Ide-Salg A/S v/Anders Kronberg mot Verdens Gang

PFU-sak 93-125


SAMMENDRAG:
Verdens Gang offentliggjorde torsdag 8.juli en nyhetsartikkel under tittelen «Samlet inn 4,2 mill. Ga bort 105 000» som handlet om Støtteforeningen for Kreftforskning, og det avisen kalte foreningens «gjøkunge» – det private firmaet Idé-Salg AS, eiet og drevet av klageren, Anders Kronberg. Avisen opplyser at «Ved siden av å eie og drive Idé Salg A/S, er Kronberg også driftsansvarlig i Støtteforeningen og redaktør for foreningens magasin». «Men noen dobbeltrolle synes den driftige 29-åringen ikke at det er snakk om», skriver avisen.

VG skriver at bare 2,5 prosent av de innsamlede midler ble ydet som støtte i 1992.
Avisen forklarer at det er Idé-Salg som skaffer pengene gjennom telefonsalg av annonser til et egenprodusert magasin. For jobben fikk firmaet i fjor over halvparten av de 4,2 millioner kronene Støtteforeningen totalt fikk inn.

Det heter videre i artikkelen

«Til sammenligning hevder Den Norske Kreftforening at cirka 23 prosent av potten etter deres innsamlingsaksjoner går til administrasjon og lønn av ansatte, resten går videre til kreftsaken. Den Norske Kreftforening har ikke, og vil heller ikke ha, noe med Støtteforeningen for Kreftforskning å gjøre.»

Anders Kronberg er utførlig intervjuet og sier at det er helt normalt at hans firma får halvparten av de innsamlede pengene. Han opplyser også at han ved siden av å eie Idé-Salg, er engasjert av støtteforeningen for å ta seg av en del gjøremål – uten at det er snakk om en dobbeltrolle.

Kronberg forklarer at «deler av de innsamlede midlene ikke hadde kommet inn da foreningen gjorde opp regnskapet, fordi en del annonsører ennå ikke hadde betalt for seg». Han forsikrer at pengene vil gå til kreftsaken etter hvert som de kommer inn, og at fem sykehus i år skal motta gaver fra foreningen.

Kronberg viser også til at Støtteforeningen driver informasjonsarbeid gjennom utgivelsen av et magasin. Med henvisning til dette magasinet opplyser Verdens Gang at det hittil i år bare er Rogaland Sykehus som har mottatt noe fra foreningen, det dreier seg om en gave til en verdi av 50.000 kroner.

«Dermed er bare en liten brøkdel av de innsamlede midlene kommet kreftsaken til gode», skriver avisen.

Under tittelen «- Vil ikke ha pengene», sier direktør Jan Vincents Johannessen at Radiumhospitalet har nektet å ta imot sjekker fra støtteforeningen.

«Støtteforeningen til Kreftforskning tilhører den kategori organisasjoner som vi føler oss såpass utrygge på at vi ikke vil ha noe med dem å gjøre», sier direktøren.

Tor Eriksen i Den Norske Kreftforening sier:

«Vi vil ikke samarbeide med Støtteforeningen for Kreftforskning. Vi har tidligere nektet et slikt samarbeid, og vi har ingen planer om å endre den holdningen.»

«Vi har holdt Støtteforeningen under oppsikt en stund, og i mars i år ba vi skriftlig om å få oversendt revisorgodkjente regnskaper, opplyser daglig leder i Innsamlingskontrollen, advokat Øyvind Feght Knudsen. Vi har purret flere ganger, men hittil har vi ikke fått et eneste tall.»

Anders Kronberg er blitt stilt flere spørsmål vedrørende foreningens forhold til innsamlingskontrollen. Han gjør oppmerksom på at det ikke er noen plikt å være tilsluttet Innsamlingskontrollen, som på sin side har ønsket å se nærmere på støtteforeningens regnskaper. Støtteforeningen har bestemt seg for ikke å slutte seg til Innsamlingskontrollen.Han fastslår imidlertid at Støtteforeningen for Kreftforskning ikke har vurdert å bli medlem fordi «vi driver slik vi mener det er best».

KLAGEN
Klageren sier at journalistens artikkel inneholder direkte usannheter og forvrengninger. Klageren
mener journalisten gav uttrykk for at det ikke vil trykket noe i avisen om denne saken. Men da artikkelen kom på trykk, var flere vesentlige uttalelser utelatt. Klageren sendte et dementi til VG, men avisen ville ikke trykke det.

Etter klagerens mening kan regnskapet tolkes på en annen måte enn VG har gjort, og han mener han ikke har fått begrunne hvorfor foreningen ikke er med i Innsamlingskontrollen.

Klageren mener at Verdens Gang har brudd følgende punkter i Vær varsom-plakaten:

– punkt 3.2 og 3.3 (om intervjusituasjonen) fordi det ikke ble klargjort at klagerens uttalelser var ment for offentliggjøring
– punkt 4.1 (om kildekritikk og korrekte opplysninger) fordi de oppgitte opplysninger og uttalelser er ikke gjengitt i sin helhet
– punkt 4.4 (om saklighet og omtanke) fordi artikkelen er forvrengt.

I dementiet redegjør klageren for hvor mye som går til formålet, om forholdet til Innsamlingskontrollen og klageren har kommentert uttalelsene til direktør Jan Vincents Johannessen.

* Klageren hevder at 42,5 prosent av omsetningen, eller kr. 1.788.930, er gått til formålet. Av dette beløpet er kr. 105.308 (2,5 %) gått til innkjøpt utstyr, kr. 561.117 (13,3 %) gitt til viktig kreftinformasjon og kr. 1.222.505 (26,7 %) er kontraktfestede penger som ikke har kommet inn ennå, men som skal gis bort til formålet når de kommer inn til foreningen, ifølge klageren.

* Når det gjelder forholdet til Innsamlingskontrollen, viser klageren til en leder han skrev i foreningens magasin. Her heter det: «Vi har erfart at det viktigste for kunden/giveren ikke er at SFK er medlem i IK, men at de ser at utstyret blir levert til sykehusene og at de får jevnlig informasjon fra foreningen. Dette fører til mersalg og tillitt mellom foreningen og giverne.»

Klageren sier videre at ettersom det bare er tre givere av 25. – 30.000 kundekontakter (siden 1992) som har spurt om foreningen har medlemsskap i Innsamlingskontrollen, har foreningen ikke sett noen hensikt i å betale «flere tusen kroner» for å være medlem.

Klageren skriver at foreningen ikke har rapporteringsplikt til Innsamlingskontrollen, slik man kan få inntrykk av i artikkelen. Likevel har foreningen sendt inn sine regnskaper. Klageren tilbakeviser at Innsamlingskontrollen har purret foreningen flere ganger.

* Klagren hevder at Radiumhospitalet og Den Norske Kreftforening i perioden 1983 – 1991 totalt mottok kr. 160.000 fra foreningen. Derimot er det korrekt at Radiumhospitalet sendte tilbake en sjekk på kr. 30.000 i 1992. «Årsaken var at SFK nå gikk ut i næringslivet for å skaffe større inntekter til kreftsaken med hjelp av et firma.»

AVISENS TILSVAR
Verdens Gang opplyser at den påklagede artikkelen hadde sitt utgangspunkt i artikkelen i foreningens eget magasin hvor det fremgår at 105.000 kroner av en årsomsetning på 4,5 millioner innsamlede kroner, var gitt til kreftformål. Den store avstanden mellom midler og gavebeløp, var av betydelig offentlig interesse, mener avisen.

Avisens undersøkelser viser at klageren frem til mai 1992 drev telemarketingfirmaet Idé Media A/S som da ble slått konkurs. I løpet av sommeren kom det krav på 5.63 millioner, ytterligere krav er kommet senere. Bostyret skrever i sin foreløpige rapport at det er avdekket forhold som kan være straffbare.

Avisen opplyser at klageren drev allerede på den tiden innsamling for støtteforeningen og pådro seg i den forbindelse omtale i Dagbladet under tittelen «Skor seg på kreftsaken». Etter konkursen tok klageren avtalen med støtteforeningen over et nytt firma, Idé Salg A/S som ble startet samme
måned som det foregående ble slått konkurs. Avisen skriver at denne type opplysninger økte interessen for å avdekke det nye saksforholdet for offentligheten.

Avisen kommenterer de påståtte brudd på Vær varsom-plakaten slik:

Punkt 3.2 – om å klargjøre hensikten med intervjuet

Avisen tilbakeviser at det var sagt at intervjuet ikke ville bli trykt. Ifølge avisen ble det gjort klart for Kronberg at VG ønsket hans kommentarer til forhold avisen kunne finne det interessant å skrive om. Avisens medarbeider føyde til at Kronbergs kommentar var viktig i sammenhengen, både av faktiske og etiske årsaker.

Punkt 3.3 – om å vise særlig hensyn overfor intervjuobjektet

Avisen skriver at klageren er best tjent med at påstanden blir stående ukommentert både fordi avisen ikke har noen holdepunkter for å hevde at han har rett i sin påstand, og også fordi avisen anser det unødvendig å minne utvalget om paragrafens anvendelsesområde.

Senere skriver avisen at det ikke kan være tvil om at klageren var seg meget bevisst innholdet i, og virkningene av, sine uttalelser. Han var svært opptatt av å få «den rette vinklingen», eller helst ingen omtale i det hele tatt.

Punkt 4.1 – om kildekritikk og kravet til korrekthet

Avisen fastslår at alle fakta er blitt nøye kontrollert, og klageren har selv fått anledning til å uttale seg. De fleste kildene er skriftlig dokumenter i tillegg til kommentarene fra representanter for de nevnte institusjoner.

Punkt 4.4 – om saklighet og omtanke

Avisen hevder at hvert punkt i saken er nøye avklart gjennom klagerens svar og at alle svar er korrekt gjengitt. «Klageren har ikke gjort noe forsøk på å dokumentere det motsatte», skriver avisen som også opplyser at avisen senere har tatt kontakt med klageren og fremsatt tilbud om å rette opp enhver faktisk feil, eller sitatfeil, som måtte forekomme.

«Kroneberg hadde da heller ingen innsigelser mot sitatene. Når det gjelder sakens fakta, fremgår det av «dementiet» at han snarere enn å ville korrigere fakta, ønsket sentrale fakta utelatt.

Dementiet

Avisen fastslår at Kronberg ikke har gitt bort mer enn 105.000 kroner. Avisens medarbeider forklarte derimot Kronberg at hvis han får inn de pengene han hevder han skal få, samt gir dem videre slik at han får rett i at 42,5 prosent av innsamlede midler går til kreftsaken, vil det være en interessant sak for VG. Det vil i tilfelle bety at foreningen bruker 57,5 prosent av innsamlede midler til administrasjon.

Avisen skriver av forskjellen på det beløp som er gitt bort og det beløp (42,5 prosent av de innsamlede midlene, det vil si 1,79 millioner kroner)) lar seg «trylle frem» slik:

* 1,12 millioner er penger Kronberg hevder han har solgt annonser for, men ikke fått inn. Pengene er tenkt gitt bort.

* kr. 560.000 skal være gitt bort til «viktig kreftinformasjon», det vil si til klagerens eget magasin.

Avisen påpeker at Kronberg gjennom gjentatte spørsmål fikk anledning til å forklare seg om hvorfor han ikke vil være medlem i Innsamlingskontrollen.

I dementiet skriver Kronberg at Innsamlingskontrollens daglige leder gir inntrykk av at Støtteforeningen for Kreftforskning har rapporteringsplikt overfor kontrollen. Av reportasjen fremgår det imidlertid at foreningen først må søke om medlemsskap, og at foreningen ikke har gjort dette. Det vises til at Kronberg har forklart dette i en leder i foreningens magasin.

Kronberg hevder at regnskapene er innsendt til kontrollen uten purringer, men daglig leder står fast ved at han har purret flere ganger, men at det eneste han har fått, er den oppstilling av årsregnskap som er trykket i Kronbergs magasin.

Endelig fastslår avisen at det er korrekt at Radiumhospitalet har returnert sjekkene de har fått fra foreningen, noe klageren bekrefter i brevet til VG.

KLAGERENS KOMMENTAR
Klageren hevder at flere utsagn i avisens tilsvar ikke er korrekte.

* Avisens journalist nevnte ikke at Kronbergs uttalelser var viktig både av faktisk og etisk karakter.

* Klagerens uttalelser er ikke gjengitt korrekt fordi viktige uttalelser er utelatt, noe som gjør at hele sannheten ikke kommer frem. Det gjelder for eksempel årsaken til at foreningen ikke vil melde seg inn i Innsamlingskontrollen.

Klageren hevder at han ikke har uttalt at han ikke vil endre eller korrigere uttalelsene. «Tvert imot ønsker jeg å gå gjennom alle uttalelsene som blir gitt slik at jeg får en visshet om at alt blir korrekt gjengitt.»

* Klageren hevder han kan dokumentere at det er solgt annonser for 1,12 millioner kroner. Klageren stiller spørsmål ved hvorfor VG skriver at foreningen har samlet inn 4,2 millioner, når avisen samtidig påpeker at «Vår medarbeider har nøye forklart Kronberg at vi ikke kan skrive at han har gitt bort disse pengene, når han ennå ikke har fått dem inn». «Hadde det ikke da vært mer riktig av VG å trekke denne summen fra totalbeløpet?»

