NN v/advokat Bjørn O. Winsvold mot Fredriksstad Blad

PFU-sak 93-139


SAMMENDRAG:
Tirsdag 21. september 1993 hadde Fredriksstad Blad følgende oppslag: «19-åring tiltales for utukt med åtte barn under 12 år». Det heter i ingressen:

«4. oktober må 19-åringen fra Borge svare for de grove utuktsforholdene han er tiltalt for. De påståtte hendelsene skriver seg tilbake til sommeren/høsten 1991, og omfatter utuktig omgang med åtte barn under 12 år.»

Det heter videre at

– «Gutten var 17 år den gangen hendelsene skal ha funnet sted.»
– «Det handler om to jenter – 6 og 8 år gamle i 1991, pluss seks gutter som i dag er 10 og 13 år.»
– » …… – og åstedet for de seksuelle handlingene er både i Sarpsborg og Borge.»

7. oktober følger avisen opp omtalen under tittelen «Påstand om betinget dom». Ordlyden er denne:

«Rettssaken mot den 19 år gamle gutten fra Borge har vært ført bak lukkede dører i Sarpsborg. Da saken ble avsluttet i går, gikk aktoratet inn for en betinget dom med to års prøvetid under tilsyn.

Ten-åringen sto tiltalt for tilsammen åtte utuktsforhold mot barn av begge kjønn under tolv år sommeren/høsten 1991. Normalt skulle saken vært ført for lagmannsretten. Men fordi påtalemyndigheten ikke ville begjære mer enn to års fengsel, pluss at tiltalte var under 18 år da det straffbare skjedde, ble saken flyttet til byretten.»

KLAGEN
Klageren, som er bistandsadvokat for de tre fornærmede, mener Fredriksstad Blad langt har overskredet grensen for det som er etisk forsvarlig i sin presseomtale av denne utuktssaken. Han hevder at det første oppslaget var av en slik art at de var egnet til «»å individualisere vedkommende, både siktede og de fornærmede i saken og at dette har krenket privatlivets fred».

I et brev til Fredrikstad Politikammer, datert 19.05.93, ber bistandsadvokaten om at aktor ikke bare påstår at saken føres for lukkede dører, men at pressen også pålegges referatforbud. «Det er min begrunnede oppfatning at til og med den minste presseomtale er til ubotelig skade for de fornærmede i saken», heter det blant annet i brevet.

Når det gjelder oppslaget 7. oktober 1993 stiller klagerens advokat spørsmål om hvordan Fredriksstad Blad kunne omtale saken på nytt til tross for at Sarpsborg byrett har nedlagt forbud mot gjengivelse av forhandlingene og dommen.

AVISENS TILSVAR
Fredriksstad Blad mener det er aktverdig av avisen å omtale konkrete sedelighetssaker, men at det stilles klare krav til å ta hensyn til dem som er berørt i saken, noe redaktør Truls Velgaard mener at Fredriksstad Blad har gjort. Det påpekes at avisen i forhold til de fornærmede, bare har opplyst antall, deres alder og i hvilke to kommuner selve overgrepene fant sted. «Således har vi ikke foretatt noen «individualisering» eller på annen måte latt vår omtale gå ut over en tredjepart», skriver redaktøren.

I et brev til klagerens advokat, datert 3. november 1993, skriver redaktøren blant annet:

«I denne saken har avisen lagt stor vekt på hensynet til de impliserte; først og fremst de fornærmede, men også til tiltalte. Jeg er klar over at i slike saker vil enhver omtale i pressen kunne være en belastning for de fornærmede. Likevel kan det ikke være riktig å innta det standpunkt at pressen aldri skal omtale rettssaker som omhandler seksuelle overgrep mot barn. Tvert imot har pressens fokus på dette temaet de siste årene vært et nødvendig bidrag til å sette denne saken på dagsorden i samfunnsdebatten, og på den måten også bidra til å skjerpe hjelpeapparatet, og til å avdekke og forhåpentlig også forhindre overgrep», skriver redaktøren.

Når det gjelder omtalen av domsslutningen, opplyser redaktøren at avisen ikke var klar over rettens beslutning på det tidspunkt saken ble publisert. Redaktøren avviser imidlertid at avisen har opptrådt i strid med rettens beslutning. Han påpeker at det kun er notisens overskrift, samt en setning i teksten som henviser til rettssaken. Forøvrig inneholdt notisen bare et kort resyme av den informasjonen avisen tidligere hadde gitt i denne saken.

I det ovennevnte brevet til klagerens advokat anføres det:

«Etter min oppfatning er det ingenting i denne artikkelen som er i strid med rettens kjennelse. Det er min oppfatning at domstollovens paragraf 131 ikke setter forbud mot enhver omtale , men derimot begrenser på hvilken måte omtalen kan skje. Domstollovens bestemmelser gir fortsatt adgang til en prinsipiell omtale av rettssaken og dommen.»

KLAGERENS TILSVAR
Klagerens advokat har meddelt at han ikke har noe mer å tilføye til saken.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagerens advokat mener Fredriksstad Blad har overskredet grensen for det som er etisk forsvarlig fordi avisens omtale klart identifiserer både overgriperen og de fornærmede og dermed krenker privatlivets fred. Advokaten viser også til at retten nedla forbud mot omtale av dommen.

Fredriksstad Blad mener det er aktverdig av avisen å omtale konkrete sedelighetssaker, og at avisen i det aktuelle tilfellet har tatt de nødvendige hensyn til de som er berørt i saken. Det påpekes at avisen i forhold til de fornærmede bare har opplyst antall, deres alder og i hvilke to kommuner selve overgrepene fant sted. Etter redaktørens oppfatning er det ingen ting i den oppfølgende notis som er i strid med rettens kjennelse. Redaktøren hevder at domstollovens bestemmelser gir adgang til en prinsipiell omtale av rettssaken og dommen.

Pressens Faglige Utvalg vil uttale at Fredriksstad Blad var i sin fulle rett til å omtale det aktuelle forholdet. Etter utvalgets oppfatning er det viktig at offentligheten får kunnskap om denne type saker – både selve gjerningen og rettens konklusjon.

Imidlertid har utvalget gjentatte ganger påpekt at den enkelte sak må omtales på en så nøktern og skånsom måte at særlig ofrene ikke påføres nye lidelser. Pressen må opptre varsomt slik at den ikke legger sten til byrden for de som allerede har vært utsatt for den omtalte forbrytelsen.

Etter utvalgets oppfatning har Fredriksstad Blad ved å unngå detaljerte opplysninger, holdt en nøktern tone når det gjelder selve gjerningsbeskrivelsen. Utvalget mener også at avisen har unngått å gi opplysninger som kunne identifisere de involverte utenfor den krets som allerede kjente til saken.

Pressens Faglige Utvalg finner ikke grunn til å påtale omtalen av dommen. Etter utvalgets oppfatning har avisen brakt det minimum av opplysninger som er nødvendig for å gjøre domsslutningen forståelig. Avisen har med andre ord omtalt dommen prinsipielt og ikke gitt detaljert opplysninger om selve saksforløpet.

Fredriksstad Blad har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 14. desember 1993
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning