Agder teater v/adm.sjef Gunnar Grimstad mot Fædrelandsvennen

PFU-sak 93-150


SAMMENDRAG:
Lørdag 25. september 1993 hadde Fædrelandsvennen følgende oppslag: «AGDER TEATER/Fem medarbeidere sies opp.»

Det heter i ingressen:

«Staben på fem engasjerte personer ved Agder Teater blir oppsagt 1. november som følge av den økonomiske situasjon. Da sitter teatret igjen med den tekniske staben det arvet fra Kristiansand Teater A/S, en i halv kunstnerisk lederstilling som ikke skal produsere kunst, samt administrasjonssjef i full stilling.»

Det heter blant annet i teksten:

«Det blir eierne og det nye styret som blir valgt på generalforsamlingen kommende tirsdag som formelt må ta stilling til dette spørsmålet. Men etter de Fædrelandsvennen erfarer, er det ingen vei utenom oppsigelser, ettersom det ikke finnes penger i kassa, selv etter en redningsaksjon.
Dersom teatret sier opp de fem engasjerte, betyr dette at figurteatereksperten Gjert Werring, teaterkonsulent Nora Ibsen, produksjonsleder Simon Angell, dramaturg Bodil Kvamme samt en kontormedarbeider mister arbeidet fra 1. november.»

KLAGEN
Klageren opplyser at han fredag 24. september 1993 ble jeg oppringt av Fædrelandsvennen, som opplyste at det gikk rykter om at Agder Teater A/S hadde sagt opp 5 personer. Klageren skriver
at han ikke ønsket å kommentere saken og henviste til tidligere kjente dokumenter. «Fædrelandsvennen meddelte meg at de ville gå ut med saken i avisen og at artikkelen ville få form av at den antok at det gikk mot oppsigelser. Jeg har alltid hatt et godt forhold til pressen og jeg har tidligere gitt opplysninger som pressen har ventet med å gå ut med. Under forutsetning av at Fædrelandsvennen ikke siterte meg, opplyste jeg at vi hadde oppsigelser til behandling. Min begrunnelse for at jeg ikke kunne kommentere saken, var at to av de berørte personer oppholdt seg utenfor byen og at jeg ennå ikke hatt samtaler med de personer oppsigelsene gjaldt», skriver klageren som mener at Fædrelandsvennen har brutt de krav pressen bør stille til seg selv om personvern ved at ansatte og deres familier får opplysningene om oppsigelser gjennom pressen.

Klageren påpeker at avisen var kjent med at de oppsagte personer ikke hadde mottatt oppsigelse fra Agder Teater AS.

Fra de som er omtalt i klagen, har utvalget mottatt et brev der det påpekes at Fædrelandsvennens oppramsing av navn var totalt unødvendig i sakens sammenheng. «Selv om avisen har plikt til å informere sine lesere, synes vi at hensynet til enkeltmennesket også må være viktig», heter det i brevet.

AVISENS TILSVAR
Sjefredaktør Egil Remi Jensen skriver at «Beslutningen om å bruke navn og fastslå som et faktum at engasjementsstillingene ville bli inndratt, er etter redaktørens mening riktig». Sjefredaktøren viser til at teatrets rolle i landsdelen er viktig og at de oppsagte er kjente personer for alle som følger med i mediene.

Sjefredaktøren gjengir notatet journalisten skrev i forbindelse med klagen. Her skriver journalisten blant annet:

«Dersom jeg skrev generelt at fem ansatte ved teatret skulle sies opp, ville det skape unødig angst og fortvilelse for de sju ved Kristiansand Teater A/S som har gått med uro for arbeidsplassene sine i flere år. De engasjerte er tross alt, som ordet sier, engasjert for en kort periode, og enkelte av dem skulle likevel gå til jul. Dersom jeg hadde skrevet at de fem engasjerte skulle sies opp, ville det da ha liten informasjonsverdi for publikum, som ikke vet hvem det dreier seg om. Samtidig ville de fem som saken gjelder se fingeren rettet mot seg i like stor grad som om jeg navnga dem. Jeg valgte derfor å navngi de fire engasjerte som skulle sies opp, som jeg betraktet som offentlige personer og som vi har et utall intervjuer med og omtaler av. Dem femte personen, en kontoransatt, valgte jeg å la forbli anonym.»

KLAGERENS KOMMENTAR
Klageren har meddelt at han ikke har noe mer å tilføye til saken.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren mener Fædrelandsvennen har brutt god presseskikk ved å navngi fire personer som vil bli oppsagt ved Agder Teater. Klageren anfører at de berørte ikke var informert om oppsigelsene, og at de ansatte og deres familier ikke bør få slike opplysninger gjennom pressen.

Fædrelandsvennen mener at det ville skapt uro blant de syv ansatte ved teateret dersom avisen ikke hadde navngitte de som skulle sies opp. De fem berørte ville i følge redaktøren, «likevel se fingeren rettet mot seg» om de ikke hadde blitt navngitt. Avisen mener det hadde informasjonsverdi for leserne å få opplyst navnene på de fire som tilhørte det kunstneriske personalet. Det påpekes at de aktuelle personene var engasjert for en kort periode, og at enkelte av dem likevel skulle slutte til jul.

Pressens Faglige Utvalg kan ikke se at det er avgjørende i en presseetisk sammenheng at ledelsen ved Agder Teater ikke hadde informert de ansatte om hvem som ville bli oppsagt. De navngitte personene tilhørte den kunstneriske del av personalet, og det var offentlig interesse knyttet til hvem som måtte slutte. Det dreier seg om opplysninger av faktisk art uten kritikk av de berørte.

Fædrelandsvennen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 15. desember 1993
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning