Bergen kommune v/kst. rådmann Asbjørn Lie mot Bergens Tidende

PFU-sak 93-137


SAMMENDRAG:
Under tittelen «Tabbe-byråkrat blir skjenkesjef i Bergen» fastslår Bergens Tidende:

«Skjenkepolitikken i Trondheim kommune er kaotisk. En av dem som har ansvaret for problemene, nylig er ansatt som toppsjef for skjenkesaker i Bergen kommune. Juristen Gro Gaarder (31) har sagt ja til den nyopprettede stillingen som «leder for avdeling for skjenkerettsaker». Gro Gaarder har ikke hele ansvaret for alt som har gått galt i Trondheim. Det synes å være bred enighet om at rotet skyldes en blanding av feil fra både politikere og byråkrater i administrasjonen. Likevel er det klart at Gro Gaarders arbeid har vært medvirkende til at situasjonen er kommet ut av kontroll.»

Avisen har intervjuet distriktssjef Bjørn M. Bjerke i Norsk Hotell- og Restaurantforbund i Midt-Norge som sier: «Problemene startet da juridisk kontor i Trondheim kommune overtok skjenkesakene i fjor vår. Og forholdene har ikke blitt bedre med tiden». Han mener imidlertid at Gro Gaarder har fått «for mye av skylden for skjenketabbene, uten at han av den grunn vil «frikjenne» henne».

«Forutberegnligheten er lik null når det gjelder saksbehandlingen ved skjenkesaker i Trondheim kommune, mener advokat Halvor Høyer.»

Lederen for juridisk kontor i Trondheim kommune, Fredrik Holst, som har det «formelle ansvaret for bevillingsrotet», hevder at det er politikerne som har skyld i at det er blitt så mye bråk.
Bergens Tidende opplyser at Gro Gaarder har vært saksbehandler på alle skjenkesaker siden 1992.

Avisen gjennomgår deretter «litt av hennes merittliste» basert på artikler i Adresseavisen og egne
undersøkelser. Her hevdes det at

– Gro Gaarder ved to anledninger har overprøvd bystyrets vedtak
– en restaurant ble ble feilaktig oppført på en liste over restauranter som ikke skulle ha bevillinger
– Gro Gaarder ble utsatt for sterk kritikk fra en restaurant som har hatt skjenkebevilling i 150 år, etter at hennes innstilling førte til at restauranten mistet sin bevilling
– det ble gitt forhåndsløfte om bevilling til to «restaurant-menn» som hadde investert 400.00 og inngått 10 års leiekontrakt for å drive resaturanten Kebab-huset
– Klubbselskapet Harmonien ble fratatt brennevinsbevillingen som de hadde hatt siden 1956 som en følge av at politikerne oppfattet Gro Gaarders sakspapirer slik at de hadde rett til å restauranten bevillingen. Senere ble kommunen dømt til å betale erstatning.

Avisen avslutter gjennomgangen slik:

«Dette er bare noen av mange saker som kommunen har viklet seg inn (i). Kranglingen om skjenkebevillinger i Bergen kommune fortoner seg som den rene idyll i forhold til smørjen i Trondheim.»

Avisen siterer kommunalråd Ivar Nervik (AP) som «etter at Gro Gaarder hadde satt seg utover bystyrevedtaket om innskrenket skjenketid ved Café 3B», har uttalt: «Hvordan skal vi politikere klare å ta riktige avgjørelser i de vanskelige skjenkesakene når det er så mye rot i administrasjonen». Kommunalråd Børge Brende fra Høyre «mener hovedskylden for skjenke-rotet må legges på politikerne».

Avisen understreker at Gro Gaarder ikke hadde ansvaret for den «fatale saken angående Baronen som ble fratatt sin bevilling i 1991» og som kommunen senere er dømt til å betale ni millioner i erstatning.

«Trondheim-politikerne vedtok i fjor å få redusert alkoholforbruket. Dette gikk åpenbart over stokk og stein», skriver avisen.

17. august følger avisen opp med en ny sak med tittelen «Politikere ført bak lyset». SV-politikeren Ågot Himle og Sp-politikeren Thormod Næss sier at «Hvis Bergens Tidendes opplysninger er korrekte, føler vi oss ført bak lyset ved ansettelsen av ny skjenkesjef i Bergen kommune». «Himle krever redegjørelse om saken fra kommune-administrasjonen i dag.» Næss varsler at han vil ta opp saken i formannskapet.

Det heter blant annet i artikkelen:

«Det var lørdag Bergens Tidende skrev om «tabbe-byråkratene» fra Trondheim, som har fått den viktige nye jobben i Bergen. Undersøkelser avisen har gjort, viser at juristen Gro Gaarder (31) har gjort flere tabber som har vært medvirkende til at skjenkepolitikken i Trondheim er blitt kaotisk. Hun har vært kommunens eneste saksbehandler på skjenkesaker siden ifjor vår.»

Høyres Inger Margrethe Presterud fastslår at innstillingen i saken var meget positiv, og at de nye opplysningene ikke endrer hennes syn på ansettelsen. Arbeiderpartiets Per Kragseth og Kristelig
Folkepartis Ingmar Ljones vil vente med å uttale seg mens de suspenderte Fremskrittsparti-politikerne Odd Eide Knudsen og Arne Sortevik mener det er urettferdig å skyte på pianisten.

20. august har avisen tatt inn et tilsvar fra fungerende rådmann Asbjørn Lie med tittelen «Usmakelig av BT». Rådmannen fastslår at påstandene i artikkelen 14. august «praktisk talt savner dokumentasjon»

23. august har kommunalråd Ågot Himle et innlegg hvor hun opplyser at har sagt til avisen at hun ikke har ønsket å kommentere avisens påstander, og at hun ikke føler seg ført bak lyset. Derimot ville hun be om en kommentar til avisens påstander i kommunalutvalget. Hun skriver også at alt tyder på «at BTs påstander ikke er korrekte».

I en hale til Ågot Himles innlegg skriver redaktøren:

«Ågot Himle er korrekt gjengitt av Bergens Tidende. Hun ga ikke «klart uttrykk for» at hun ikke ville uttale seg om saken. For øvrig er ingen av forholdene avisen skrev om «tabbe-byråkraten» sist lørdag, blitt motbevist.»

27. august fastslår Fredrik Holst, leder for juridisk kontor i Trondheim kommune, at BR driver en «usmakelig personforfølgelse av Gro Gaarder». Holst fastslår at Bergens Tidende bygger sine opplysninger på saker som er uriktig fremstilt i pressen. Det vises til at formannskapet i Trondheim ikke har klandret administrasjonen for saksbehandlingen.

KLAGEN
Klagen er fremmet med samtykke fra Gro Gaarder og Fredrik Holst. Klagen gjelder både det forhold at Bergens Tidende har hengt ut en saksbehandler med navn og bilde for forhold hennes administrative og politiske overordnede har ansvaret for, samt BTs bruk av «hale» til klagerens tilsvar, som klageren mener er brudd på god presseskikk.

Klageren anfører:

* Tittelen «Tabbesjef til Bergen kommune» bryter med Vær varsom-plakatens punkt 4.1 (kildekontroll) og 4.4 (tittelbruken) fordi det ikke er grunnlag for å kalle Gro Gaarder tabbesjef verken ut fra de faktiske forhold eller ut fra BTs egen artikkel hvor det fremgår at det er lederen for juridisk kontor som det formelle ansvaret. Gro Gaarder er ikke sjef innen sitt arbeidsområde.

* Det er feil når det opplyses at Gro Gaarder er ansatt som «toppsjef for skjenkesaker i Bergen kommune». Hun er ansatt som saksbehandler og har således ikke ansvaret verken formelt eller reelt. Dette oppfattes som brudd på Vær varsom-plakatens punkt 4.1.

* Ettersom det er rådmannen som innstiller overfor formannskap/bystyre, er det en faktisk uriktig å omtale «Gro Gaarders innstilling….».

* Avisen har ikke sjekket saken når den hevder at Gro Gaarder har overprøvd et bystyrevedtak og at Gro Gaarder og hennes overordnede skal ha gitt forhåndstilsagn om en bevilling. Derimot tar avisen Adresseavisens ord for fakta. Klageren mener dette er brudd på punkt 4.1.

* Det er ikke dekning for tittelen «Politikere føler seg ført bak lyset», noe som er brudd på Vær varsom-plakatens punkt 4.4. Av syv politikere er det kun to som føler seg ført bak lyset, og en av de to (Ågot Himle) bestrider i ettertid at hun har følt seg ført bak lyset.

* Halen til tilsvaret til Ågot Himle er det groveste bruddet på god presseskikk.

Med henvisning til siste setning i «halen», hvor det heter: «For øvrig er ingen av forholdene avisen skrev om «tabbe-byråkraten» sist lørdag, blitt motbevist», skriver klageren blant annet:

«Er dette tilstrekkelig? Er det blitt slik at bevis for eller dokumentasjon på avisens egne påstander er helt unødvendig, så lenge ingen kan motbevise det BT, eller andre aviser, skriver? Er dette etterrettelig, etisk journalistikk?»

Klageren påpeker at Fredrik Holst, lederen for juridisk kontor i Trondheim kommune, ble forelagt BTs første oppslag og hadde en rekke skriftlige korrigeringer som BT ikke har tatt hensyn til. «I den grad BT forøvrig har benyttet seg av andre- og tredjehånds kilder for å få sin informasjon, er dette høyst klanderverdig og brudd på god presseskikk (ikke minst punktene 4.1 og 4.4)», skriver klageren.

* Klageren stiller spørsmål om når den angrepne part har fått komme til orde? Det opplyses at Gro Gaarder har blitt kontaktet, men har henvist til sine overordnede fordi hun ikke har anledning til å uttale seg til pressen. Det viser at Gro Gaarder ikke er ansvarlig for kommunens virksomhet. Klageren viser forøvrig til innlegget fra Fredrik Holst.

«Hensynet til kildekritikk, saklighet og omtanke i enhver reportasje tilsier at journalisten skal forsikre seg om at de opplysninger han eller hun mottar, er korrekte, Som de mange eksemplene overfor viser, har ikke BTs håndtering av denne saken slik nødvendig grundighet. De som har kommet best til orde i reportasjen er personer som er part i saken, nemlig representanter for restaurantbransjen og deres advokater. Kun kritikerne kommer til orde og får «vinkle» synspunktene. BT har hittil ikke korrigert saken etter at opplysninger fra juridisk kontor i Trondheim kommune har tilflytt avisen. BT har ikke på noe tidspunkt beklaget at feil opplysninger har kommet på trykk, ei heller korrigert dem. Replikken til Ågot Himles leserinnlegg illustrerer da også med all mulig tydelighet hva som er BTs holdning i så måte», skriver klageren.

Klageren konkluderer med at det er i offentlighetens og allmennhetens interesse at klanderverdige forhold i skjenkepolitikken blir belyst, men klageren reagerer på at BT «henger ut som «skyldig» en enkeltperson som ikke er ansvarlig for forholdene, og at BT derved sverter vedkommendes navn og rykte uten tilstrekkelig grunn».

AVISENS TILSVAR
Bergens Tidende mener «historien om tabbebyråkraten har offentlig interesse» fordi skjenkesaker er kompliserte og avgjørelsene kan få store økonomiske og edruskapspolitiske konsekvenser og dels fordi skjenkesakene er et klassisk korrupsjonsområde. Derfor må det stilles «helt spesielle krav til en person som skal lede skjenkeretts-sakene i en kommune». «I dette perspektivet får den underordnede byråkraten Gro Gaarder straks en annen interesse». Avisen mener at erfaringene fra Trondheim viser at man ikke uten videre svare ja på spørsmålet om hun kan leve opp til den standard man må kunne forvente.

Avisen hevder at jo bedre man sjekket saken, jo mer overrasket ble man over det man fant. «Det vi hadde fått tips om, stemte», skriver avisen. Avisen opplyser at da Gro Gaarder og hennes sjef Fredrik Holst ble konfrontert med saken, kom det «en strøm av svada og bortforklaringer som gjorde oss enda mer nysgjerrig» (avisen har vedlagt en avskrift av samtalen).

Avisen mener at klagen fra Bergen kommune består av «formalia-argumenter om at Gaarder ikke har gjort noen feil, og dersom det likevel har skjedd, så har hun ikke det formelle ansvaret for det hun gjør osv.». Avisen skriver at dette må PFU må være i stand til å skjære gjennom. Fordi man er inne på ytringsfrihetens kjerneområde – «kritikk av politiske og offentlige anliggender» – må det gis «vidt rom for det etisk tillatelige», skriver avisen. Bergens Tidende mener at den i tråd med det beste i pressens tradisjoner har vært i stand til å sette søkelyset på forvaltningen av samfunnets fellesfunksjoner». Til tross for tåkeprat fra de impliserte, har avisen på en saklig og gjennomtenkt måte, skåret gjennom og hengt «bjellen på katten». Det hevdes at den angrepne part fikk alle muligheter til å gjøre rede for de ulike forhold.

Etter disse innledende bemerkninger, gjennomgår avisen klagen punkt for punkt:

* Avisen fastslår at Gro Gaarder ikke var sjef for skjenkesakene, men mener at Gro Gaarder, som eneste saksbehandler på området fra april 1992, er ansvarlig og/eller medansvarlig for forhold som er beskrevet i artikkelen inne i bladet. «Fordi hun har begått flere tabber og har blitt sjef for den nyopprettede «avdeling for skjenkerettsaker» i Bergen kommune, mener vi å ha dekning for forsidetittelen», skriver avisen.

Avisen anfører at «svak saksforberedelse gir den endelige besluttende myndighet et dårlig grunnlag å fatte sine beslutninger på». I denne sammenheng refererer avisen til uttalelser fra kommunalråd Ivar Nervik i Adresseavisen 8. juli 1993 (gjengitt i BTs artikkel) og fra ordfører Martin Wiseth i Adresseavisen 30. april («Wiseth la skylden for rotet på administrasjonen.»).

«En saksbehandler har et selvstendig ansvar som det i enkelte tilfeller kan være riktig for pressen å fokusere på. Dette er en slik sak», skriver avisen og legger til at «Å skjule seg bak formelle titler og organisasjonsmodeller er for lettvint.»

Avisen skriver at en saksbehandler også tar selvstendige avgjørelser, noe Gro Gaarder har gjort. Det vises til saken angående Cafe 3B og til saken hvor det påstås at det ble gitt forhåndsløfte om bevilling. I det sistnevnte tilfellet har BT fått historien bekreftet av de omtalte resaturantører og deres advokat. Forøvrig har BT også gjengitt Fredrik Holsts versjon av saken.

Avisen viser også til en annen sak hvor avisen fastslår at det foreligger kritikkverdig saksbehandling. Denne tok man imidlertid ikke med fordi man mente man hadde «mer enn nok dokumentasjon» for å bruke karakteristikken «tabbesjefen».

Når restaurant Bør Børson fikk lov til uteservering, var det fordi Gro Gaarder satt restauranten på feil liste, en feil hun har innrømmet og beklaget (omtalt i Adresseavisen 30. april 1993).

Når Klubbselskapet Harmonien mistet brennevinsbevilligen, var en viktig medvirkende årsak, slett saksbehandling fra Gro Gaarders side. Avisen viser til referatet i Adresseavisen 11. november 1992 som belegg for sin påstand.

Avisen opplyser videre at restaurant «Trubadur» har tatt ut stevning mot Trondheim kommune.

BT fastslår at listen over kritikkverdige forhold som knytter seg til Gro Gaarders navn, er lang. «Vi tror ikke vi har funnet alt som det kan settes spørsmålstegn ved. Men vi har funnet nok til å bruke karakteristikken «tabbebyråkrat», skriver avisen.

Bergens Tidende fastslår at avisen ikke har brutt Vær varsom-plakatens punkt 4.1 (kildekritikk/korrekte opplysninger). «Tvert om har avisen vært svært grundig med å sjekke fakta, fordi saken er både viktig og kontroversiell. Hadde Bergens Tidende nøyet seg med å godta argumentet om hvordan Trondheim kommunes organisasjonskart ser ut, ville avisen ikke vært i stand til å sette søkelyset på kvaliteten av Gaarders arbeid», skriver avisen som fastslår at klageren bare anfører argumenter om hvem som formelt sett har beslutningsmyndighet.

Det fremholdes at avisens journalist har sittet i lange telefonsamtaler med både Holst og Gaarder, uten å få meningsfylte svar på viktige spørsmål. Det opplyses at Gro Gaarder fikk oversendt hele utkastet til artikkel før den ble satt på trykk, og det ble gitt rikelig tid til å imøtekomme avisens påstander. Først kommenterte Gaarder enkelte punkter , og journalisten skrev et utkast til artikkelmanus. Først kommenterte Gaarder enkelte punkter, og journalisten skrev et utkast til kommentar fra hennes side. Deretter trakk hun alle sine uttalelser tilbake, noe avisen respekterte. Deretter fremsatte Holst en rekke påstander og kommentarer. I den grad Gaarder eller Holst hadde relevante kommentarer eller korreksjoner, ble det tatt hensyn til.

* Når det gjelder tittelen «Politikere føler seg ført bak lyset», fastslår Bergens Tidende at to politikere sa til avisen at de følte seg ført bak lyset. Avisen fastholder at Ågot Himle uttalte «klart og tydelig til journalisten at han kunne tolke hennes uttalelser dithen at hun var ført bak lyset dersom opplysningene var korrekte».

Når det gjelder tilsvaret fra Ågot Himle, skriver avisen at «Alle i pressen er vel kjent med at enkelte mennesker ønsker å trekke tilbake uttalelser de tidligere har kommet med, når de senere ser at vinden ikke bærer den vei de ønsker». Avisen fortsetter: «Det er klart at de i slike tilfeller kan kreve inntatt en korreksjon. Men like klart er det at avisen har rett til å henge på en kort ikke-polemisk hale til sakens realitet. Denne saken rammes ikke av Vær varsom-plakatens punkt 4.12. I forhold til leserne er det viktig med samtidighet når det kan gjøres i form av en så kort saksopplysning som her.» (Avisen har vedlagt et notat fra samtalen med Ågot Himle.)
Avisen fastholder at ingen av avisens påstander om Gro Gaarder er blitt motbevist og at avisen har dokumentasjon for alt som er skrevet.

* Avisen fastslår at rekken av tabber avisen har avdekket, er oppsiktsvekkende, og at personens arbeid i Trondheim gir grunn til bekymring for håndteringen av skjenkesaker i Bergen. «Forhåpentligvis vil det ikke utvikle seg like kaotiske tilstander her i byen. Likevel er det viktig å orientere Bergens innbyggere om hvilken person som er ansatt», skriver avisen.

Avisen kommenterer de påståtte brudd på de enkelte punktene i Vær varsom-plakaten slik:

Angående pkt. 4.1:
BT har vært svært kildekritisk og har nøye kontrollert at opplysningene stemmer.

Angående pkt. 4.2:
Avisen har ikke blandet kommentar og reportasje.

Angående pkt. 4.3:
Reportasjen er saklig og vel gjennomtenkt. «Forsidetittelen kan ikke leses slik fanden leser Bibelen. Kombinasjonen av nytilsatt sjef i Bergen, samt tabben i Trondheim, gjør tittelen naturlig.»

Angående pkt. 4.12:
Ågot Himles tilsvar er ikke utstyrt med «redaksjonell, polemisk hale», men med en knapp saksopplysning. Saksopplysningen er at hun har uttalt seg – hvilken hun nærmest benekter i innlegget.

KLAGERENS KOMMENTAR
Klageren vil ikke gå inn i realitetene i saken fordi Bergen kommune ikke er å oppfatte som fornærmede, og dessuten ikke har førstehånds kunnskaper om sakens realiteter. Derimot fastholder man klagen vedrørende uthengigen av en saksbehandler.

Klageren mener avisen har hengt bjella på feil katt og at det er dette som gjør oppslaget urimelig. I den grad det gjøres feil, er det Gro Gaarders overordnede som har ansvaret. «Altså går BT til angrep på en underordnet saksbehandler for å få frem en sak. Vi opprettholder vår påstand om at dette er uetisk journalistikk», skriver avisen.

Når det gjelder de konkrete punktene, skriver klageren:

* BT innrømmer sin feil om at Gro Gaarder ikke var (tabbe)sjef, men klageren ber PFU tar avstand fra påstanden om at det må gis vidt rom for det etisk tillatelige i tilknytning til tittelen «Tabbesjef til Bergen kommune».

* I tilknytning til innsidetittelen «Tabbe-byråkrat…..», skriver klageren at det er for lettvint for BT å si at politikerne ikke skjønner hva som foregår på grunn av dårlig saksbehandling. Politikerne har selv ansvaret hvis de fatter vedtak på det de selv fremstiller som et sviktende grunnlag.

* Vedrørende saken med Klubbselskapet Harmonien, viser BTs eget vedlegg til klagen at søkerlisten i saken var vedlagt saksdokumentene til politikerne.

* Klageren konstaterer at BT setter spørsmålstegn ved Ågot Himles motivasjon for å skrive tilsvar. «Hvorvidt Himle er feilsitert, forblir påstand mot påstand», skriver avisen.

* Klageren fastholder at avisen har utstyrt tilsvaret med en polemisk replikk i strid med de presseetiske normer. Vedrørende påstanden om at ingen av forholdene som avisen har beskrevet er blitt motbevist, skriver klageren: «Som replikk til et leserinnlegg der en debattant føler seg feilsitert, er dette en helt uetterrettelig påstand som vi mener er et soleklart og grovt brudd på Vær Varsom-plakaten.»

* Holst har fått uttale seg to ganger, mens BT avfeier det øvrige Holst sier som svada. Klageren mener BT skal la leserne vurdere om det Holst eller andre sier er relevante eller ikke. Det er en av hensiktene med Vær Varsom-plakaten.

Klageren gjentar at Gro Gaarder ikke har muligheten til å forsvare seg. Klageren skriver at «BT gjør seg faktisk skyldig i større overgrep mot Gro Gaarder i sitt tilsvar enn i egen reportasje» og mener avisen antyder at Gro Gaarder er korrupt.

Vedrørende de enkelte punkter i Vær varsom-plakaten:

Angående pkt. 4.1:
BT har vært kritisk til kilden Fredrik Holst, men har sitert Adresseavisen og enkelte Trondheims-politikere altfor ukritisk.»

Angående pkt. 4.2:
BT har hengt bjella på feil katt.

Angående pkt. 4.4:
Forsidetittelen er høyst unaturlig og direkte feil. Helhetsinntrykket av artikkelen er at Gaarder er ansvarlig.

Angående pkt. 4.12:
Klageren mener setningen «For øvrig er ingen av forholdene avisen skrev om «tabbe-byråkraten» sist lørdag, blitt motbevist», gjør halen til en polemisk replikk.

AVISENS KOMMENTAR
BT fastslår at hovedsaken er avisens rett til «å eksponere kvaliteten til en underordnet byråkrats arbeid», og det dreier seg om en person som har fått en ansvarsfull og viktig stilling i Bergen kommune.

«Det er av stor betydning at PFU ikke tar prinsipielt standpunkt til om det er etisk tillatt å eksponere en underordnet byråkrat eller ikke. Pressen må på et fritt grunnlag ha rett til å vurdere en hvilken som helst situasjon, ut fra de interesser offentligheten har for informasjon. Å la seg binde opp til formelle beslutningsstrukturer innebærer en effektiv knebling av pressens samfunnskritiske funksjon», skriver avisen som mener at noe annet ville være å tilsløre de faktiske forhold.

Avisen forsvarer sin førstesidetittel («Tabbesjef…..») med å fastslå at det språkelig må gid vidt rom for presentasjonen av saker som retter «Et kritisk søkelys på forvaltningen av fellesfunksjonene i samfunnet». Etter avisens oppfatning er betegnelsen «tabbesjef» ikke overdrevet.

«Bak ordene ligger det uimotsagte realiteter, som entydig underbygger karakteristikken. Skal PFU ta avstand fra språkbruken må forøvrig utvalget ta stilling til sakens realitet, noe(n) klageren altså motsetter seg», skriver avisen.

Avisen avviser at den skulle ha ment at Gro Gaarder er korrupt.

Avisen fastslår følgende i sin sluttkommentar:

* Tittelen «Tabbesjef til Bergen kommune» er innenfor etikken, og dessuten treffende.

* Beskrivelsen av saken vedrørende Klubbselskapet Harmonien viser at Bergens Tidende har foretatt grundige undersøkelser før artikkelen ble satt på trykk.

* Avisen fastslår at så lenge det var to politikere som uttalte at de følte seg ført bak lyset, var tittelen «Politikere føler seg ført bak lyset» korrekt.

* Halen til Ågot Himles innlegg var ikke en polemisk replikk, men en akseptabel saksopplysning.

* Holst uttalte seg om saken «som hadde relevans til artikkelutkastet han hadde lest», og i den grad Holst på vegne av Gaarder, kom med relevante opplysninger, ble disse tatt hensyn til. Avisen mener den har strukket seg langt for å gi den angrepne part anledning til å forsvare seg.

Avisen skriver til slutt:

«Klagerens taushet angående sakens realitet er verdt å merke seg. I sin klage gjentok Bergen kommune gang på gang at vi ikke hadde sjekket saken, men i tilsvaret er argumentet så godt som ikke-eksisterende.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren understreker at klagen gjelder spørsmålet om en avis kan sette et kritisk søkelys på en underordnet byråkrat som ikke har det formelle ansvar for saksbehandlingen, og stiller spørsmål om avisen i det aktuelle tilfellet har hengt ut den omtalte saksbehandleren. Klagen gjelder også avisens bruk av hale på Ågot Himles innlegg. Klageren mener at avisen, ut fra de faktiske forhold, ikke har dekning for å kalle den omtalte sakasbehandleren for «tabbesjef». Opplysningen om at hun er ansatt som skjenkesjef i Bergen, er også uriktig ettersom hun er ansatt som saksbehandler. Klageren stiller spørsmål om den angrepne part har fått komme til orde, og det hevdes at det ikke er dekning for tittelen «Politikere føler seg ført bak lyset».

Avisen mener saken er av offentlig interesse fordi det må stilles helt spesielle krav til personer som skal lede behandlingen av skjenkrerettsakene i en kommune. Avisen mener at den på en saklig måte har skåret gjennom det formelle tåkeprat og har hengt «bjellen på katten». De faktiske forhold er dokumentert, og både omtalte og hennes overordnede fikk rikelig anledning til å forsvare seg. Særlig når det gjelder «kritikk av offentlige og politiske anliggender» er det viktig med vide etiske rammer, skriver avisen. Avisen avviser at den omtalte halen er en polemisk replikk.

Pressens Faglige Utvalg mener at all den tid Bergens Tidende mener å kunne dokumentere at skjenkesakene i Trondheim kommune har vært behandlet kritikkverdig og at saksbehandleren også må bære ansvaret for dette, har avisen rett til å rette et kritisk søkelys mot henne. At lederen av juridisk kontor har det formelle ansvaret for behandlingen av skjenkesaker, kan ikke innebære at pressen ikke skal kunne fokusere på den person som på vegne av fellesskapet, forvalter et daglig ansvar. Kritikkverdige forhold må ikke kunne skjules bak formelle maktstrukturer.

Selv om det klart fremgår av artikkelen at avisen ikke bare refererer faktiske forhold, men også i stor grad trekker sine egne slutninger, mener Pressens Faglige Utvalg at Bergens Tidende ikke har omtalt saksbehandleren på en måte som bryter med de presseetiske normer.

På dette punkt har Bergens Tidende ikke brutt god presseskikk.

Når det gjelder den omtalte halen, har avisen utnyttet sin stilling til å komme med en polemisk replikk. Utvalget viser til Vær varsom-plakatens punkt 4.12 hvor det heter:

«Gi snarest plass for tilsvar fra personer, institusjoner m.v. som er blitt utsatt for angrep. Utstyrt ikke slike tilsvar med redaksjonell, polemisk replikk, men ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form.»

Ettersom det bare er redaksjonen selv som kan imøtegå et innlegg umiddelbart, tilsier god presseskikk at et tilsvar skal få stå uimotsagt i den avisutgave det trykkes.

På dette punkt har Bergens Tidende brutt god presseskikk.

Oslo, 16. november 1993
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold,
Thor Woje, Helen Bjørnøy, Inge Lønning