* Når det gjelder forholdet til Innsamlingskontrollen, viser klageren til at journalisten hadde lederen foran seg når han skrev saken. Han spør om han er skyldig å svare det samme flere ganger?

AVISENS KOMMENTAR
Avisen fastholder

– at Kronberg ble gjort oppmerksom på at den aktuelle saken var av interesse for avisen og at Kronberg selv var opptatt av hvordan avisen hadde tenkt å vinkle saken

– at klageren ikke har pekt på at en eneste av hans uttalelser i avisen er ukorrekte, noe klageren selv har bekreftet overfor VG. Videre hevder avisen at ingen oppklarende uttalelser fra klageren er utelatt.

– at avisen har gitt en korrekt omtale av de aktuelle beløpene, og at VG har gjort det klart for Kronberg at avisen ikke kan skrive at han har gitt bort inntekter han hevder er kontraktfestet, men ikke innkommet.

Avisen vedlegger artikler i Aftenposten datert 1. og 4. november som begge omtaler Støtteforeningen for Kreftforskning og Idé-Salg på en kritisk måte.

PRESSENS FAGLIG UTVALG UTTALER:
Klageren hevder artikkel inneholder direkte usannheter og forvrengninger. Etter klagerens mening kan regnskapet tolkes på en annen måte enn VG har gjort, særlig når det gjelder fordelingen mellom innsamlede midler og gaver. Klageren mener at han heller ikke har fått begrunne hvorfor foreningen ikke er med i Innsamlingskontrollen. Klageren hevder videre at journalisten gav uttrykk for at avisen ikke vil trykket noe i avisen om denne saken. Det opplyses at det ble sendte et dementi til VG som avisen ikke ville trykke.

Avisen påpeker at saken bygger på opplysninger fra klageren selv, og det fastslås at alle fakta er nøye kontrollert, og at klageren har selv fått anledning til å uttale seg. Senere har klageren har fått tilbud om å rette opp enhver faktisk feil, eller sitatfeil, som måtte forekomme. Av dementiet fremgår det derimot at han snarere enn å ville korrigere fakta, ønsker sentrale fakta utelatt, skriver avisen som tilbakeviser at det var sagt at intervjuet ikke ville bli trykt. Tvert imot ble gjort klart for klageren at VG ønsket hans kommentarer til forhold avisen kunne finne det interessant å skrive om.

Pressens Faglige Utvalg vil påpeke at en viktig side ved pressens samfunnsrolle er å «avdekke kritikkverdige forhold», slik det heter i Vær varsom-plakatens punkt 1.4. Verdens Gang var derfor i sin fulle rett til å rette søkelyset mot den innsamlingsvirksomhet som Støtteforeningen for Kreftforskning og Idé-Salg driver.

Avisen har påpekt og dokumentert vesentlige sider ved virksomheten, og avisen har samtidig latt klageren komme til orde med svar på de anklager som rettes mot hans virksomhet. Dermed har avisen oppfylt det grunnleggende presseetiske prinsipp om at den angrepne part skal få forsvare seg i samme artikkel som angrepet fremsettes.

Påstand står mot påstand om klageren oppfattet at hans uttalelser ville bli trykt, men det er ikke trukket i tvil at han har kommet med de uttalelsene som er gjengitt. At han har ønsket en annen «vinkling» og at flere nyanser skulle komme frem, innebærer ikke at avisens artikkel er brudd på god presseskikk. På bakgrunn av den virksomhet som klageren driver, er det rimelig å forutsette at han forsto både rekkevidden av sine uttalelser og at de ville kunne komme på trykk i Verdens Gang.

Det kan hevdes at tittelen » Samlet inn 4,2 mill./Ga bort 105 000 » gir en unyansert fremstilling av forholdet mellom inntekter og gaver. Men tallene det refereres til, fremgår av regnskapet som er gjengitt i klagerens eget tidsskrift. Klageren har dessuten fått slippe til med sin kommentar.

PFU kan ikke se at Verdens Gang var forpliktet til å trykke det forslag til dementi som klageren sendte avisen. Etter utvalgets syn har ikke klageren påvist at det foreligger faktiske feil i VGs artikkel.

Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 18. november 1993
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold,
Thor Woje, Helen Bjørnøy, Inge Lønning