SINTEF v/informasjonssjef Alf Harald Jørgensen mot Teknisk Ukeblad

PFU-sak 93-122


SAMMENDRAG:
Teknisk Ukeblad (TU) hadde i nr. 28/93 (12. august) et oppslag med følgende tittel: «2/3 av kundene misfornøyde». Det heter i ingressen: «Svært få av SINTEFs kunder kan tallfeste resultatet av samarbeidet med forskermiljøet i Trondheim. En undersøkelse viser at 2/3 er lite fornøyde. SINTEF mener dette er godt nok.»

Saken er forøvrig slått opp på første side hvor det står: «SINTEF-kundene misfornøyde». I innholdsfortegnelsen heter det at 2/3 av kundene er misfornøyde.

Bladet har intervjuet SINTEFs informasjonssjef som kommenterer undersøkelsen. På et direkte spørsmål om hva SINTEF synes om undersøkelsen, svarer informasjonssjefen: «- Vi er godt fornøyde». Påstanden om at 2/3 av kundene er misfornøyde, er en konklusjon TU selv har trukket etter en gjennomgang av undersøkelsen. At SINTEF er fornøyd med dette, er også en påstand TU selv har trukket på bakgrunn av samtalen med informasjonssjefen.

I nr. 29 (19. august) bringer avisen et tilsvar fra SINTEFs informasjonssjef under tittelen » SINTEF beklager oppslag i TU «. I tilsvaret benektes det at 2/3 av kundene er misfornøyde og det redegjøres for konklusjonene i undersøkelsen. Det hevdes at bladet har tolket undersøkelsen positivt galt. Det vises til at vel 30 prosent av de spurte svarer at samarbeidet med SINTEF har spilt en vesentlig rolle for bedriften, 57 prosent at samarbeidet betyr mindre for bedriften «Uten dermed å ha svart ingen betydning», og de resterende at samarbeidet med SINTEF ikke har spilt noen rolle. Det påpekes i tilsvaret at når SINTEF påviser at forhold kundene tar opp er umulig å gjennomføre, blir svaret på spørsmålet i undersøkelsen at samarbeidet med SINTEF betyr lite for utviklingen av bedriften. Men det betyr ikke at kunden er misfornøyd med SINTEF. Det er en konklusjon TU selv har trukket.

I tilsvaret beklager SINTEF også at bladet (i et nyhetsoppslag i samme nummer) påstår at informasjonssjefen har lest gjennom intervjuet. «Jeg leste gjennom et intervju. Men det intervjuet som TU presenterte for meg, og som jeg aksepterte som en korrekt fremstilling, er ikke det samme intervjuet som kom på trykk», skriver informasjonssjefen i tilsvaret.

På samme sted har avisen tatt inn et innlegg fra 2. visepresident og leder av faglig utvalg i NITO som hevder at TU har gitt et unyansert bilde av undersøkelsen.

Under tittelen «SINTEF – unyansert tolkning», forsvarer TU det påklagede oppslaget. Bladet refererer klagerens påstander vedrørende oppslaget (blant annet fremkommet i et avvist forslag til dementi og i det publiserte tilsvaret). TU hevder at tallene i undersøkelsen var overraskende for TU og at bladet «etter en helhetsvurdering av rapporten», trakk den slutning at et flertall av kundene er misfornøyde med SINTEF.

Klageren påklager at

– TU presenterte en annen artikkel enn den informasjonssjefen fikk til gjennomlesning. «Det ble aldri presisert overfor meg at det utelukkende var sitater fra mine egne utsagn som var til gjennomlesning og eventuelt korrektiv. Artikkelen som ble trykket, får ved TUs tilføyelser et helt annet innhold enn den artikkelen jeg leste gjennom», skriver informasjonssjefen

– TU har tolket undersøkelsen feil. Informasjonssjefen viser til at undersøkelsen ikke inneholder kriterier for fornøyde/misfornøyde kunder, og at han heller ikke har uttalt seg om dette forholdet

– TU har avvist å beklage feilen

– TU har utstyrt klagerens tilsvar med en polemisk replikk («SINTEF – unyansert tolkning»)

Klageren mener følgende punkter i Vær varsom-plakaten er brutt:

* Pkt. 4.1 – «…..kontroller at opplysningene som gis og uttalelser som gjengis er korrekte.»
* Pkt. 4.2 – «Gjør det klart for leseren hva som er faktiske opplysninger og hva som er
kommentarer.»
* Pkt. 4.4 – «Sørg for at titlene ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.»
* Pkt. 4.11 – «Beklag snarest feil dersom uriktige opplysninger er kommet på trykk.»
* Pkt. 4.12 – «Utstyr ikke slike tilsvar med redaksjonell, polemisk replikk, men ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form.»

Teknisk Ukeblad opplyser at bladet har avvist klagerens krav om at bladet skulle beklage oppslaget med den begrunnelse at bladet ikke har «skrevet og trykket noe vi ikke har grunnlag for». Det tilbakevises at artikkelen inneholder faktiske feil. Det hevdes at en vurdering av rapporten gir grunnlag for den konklusjon TU har fremsatt.

Det opplyses videre at bladet – i tråd med oppfordringen fra PFU – har tatt kontakt med klageren for å forsøke å nå frem til en minnelig ordning. Det hevdes at TU fem ganger har tatt kontakt med klageren med tilbud om at en sentral person i SINTEF skulle la seg intervjue om saken.

Intervjuet skulle få en fremtredende plassering og vil ta for seg undersøkelsen og SINTEFs vurdering av denne.

Det hevdes at avisen har oppfylt sin avtale overfor SINTEFs informasjonssjef. Han har fått lese gjennom saken og det er tatt hensyn til hans kommentarer. Imidlertid er tittel og ingress utarbeidet senere. Klagerens uttalelser er heller ikke endret.

Når det gjelder den oppfølgende artikkelen – som klageren betegner som en polemisk hale – ble den utarbeidet og oversendt klageren før klageren kom med sin kommentar. Dessuten ble artikkelen endret med bakgrunn i kommentarer fra klageren. Det vises også til at klageren selv fikk komme til orde med sin kommentar. Det hevdes derfor at klagerens påstander er direkte gale.

TU avviser at klagerens uttalelser kan kobles sammen med den redaksjonelle konklusjon (misfornøyde kunder).

Klageren peker i sitt tilsvar på at ingressen – som ble skrevet ut etter at klageren hadde lest artikkelen – inneholder en faktisk feil når det hevdes at «En undersøkelse viser at 2/3 av kundene er lite fornøyde. SINTEF mener dette er godt nok». Klageren påpeker at TUs oppslag presenteres som en faktisk opplysning og ikke som en tolkning fra TUs side. Det stilles også spørsmål om hvem som er kilden for opplysningen om at «SINTEF mener dette er godt nok». Leserne må oppfatte dette som om utsagnet kommer fra SINTEF selv. Dette oppfattes som brudd på VVpl. pkt. 4.2 om å skille mellom fakta og kommentar.

«Det er riktig at TU endret noe av intervjuet etter ønske fra meg. Men det hjelper så lite når TU gjennom ingress, tittel og 1. sideoppslag etterpå vrir artikkelen slik at den gir uriktige opplysninger som skader SINTEF.»

Det fastholdes at TU hadde klagerens tilsvar før bladet skrev sin «hale», noe som understrekes ved at halen inneholder store deler av klagerens tilsvar. Klageren mener at hele fremstillingen oppfattes av SINTEF som en hale eller polemisk replikk til klagerens innlegg som dessuten har fått en langt mindre betydelig redaksjonell plassering.

Klageren skriver at da TU avslo å ta inn et dementi, laget man for egen regning en oppfølgende artikkel der man lot klagerens synspunkter komme frem. Denne artikkelen ble faxet over til klageren. Deretter mottok TU et tilsvar.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren hevder at Teknisk Ukeblad (TU) har brutt god presseskikk ved 1) å endre et intervju etter at klageren hadde fått lese gjennom intervjuet, 2) å blande sammen fakta og kommentar, 3) å trykke faktisk uriktige opplysninger og 4) å utstyre et tilsvar med en «hale» eller polemisk replikk.
Teknisk Ukeblad avviser alle punktene. Bladet fastslår at det ikke har endret intervjuet, men har påført artikkelen tittel og ingress i overensstemmelse med det som er redaksjonens ansvar. Bladet avviser å ha skrevet noe uriktig, men hevder å ha trukket en korrekt konklusjon på bakgrunn av det foreliggende materialet. Endelig fremholder bladet at det klageren omtaler som en «hale», er en oppfølgende artikkel som også inneholder klagerens kritiske synspunkter på den første artikkelen.

Pressens Faglige Utvalg vil fastslå at Teknisk Ukeblad var i sin fulle rett til å påføre artikkelen tittel og ingress uten at dette ble forelagt klageren. Men når Teknisk Ukeblad konkluderer med at SINTEF er fornøyd med at 2/3 av kundene er misfornøyde med samarbeidet med bedriften, tillegges klageren synspunkter det ikke er grunnlag for å gjøre. Så langt PFU kan se, har heller ikke Teknisk Ukeblad dokumentert at de konklusjoner bladet har trukket vedrørende undersøkelsen, er korrekte. Etter PFUs vurdering burde Teknisk Ukeblad beklaget de uriktige påstandene.

Teknisk Ukeblad har brutt god presseskikk.

Oslo, 12. oktober 1993
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning