punkt 4.1 – om kildekritikk
punkt 4.2 – om fakta og kommentar
punkt 4.3 – om personvern
punkt 4.8 – om familietvister
punkt 5.1 – om det etiske ansvar.

AVISENS KOMMENTAR
Sjefredaktør Roger Gjermundshaug konstaterer at partene i denne saken har svært forskjellige oppfatninger av hva som egentlig er sannhet.

Avisen skriver også:

«At Anne Mari Johansen føler seg krenket av et par av mine formuleringer, er det lite jeg kan gjøre med. Hun har uansett ikke kunnet tilbakevise at hun er i besittelse av festerett til graven. Dessuten er det et uomtvistelig faktum at det måtte et offentlig skifte til for at Lin Elisabeth Ingebretsen og broren skulle få sin del av arven.

Jeg fastholder at det her dreier seg om en subjektiv menneskesak, hvor juridiske flisespikkerier ikke hører hjemme. Anne Mari Johansen må gjerne stille spørsmålstegn ved mitt kjennskap til det aktuelle nærmiljøet. Selvsagt har jeg ingen inngående kjennskap til det, men vi har vært i kontakt med mennesker i nærmiljøet, som bekrefter at familieforholdene ikke har vært allment kjent.

Generelt vil jeg si at det er umulig å få til en 100 prosent anonymisering, men jeg mener fortsatt at vi i denne saken har ivaretatt de alminnelige aksomhetskravene.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en historie som en 17 år gammel pike forteller i Billedbladet NÅ! Historien er en i en serie der NÅ lar enkeltmennesker fremstå med sine opplevelser. Klageren mener NÅ har omtalt et privat anliggende, og at bladet i tillegg har gitt uriktige opplysninger.

NÅ påpeker at målsettingen med serien er å la vanlige mennesker få komme til orde med sine tanker og følelser. Bladet mener dermed man må akseptere at historiene blir subjektive. Det hevdes at bladet gjør sitt ytterste for å anonymisere menneskene rundt fortelleren. Sjefredaktøren fastholder at opplysningene i den konkrete saken er korrekte og at bladet har omtalt forhold klageren vanskelig kunne forvente at ikke kom frem for offentligheten.

Pressens Faglige Utvalg vil uttale at det er en god tradisjon i norsk presse å la vanlige mennesker få komme til orde. Men etter utvalgets vurdering bidrar NÅ til å trekke frem private forhold som ikke har krav på allmennhetens interesse. Ettersom hovedpersonen er identifisert, vil også de øvrige omtalte personene og andre involverte, lett kunne identifiseres, med de skadevirkninger dette kan påføre personene. Klageren kan heller ikke forsvare seg mot angrepene som fremsettes, uten å gå ut i en offentlig polemikk om sitt eget privatliv. Det vil i denne sammenhengen også kunne stilles spørsmål om fortelleren forstår virkningene av sine uttalelser.

Selv om NÅ skulle ha oppfylt sin journalistiske undersøkelsesplikt og påstandene viser seg å være korrekte, vil utvalget understreke at NÅs historie likevel har passert grensen for hva man kan trykke uten å komme i konflikt med privatlivets fred. Hvis det er et samfunnsmessig behov for å bringe frem opplysninger av intim, privat karakter, har utvalget fastslått at det vanskelig kan gjøres uten at de omtalte personene anonymiseres. Utvalget viser til Vær varsom-plakatens punkt 4.3 hvor det heter:

«Vis respekt for menneskers identitet, privatliv, rase, nasjonalitet eller livssyn. Fremhev ikke personlige avvik når dette er saken uvedkommende.»

Redaktøren kan ikke fraskrive seg sitt redaktøransvar, som også omfatter den etiske vurdering, ved å vise til at det dreier seg om en subjektiv historie fra hovedpersonens side. Redaktørens påstand om at enkeltmennesker også bør ha en ytringsfrihet, blir i denne sammenheng meningsløs. Utvalget viser til Vær varsom-plakatens punkt 2.1 hvor det heter:

«Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for avisens/bladets innhold og skal fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling.»

På bakgrunn av artikkelens innhold og de synspunkter som sjefredaktør Roger Gjermundshaug tilkjennegir i tilsvarsrunden, kan utvalget vanskelig se at sjefredaktøren har lagt Vær varsom-plakatens bestemmelser til grunn for sine vurderinger. Utvalget viser til plakatens punkt 5.1 hvor det heter:

«Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer, og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet.»

NÅ har brutt god presseskikk.
Oslo, 14. desember 1993
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning