Terje Bogen/Dag Muri mot Dagens Næringsliv

PFU-sak 93-141


SAMMENDRAG:
Dagens Næringsliv hadde 27. juli 1993 et førstesideoppslag med tittelen «Konsulentorgien». (ikke påklaget). Avisen skriver at Sulitjelma sitter igjen med 50 prosent arbeidsledighet etter at «konsulentene, lykkejegerne og de velmenende nyetablererne er forsvunnet». Det fremgår at politiet etterfosker forholdene rundt «det kommunale pengerotet.»

Inne i avisen var det same dag en artikkel med tittelen «Statens såkorn skuslet bort». (Ikke påklaget). Dagens Næringsliv gjennomgår her situasjonen i Sulitjelma. I en annen artikkel på samme side skriver avisen at kommunale tjenestemenn er ilagt konkurskarantene.

28. juli 1993 hadde avisen en førstesidehenvisning med tittelen » Klok av skade».

Inne i avisen var det en reportasje med flere artikler. Under tittelen «Lar seg ikke knekke» skriver Dagens Næringsliv i ingressen:

«De skadeskutte i Sulitjelma-bedriftene Saulo og Terminor stabler seg igjen på beina, etter flere års kraftig turbulens. Begge bedriftene ble hjemsøkt av drepende dynamiske konsulenter – hvis fremste kompetanse var å boltre seg i det offentliges pengebinge i Sulitjelma.»

I brødteksten heter det blant annet følgende: «I denne bedriften opptrådte Idecon-konsulentene Dag Muri og Terje Bogen i fri dressur. Selskapsideen var deres egen, det offentlige finansierte kalaset, mens konsulentenes show kostet bedriften 8,6 millioner kroner allerede i forprosjekterings-fasen. Den dyre underholdningen ble ikke oppdaget av styret i bedriften før flere år etter at penene var utbetalt. Bak veggene i det grå, legoklossformede bygget har advokat og styreformann Stein Pettersen nå ryddet bordet etter konsulentene, etablererne og de kommunale tjenerne som sammen sørget for en av Nordlands største industriskandaler.»

«Det kostet 76 millioner kroner å etablere fabrikken, en kostnadssprekk på hele 34 millioner i forhold til de tallene regnemestrene som stod bak prosjektet la til grunn i sine lånesøknader.»

«De siste årene på åttitallet avfødte en ny gruppe konsulenter, hvis fremste kvalifikasjon var at de var gode på sugerør – spesialkonstruert for offentlige pengebinger. Enkelte av dem kom i hui og hast til Sulitjelma, da staten pøste inn over 40 omstillingsmillioner. Enkelte av dem greide å suge flere millioner kroner ut av tiltaksposten, ved å produsere lite annet enn luftige konsepter og rapporter fulle av fagre moteord. Telemark Industriutvikling og Kristiansand-selskapet Idecon figurerer høyt på listen over de mest utskjelte i Sulitjelma-samfunnet.»

«Under oppbyggingen av Terminor sprakk grunnlaget for investeringene raskt og ettertrykkelig. Tidlig i 1990 var overskridelsen estimert til fire-fem millioner kroner. I juni samme år var kassakreditten på 20 millioner kroner overtrukket med syv millioner kroner. Overskridelsene var da på 22,1 millioner kroner, og det var lenge før anlegget var ferdigstilt. Nye regnestykker viste at kapitalbehovet totalt var på 76 millioner kroner – en sprekk på formidable 45 prosent. Ifølge gjeldsnevdens innberetning dukket det ogå plutselig opp konsulenthonorarer til forprosjektet på 8,6 millioner kroner. I tillegg kom fem millioner kroner i oppstartingskostnader som ifølge gjeldsnevnden ikke var finansiert. Konsulenthonorarene gikk til Idecon og til Dag Muris selskap Nettnord AS.»

En del av reportasjen var også en artikkel under tittelen » Forsiktig nystart for skadeskutte Saulo «. I teksten heter det blant annet: «Sulitjelma: Saulo A/S i Sulitjelma vokste ikke raskt nok for dynamiske Edecon A/S. Med god hjelp av Fauske kommune sørget konsulentene for luftige planer – som effektivt forvandlet Saulo fra en sunn småbedrift til en skifterettskandidat.»

«Klok av skade etter tidligere eieres sjonglering med bedriften gikk han og konen Toril i gang med nøkternt å bygge opp nye Saulo Design A/S igjen fra 1. mai i år.»

«For Saulo startet problemene da Fauske kommune i 1987 mottok konsulentene Terje Bogen og Dag Muri fra Idecon med åpne armer. Det var da de kommunale tjenerne slet som verst med omstillingen i Sulitjelma. Idecon kapret etterhvert 67 prosent av Saulo-aksjene, dels ved å kjøpe kommunens aksjer, dels ved en emisjon.»

«Bedriftens tempo ble for puslete for Saulos nye eiere. I omstillingens navn presenterte Muri og Bogen sine drepende dynamiske planer. Fra å være en bedrift med rundt 40 ansatte og en årlig omsetning på seks-syv millioner kroner, skulle Saulo ha en omsetning på 50 millioner kroner og 120 ansatte innen 1992.»

«I løpet av to år ble den vesle bedriften tappet for over syv millioner kroner. I følge tidsskriftet Næring i Nord skal Idecon ha sørget for at dets eget datterselskap Art Line fikk oppdrag for halvannen million kroner av Saulo. I tillegg skal selskapet ha solgt konsulenttjenester for 357 000 kroner til Saulo i 1988.»

«Også styregodtgjørelsen føk i været etter at Idecon kom inn på eiersiden. Fra 18 000 til 120 000 kroner.»

KLAGEN:
Arne Gausel er ikke selv part i saken, men ber utvalget vurdere omtalen av hans to tidligere kolleger Terje Bogen og Dag Muri.

I forbindelse med innhenting av samtykke har de to bedt om at de selv må betraktes som klagere.

Klagerne anfører at avisens kildebruk er ekstremt useriøs, og at dette har resultert i feilaktige og injurierende artikler. Klagerne mener det er ufattelig at journalisten ikke kontaktet dem på forhånd.

I den opprinnelige klagen fra Arne Gausel er det vedlagt kopi av korrespondanse mellom Dag Muri, Terje Bogen og Dagens Næringsliv.

Det fremgår at Terje Bogen ba om et tilsvar samme dag som reportasjen ble publisert. Dagens Næringsliv har avvist å publisere det tre sider lange tilsvaret «i den foreliggende form». Redaktør Stein B. Hauglid skriver til Terje Bogen at «de innledende invektiver og den avsluttende orientering om Dem og Dag Muri og veiledning om hva som kunne ha vært interessant journalistikk, er lite interessant lesestoff. Både for oss og leserne». Avisen anfører også at den har problemer med å finne grunnlag for klagerens tolkning av av en del av omtalen.

TILSVARSRUNDEN:
Dagens Næringsliv mener at avisen ikke har brutt god presseskikk. Avisen mener den fører en relativt liberal praksis når det gjelder tilsvar, og opplyser følgende: «Hadde innlegget fra Bogen hatt en annen form, ser vi ikke bort fra at det ville ha blitt trykket selv om vi ikke kan se at det inneholder substansiell kritikk.»

Avisen har også kommentarer til realiteten i tilsvaret. Til påstanden om at Bogen/Muri fremstilles som rene tullinger bemerkes dessuten at avisen ikke kan gjøre noe med hvilke konklusjoner leserne trekker etter å ha lest en artikkel i Dagens Næringsliv. Avisen anfører at dens oppgave er å presentere fakta på en skikkelig måte.

Klagerne svarer med å vise til at deres hovedpoeng er at de er fremstilt som tullinger, uten engang å ha fått anledning til å kommentere de fremsatte påstandene. Klagerne fremholder som et minimumskrav til god journalistikk at de berørte parter kontaktes før enkeltpersoner henges ut slik de mener Dagens Næringsliv har gjort i det aktuelle tilfellet.

De to klagerne protesterer på at avisen fraskriver seg ansvaret for lesernes konklusjoner på det avisen anfører er faktiske opplysninger. Til illustrasjon gjengir klagerne følgende sitater fra artikkelen:

«Begge bedriftene ble hjemsøkt av drepende dynamiske konsulenter – hvis fremste kompetanse var å boltre seg i det offentliges pengebinge i Sulitjelma.»
«I denne bedriften opptrådte Idecon-konsulentene Dag Muri og Terje Bogen i fri dressur…»

«De siste årene på åttitallet avfødte en ny gruppe konsulenter, hvis fremste kvalifikasjon var at de
var gode på sugerør – spesialkonstruerte på offentlige pengebinger…»

Dagens Næringsliv svarer med å skrive at avisen i ettertid ser at det er «en svakhet ved våre artikler at Bogen/Muri ikke er intervjuet», men avisen peker samtidig på at artiklene er godt dokumentert gjennom offentlige dokumenter og samtaler med mange av dem som har følt konsekvenser av klagerens virksomhet.

Avisen peker på at den allerede i sitt første svar til klagerne gjorde oppmerksom på at Dagens Næringsliv ikke hadde problemer med å ta inn faktiske korreksjoner, men så langt har ingen av klagerne tatt initiativ til å korrigere fakta i avisens artikler.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagerne mener Dagens Næringsliv har brutt god presseskikk ved ikke å ta kontakt med dem før avisen publiserte en reportasje med det klagerne anfører er en rekke uriktige påstander. I klagen pekes det også på at Dagens Næringsliv har avvist å publisere et tilsvar fra klagerne.

Dagens Næringsliv innrømmer at det er en svakhet at klagerne ikke ble intervjuet, men fremholder at artiklene er godt dokumentert. Dagens Næringsliv avviser at det er publisert faktiske feil. Det anføres at leserinnlegget ble avvist fordi det hadde en form som ikke var akseptabel.

Pressens Faglige Utvalg mener Dagens Næringsliv kunne avslå å ta inn klagernes tilsvar fordi tilsvaret ikke tilfredsstiller de krav som stilles i Vær Varsom-plakatens punkt 4.12. Her heter det at man skal ha som krav til tilsvaret at det skal være av rimelig omfang, holde seg til saken og ha en anstendig form.

Dagens Næringsliv har satt søkelyset på et viktig tema. Men den samtidige imøtegåelsesrett skal sikre den angrepne part adgang til å imøtegå innholdet i angrepet. Når Dagens Næringsliv unnlot å kontakte klagerne, er dette etter utvalgets oppfatning i strid med de presseetiske normer.

Dagens Næringsliv har brutt god presseskikk.

Oslo, 14. desember 1993
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning