Skånland kommune v/ordfører Håkon Brox mot Fremover

PFU-sak 93-132


SAMMENDRAG:
Torsdag 9. september 1993 omtalte Fremover et brev Kommunaldepartementet hadde sendt til Skånland kommune i forbindelse med oppsigelsen av kommunens tidligere rådmann. Saken er slått opp på første side med tittelen «Pinlig rådmannsbrev for Skånland kommune». Det heter i ingressen på første side:

«Fremover har fått tak i brevet fra Kommunal- og arbeidsdepartementet, som slår fast at rådmann Stein G. Endal i mai ble ulovlig oppsagt. Brevets innhold er pinlig lesning for ordfører Håkon W. Brox og det borgerlige flertallet bak oppsigelsen.»

Saken fortsetter på side 12 under tittelen «Fremover avslører: Det hemmelige RÅDMANNSBREVET». Det heter i ingressen:

«Ordfører Håkon W. Brox har nektet å offentliggjøre brevet fra departementet som slår fast at rådmann Stein G. Endal i mai ble ulovlig oppsagt. Fremover har fått tak i brevet, og årsaken til hemmeligholdelsen er åpenbar: Brevets innhold vil oppleves direkte pinlig av ordføreren og det borgerlige flertallet bak oppsigelsesvedtaket.»

Avisen skriver videre i teksten:

«Det betente brevet har ligget på Brox pult i tre uker, han har ennå ikke bestemt seg for hva han vil gjøre med den vanskelige saken.»

Den påklagede artikkelen er en av mange artikler om rådmannsstriden i kommunen som endte med at det politiske flertallet besluttet å si opp rådmannen.

KLAGEN

Klageren, som er ordfører i Skånland kommune, påklager

– at avisen ikke har innhentet hans kommentarer til saken, noe klageren mener bryter med Vær varsom-plakatens punkt 1.2 som sier at pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk

– at avisen ikke nøyer seg med å referere brevets faktiske innhold, men også legger til egne kommentarer som er med på å mistenkeliggjøre kommunens politiske innhold, noe klageren mener bryter med Vær varsom-plakatens punkt 4.4 som uttrykker at pressen skal legge vekt på saklighet og omtanke i all reportasje.

Klageren skriver at det er riktig at han har nektet å offentliggjøre brevet, men ikke av de grunner som avisen fremholder. Forholdet er at kommunaldepartementet har unntatt det aktuelle brevet i henhold til Offentlighetslovens : [section]] 5 A, og klageren mener derfor han ikke kan gå ut i pressen med skrivet. (: [section]] 5 a – opplysninger beskyttet av taushetsplikten – gir pålegg om unntak fra offentlighet. Unntaket gjelder imidlertid for opplysninger , ikke for hele dokumentet. Et annet spørsmål er om taushetsplikten gjelder i denne saken. Sekr. bemerkning.)

Klageren reagerer også på at avisen skriver at ordføreren ennå ikke vet hva han skal gjøre med brevet. «Hvordan kan Fremover dra slike konklusjoner, når de ikke engang har tatt seg bryet med å ta en telefon og spørre hva jeg mener?», skriver klageren.

AVISENS TILSVAR
Avisen, ved redaktør Henry Arne Hansen, tilbakeviser klagerens brev på alle punkter.

Redaktøren peker på at ettersom den påklagede artikkelen er en av en rekke artikler om rådmannssaken, må pressens plikt til å bringe flere parters syn, gjelde den samlede dekning av saken. Det vises til tidligere artikler der det politiske flertalls syn er kommet «behørig på trykk». (Avisen har vedlagt avisens dekning av saken frem til 9. september.)

Redaktøren mener at ettersom brevets innhold allerede var kjent for offentligheten, er departementets begrunnelse for å unnta brevet fra offentlighet, uten reell betydning.

«Uansett vil Fremover på prinsipielt grunnlag hevde at (en) ordføreren har en selvstendig plikt til å vurdere om et mottatt dokument skal unndras offentlighet. Vi mener derfor det er god og saklig dekning for vår analyse av årsaken til hemmeligholdelsen», skriver avisen.

Videre hevdes det at ordføreren ble spurt om hva han skulle gjøre med brevet tre dager før artikkelen kom på trykk.

Redaktøren skriver at avisen «bevisst har valgt en presentasjonsform hvor vi både refererer fra brevets innhold og setter innholdet inn i en sammenheng. Sitatene er kursivert for at leserne lett skal skille mellom brevets innhold og våre fortolkninger. Det går også klart frem av ordbruk og formuleringer hva som er sitater og hva som er fortolkninger/kommentarer. Endelig hevder avisen at hvis det hadde vært viktig for ordføreren å få frem sitt syn, har han hele tiden hatt muligheten til å komme til orde i avisen.

KLAGERENS KOMMENTAR
Klageren skriver at ettersom saken er brakt inn for PFU, har han ikke polemisert mot avisen.

Han fastholder sin påstand om at han som den angrepne part, ikke har fått komme til orde, og at avisen gjennom sine fortolkninger og kommentarer, har tillagt ham meninger. Selv om han ikke kunne kommentere sakens realiteter, kunne han imøtegå avisens påstander, «slik at leserne ikke blir villedet til å tro at mine meninger samsvarer med Fremovers fortolkninger og kommentarer».

Klageren stiller også spørsmål om avisen bringer en analyse når den tillegger ham meninger – «som utvilsomt gjør et inntrykk av at ordføreren har opptrådt på en klanderverdig måte» – uten å spørre ham hva han selv mener.

Klageren skriver at han ikke uten videre kan være enig med avisen i at man må se dekningen av saken under ett. «Det må ikke bli slik at selv om pressen skriver om en sak flere ganger, så kan man tillate seg i enkelte oppslag å unnlate å hente inn partenes syn», skriver klageren.

Når det gjelder forholdet til offentlighet og taushetsplikt, understreker klageren at ordføreren ikke har anledning til å uttale seg offentlig om personalsaker. «Dette vet antakelig Fremover. Men i stedet kan det synes som om avisen lar seg bruke av den annen part, som etter mitt skjønn kan ha stått for lekkasjen i saken, vel vitende at de kan angripe ordfører og kommunestyrets flertall, uten at disse kan forsvare seg på en dypere måte grunnet taushetsplikten», skriver ordføreren som på bakgrunn av artikkelen stiller spørsmål om Fremover har gått over fra å være rapportør til å være aktør.

Klageren avviser tanken om at han etter egen vurdering kan offentliggjøre skriv som departementet har unntatt offentlighet, selv om selve vedtaket i saken er blitt kjent.

Klageren opplyser at en journalist var på hans kontor tre dager før saken kom på trykk. Journalisten ville vite hva som nå skulle skje med brevet, og, ifølge klageren, fikk han den samme beskjed som ordføreren ga i kommunestyret, nemlig at brevet først skulle behandles i gruppen, deretter legges frem til politisk behandling i formannskap og kommunestyre.

«Jeg kan ikke erindre at det ble stilt spørsmål som utledet til svar om at «ordføreren ennå ikke har bestemt seg for hva han vil gjøre med den vanskelige saken», skriver klageren.

Når Fremover skriver at ordføreren kunne tatt kontakt med avisen for å få frem sitt syn, stiller klageren spørsmål om ikke det er å snu prinsippet på hodet.

«Har ikke avisen et ansvar for at den angrepne part helst skal få frem sitt syn samme dag som man utgir reportasjen? Om denne part ikke er tilgjengelig der og da, bør man ikke da vente til man har fått kommentar fra den angrepne part? Om avisen allikevel kjører saken, har ikke avisen da et ansvar for at den angrepne part, så snart som mulig, får komme med et tilsvar initiert fra avisen», spør klageren med henvisning til Vær varsom-plakatens punkt 1,2.

AVISENS KOMMENTAR
Avisen har meddelt at man ikke har noe mer å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren hevder at avisen har brutt god presseskikk ved ikke å innhente hans kommentarer til saken og ved å legge til egne kommentarer som er med på å mistenkeliggjøre kommunens politiske flertall. Ordføreren påpeker at det aktuelle brevet fra departementets side var unntatt offentlighet med henvisning til taushetsplikten, og at han av den grunn ikke kunne kommentere det.

Avisen peker på at den påklagede artikkelen er en av en rekke artikler om rådmannssaken, og at plikten til å bringe flere parters syn må gjelde den samlede dekning av saken. Samtidig fremholdes det at ordføreren ble spurt om hva han skulle gjøre med brevet før artikkelen kom på trykk. Avisen anfører at brevets innhold var kjent for offentligheten, og at departementets begrunnelse for å unnta brevet er uten reell betydning. Avisen mener derfor den hadde god dekning for sin analyse. Det hevdes også det er lett å skille mellom sitater og fortolkninger/kommentarer.

I den aktuelle saken fastslår avisen som et faktum at ordføreren har holdt brevet tilbake fordi innholdet er pinlig for det politiske flertallet. Når avisen på denne måten retter et angrep av faktisk karakter mot ordføreren, burde ordføreren fått anledning til å forsvare seg. Pressens Faglige Utvalg er av den oppfatning at Fremover dermed har tilsidesatt et viktig prinsipp om at den angrepne part skal få forsvare seg i samme artikkel som angrepet fremsettes.

Ved at avisen fremstiller sin egen oppfatning som et faktisk forhold, skiller ikke avisen klart mellom fakta og kommentar, slik kravet er i Vær varsom-plakatens punkt 4.2. I en slik sammenhengen blir det umulig å hevde at artikkelen er en del av en løpende debatt, og at avisen derfor ikke hadde noen plikt til å innhente klagerens kommentar.

Fremover har brutt god presseskikk.

Forøvrig vil utvalget understreke at avisen var i sin fulle rett til referere innholdet i brevet.

Oslo, 17. november 1993
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold,
Thor Woje, Helen Bjørnøy, Inge Lønning