Øystein Christiansen mot Verdens Gang

PFU-sak 93-111


SAMMENDRAG:
Verdens Gang hadde 15. mai 1993 en artikkel med tittelen «»Svindlet i mitt navn»». VG beskriver hvordan noen har tatt opp lån i andres navn, etter først å ha meldt adresseendring uten «låntakerne» har visst om det.

I teksten heter det blant annet: «Fra sin celle på Bergen landsfengsel er storsvindleren Øystein Christiansen (37) mistenkt for å ha organisert den omfattende svindelen. Christiansen er som mannen som reiste verden rundt på falske kredittkort – og skryter av det. Han sonet en dom for bl.a. svindel i Bergen landsfengsel i perioden da lønnsslipp- og lånesvindelen skal ha vært gjort. Politiet har gjort beslag av lønnsslipper på cella hans. Han har også tidligere blitt avslørt som bedrager fra cellen. Politiet mener Christiansen med hjelp utenfor murene har klart å lure en rekke finansinstitusjoner til å låne penger til autentiske personer, men på gale adresser og til gale bankkonti.»

Klageren viser til at han ikke fikk anledning til å komme med sin versjon av saken før artikkelen ble publisert. Han anfører at saksforholdet er helt ukjent for ham, og dessuten at politiet har bekreftet at han ikke var siktet i saken.

Selv om han har vært «oppe i» lignende forhold tidligere, mener klageren det ikke er grunn god nok til at VG skal omtale det at politiet «undersøker ting» nå.

Verdens Gang bestrider at avisen har brutt god presseskikk. Til klagerens påstand om at sakforholdet er ukjent for ham, opplyser VG at avisen har innhentet bekreftelse på at han var og er siktet. Politiet skal dessuten ha beslaglagt lånesøknader fra bedrageri-ofrene i klagerens bopel i Oslo.

VG bestrider at avisen har forhåndsdømt ham, og mener at verken tekst eller overskrift inneholder formuleringer som kan tolkes som forhåndsdømming.

Redaktør Sigmunn Lode peker på at VG – sammen med «tre andre velrennomerte aviser» – har funnet det naturlig å navngi klageren. VG mener at klagerens tidligere meritter gjør det naturlig å navngi ham. Lode viser til PFU-sak 033/92, hvor PFU sa seg enig i at klageren selv hadde satt seg i en situasjon hvor han måtte regne med offentlighetens lys. Lode mener at en slik situasjon ikke bare kan begrense seg til utleie av leiligheten til bordellvirksomhet, men også forsøk på svindel i en helt ny fasong – under fengsling eller permisjon fra fengsel.

Klageren viser til at VG har unnlatt å kommentere hans anførsel om at VG ikke innhentet kommentar fra ham på forhånd.
Klageren opplyser at han fortsatt ikke er kjent med hvorvidt han er siktet eller ikke, men at han uansett ikke var siktet da VG omtalte saken. Han mener VG bevisst lyver, og at PFU bør kreve fremlagt den angivelige siktelsen som VG påstår eksisterte før 14. mai 1993.

Til anførselen om forhåndsdom, bemerker klageren at det har vært vanlig praksis ikke å omtale personer ved navn før en eventuell tiltale er tatt ut. Klageren mener det er til å leve med at avisen fra tid til annen henger ut en som kun er siktet, men han mener det er å gå langt over streken å navngi en som kun er mistenkt. Han mener det er trist at VG ikke skjønner at avisen ikke kan henge ut de mange tusen som mistenkes og deretter sjekkes ut av ulike saker hvert år.

At politiet skal ha funnet lånesøknader i klagerens leilighet, er i følge klageren ikke korrekt. Leiligheten er ikke han, og klageren har bare overnattet der helt sporadisk. Disse overnattingene fant sted en måneds tid etter omtalen i VG, og i tillegg til klageren er det 8-10 andre personer som også har disponert leilgheten.

Verdens Gang svarer med å vise til at det i presseetikken aldri har vært stilt krav om at redaksjonene skal innhente uttalelser fra mistenkte eller siktede personer.

Avisen peker på at den ikke har skrevet at klageren er siktet, men har brukt det noe mildere uttrykk mistenkt. Mistanken ble åpenbart styrket av de beslag som ble gjort på cellen. Det er først i forbindelse med klagen politiet opplyser at klageren er siktet. Dersom klageren ikke har fått beskjed om siktelsen, kan det i følge VG være fordi skillet er av mer teknisk karakter. Avisen har heller ikke skrevet noe om beslag på klagerens bopel, opplysninger om dette fremkommmer nå i forbindelse med klagen.

Klageren kommenterer VGs tilsvar i et brev etter at tilsvarsrunden er avsluttet.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren mener Verdens Gang har brutt god presseskikk ved ikke å innehente kommentar fra ham før avisen navnga ham som mistenkt i en større bedragerisak. Klageren viser til at han ikke var siktet, men kun mistenkt. Han anfører også at VG-oppslaget innebærer en forhåndsdom.

Verdens Gang bestrider at avisen har brutt god presseskikk. Avisen mener klageren ikke er omtalt på en måte som innebærer noen forhåndsdom. På grunn av klagerens tidligere kriminelle aktiviteter, var det i følge VG berettiget å navngi ham. Verdens Gang mener også at det aldri tidligere har vært stilt krav i presseetikken til at man skal innhente uttalelser fra mistenkte eller siktede personer

Pressens Faglige Utvalg mener det var berettiget av Verdens Gang å navngi klageren da avisen omtalte politiets etterforskning av en oppsiktsvekkende bedragerisak. Det foreligger ingen forhåndsdom og fokuseringen på klagerens person er en naturlig følge av den omfattende og oppsiktsvekkende kriminelle virksomhet klageren tidligere har gjort seg skyldig i.

Det er et presseetisk prinsipp at den som angripes normalt skal få komme til orde samtidig med at angrepet fremsettes. I tråd med grunnleggende prinsipper i rettsstaten har PFU tidligere slått fast at dette også må gjelde når noen er anmeldt for et straffbart forhold. I det påklagede tilfelle dreier det seg om en person som i følge VG var mistenkt for bedragerier. Når avisen valgte å navngi klageren, burde VG ha opplyst leserne om hvordan klageren selv stilte seg til mistanken.

Selv om PFU finner dette forhold kritikkverdig, kan utvalget vanskelig se at omtalen representerer et brudd på god presseskikk.

Verdens Gang har ikke brutt god presseskik.

Oslo, 12. oktober 1993
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning