J.F. Johnson Tandberg mot Verdens Gang

PFU-sak 93-126


SAMMENDRAG:
Verdens Gang publiserte lørdag 4.september 1993 en reportasje over fire sider om voldsbruk i kriminelle miljøer. I en notis med tittelen «Kjendistorpedo» skriver VG blant annet:

«Espen Lie ble selv for noen år siden skutt av «Hallik-Frank» på åpen gate i Oslo, i noe som ble hevdet å være et sjalusioppgjør.»

Klageren viser til at Oslo byrett har frifunnet ham for forholdet. Han peker også på at VG tidligere har omtalt ham både med hans eget navn og tilnavnet «Hallik-Frank», slik at avisen ved å bruke tilnavnet har identifisert ham. Klageren anfører også at tilnavnet er et skjellsord.

Verdens Gang anfører at skyldspørsmålet etter avisens syn er uten betydning i «den sakssammenheng som her foreligger med beskrivelser av faktiske hendelser som belyser miljøets heftige hårdhet.»

I et utfyllende tilsvar peker avisen på at påstanden om forhåndsdømming må bero på en misforståelse, slik at VG ikke ser grunn til å kommentere den.

Til påstanden om identifisering, anfører VG at avisen at et krav om fullstendig anonymitet ville innebære at saksforholdet ikke i det hele tatt kunne omtales, fordi «miljøkartleggingen» i den samlede omtale da ville bli ufullstendig. Avisen argumenterer med at skyteepisoden må ansees vesentlig i en miljøbeskrivelse, og at berettigede informasjonskrav er oppfylt.

Betegnelsen «Hallik-Frank» ble brukt om klageren første gang i tilknytning til straffesak der han ble dømt til tre og et halvt års fengsel blant annet for hallik-virksomhet, trusler og voldsbruk.

Dommen er sonet, men VG anfører at klageren bare er beskyttet mot ny omtale dersom han selv medvirker ved å «avholde seg fra nye handlinger.» VG opplyser i den forbindelse at klageren er tiltalt for «nye hallik- og voldsforbrytelser av alvorlig karakter, bl.a. et voldelig angrep på en sakesløs journalist». Uansett om han blir dømt eller ikke, har han i følge VG «frisket opp» bruken av oppnavnet «Hallik-Frank» gjennom klagerens egne handlinger.

VG anfører for øvrig at betegnelsen «Hallik-Frank» verken er mer eller mindre identifiserende enn f. eks «en hallik-dømt voldsforbryter som skjøt Espen Lie», eller andre karakteriserende betegnelser. I følge VG er det bare de som kjenner «Hallik-Frank» som vet at han er identisk med klageren, mens alle som kjenner miljøet på den annen side vet at det dreier seg om «Hallik-Frank», selv om VG hadde brukt en annen betegnelse. I følge VG er det bare fullt navn som ville skjerme hallik-betegnelsen, men navnet ville i alle fal være identifiserende.

Klageren har ikke kommentert VGs tilsvar. Han har fått melding fra sekretariatet om at saken er tilstrekkelig opplyst til at den kan behandles i møtet 12. oktober, og at et eventuelt tilsvar vil bli ettersendt.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren mener Verdens Gang har brutt god presseskikk ved å opplyse at han har skutt en kjent pengeinnkrever i et mulig sjalusioppgjør, uten å opplyse at klageren er frifunnet i retten på grunn av nødverge.

Verdens Gang anfører at skyldspørsmålet er uten betydning når avisen har beskrevet en faktisk hendelse for å belyse det harde miljøet i norsk underverden.

Verdens Gangs 4-siders reportasje er en grundig gjennomgang av voldsbruken i norsk underverden hvorav det påklagede forhold fremtrer i en liten notis. I den sammenheng er skyteepisoden en illustrajon på hva som kan skje i et miljø preget av hard internjustis. Det er imidlertid kritikkverdig at Verdens Gang unnlater å opplyse at klageren skjøt i nødverge. Når Verdens Gang skriver at klageren har skutt en person, er det nærliggende å oppfatte det som en opplysning om et straffbart forhold.

Oslo, 12. oktober 1993
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning