Øystein Christiansen mot Bergensavisen

PFU-sak 93-109


SAMMENDRAG:
Bergensavisen hadde torsdag 13. mai en artikkel med tittelen «»Fange ranet postkontor»». Ingressen lyder: «Soningsfangen Øystein Christiansen siktes nå for væpnet ran. Ranet skal ha skjedd i Drammen mens Christiansen var på permisjon. Tirsdag aksjonerte politiet og pågrep soningsfangen. Bergen forhørsrett varetektsfengslet i går Christiansen for fire uker med brev- og besøksforbud.»

I følge avisen er klageren oppgitt over at politiet mener han skal ha begått et ran mens han satt inne og sonet en dom. Bergensavisen opplyser at klageren er straffedømt for narkotikaforbrytelser, og at han soner en dom på åtte års fengsel. I tillegg opplyses det at klageren på 80-tallet ble landskjent som kredittkortsvindler, og at han har vært i søkelyset for hallikvirksomhet på Aker Brygge. Denne virksomheten skal han ha drevet fra Ullersmo landsfengsel. Han oppgis også å være siktet av politiet i Oslo for omfattende bedragerier.

Klageren hevder det er tøv at Oslo-politiet skal ha siktet ham for omfattende bedragerier. Klageren anfører også at hallik-virksomheten på Aker Brygge aldri har vært annet enn en avis-and, og at er presumptivt seriøs avis derfor ikke bør formidle slikt.

Klageren mener også at Bergensavisen har formidlet et inntrykk av han har begått ranet, og at avisen i det minste burde ha tatt med et spørsmålstegn i tittelen. I følge klageren har både politiet og retten slått fast at han er utenfor en hver mistanke. Han hevder at artikkelen er uetterrettelig, og at han allerede i midten av mai i år skrev til Bergensavisens ledelse. Fordi klageren ikke har fått svar, henvender han seg nå til PFU.

Bergensavisen benekter å ha mottatt noe brev fra klageren, og bestrider at artikkelen er i strid med god presseskikk.

Ansvarlig redaktør Olav Terje Bergo peker på at klageren har fått komme til orde i artikkelen. Redaktøren mener også at artikkelen ikke konkluderer med at klageren er skyldig i det han var siktet for.

Bergensavisen opplyser at politiet i Oslo bekrefter at klageren var siktet for bedragerier.

Klageren mener det ikke er overraskende at BA benekter å ha mottatt hans brev. Han anfører at også hans advokat, Steinar Yndestad, sendte et brev. Klageren ber om at PFU kontakter Yndestad dersom BA benekter å ha mottatt Yndestads brev.

Klageren viser til at Bergensavisen var til stede i tinghuset, og derfor burde ha forholdt seg til rettens utsagn om at det ikke var grunn til mistanke om ran eller medvirkning til ran.

Klageren mener at identifiseringen av ham ikke tilfredsstiller berettigede informasjonskrav. Han viser til at Bergensavisen har hengt ham ut på grunnlag av en uberettiget mistanke, mens folk tiltalt for mord og sedelighetsforbrytelser forblir anonyme.

Bergensavisen har gitt beskjed pr. telefon om at avisen ikke har kommentarer til klagerens tilsvar.
Sekretariatet har kontaktet advokat Steinar Yndestad. Han opplyser at han ikke har sendt noe brev til avisen. Derimot henvendte han seg muntlig til journalisten, med orientering om at forhørsretten ikke hadde fengslet klageren for mistanke om ran. Retten konkluderte tvert om med at det ikke var skjellig grunn til ransmistanke. Når klageren ble fengslet i fire uker, var det på grunnlag av en subsidiær anførsel om mistanke om heleri eller medvirkning til heleri. Advokaten har ikke registrert noen korreksjon i Bergensavisen, og uttrykker forundring over at avisen ikke korrigerte sin feilaktige opplysning.

Bergensavisen bekrefter at en journalist har mottatt en telefon fra advokaten, men mener at det ikke ble fremsatt noe krav om å publisere noen korrigering. Bergensavisen omtalte saken ut fra det redaksjonen kjente til av opplysninger. Redaksjonen visste at klageren var siktet for væpnet ran, og redaksjonen visste at han ble varetektsfengslet for fire uker. Begge deler var riktig.

Ansvarlig redaktør Olav Terje Bergo vedgår at avisen burde ha skrevet at klageren ikke ble fengslet for ranet han var siktet for, men at man ikke visste dette da saken første gang ble omtalt. Bergo innrømmer imidlertid at avisen burde ha skrevet om saken da siktelsen ble frafalt.

Sekretariatet har forsøkt å bringe klarhet i sakens faktiske sider. Drammen politikammer opplyser at klageren fortsatt er formelt siktet for ran eller medvirkning til ran, etter som saken ikke er ferdig etterforsket og det er statsadvokaten som har kompetanse til å frafalle en siktelse når det er benyttet tvangsmidler. Påtalemyndigheten opprettholdt imidlertid også reelt mistanken om ran eller medvirkning til ran etter at forhørsretten konkluderte med at det ikke var skjellig grunn til mistanke. Først etter et nytt fengslingsmøte 22. juni gikk politiet ut med en erkjennelse av at det ikke lenger var grunn til mistanke mot klageren for ran eller medvirkning til ran. Da hadde politiet på nytt forgjeves forsøkt å få forhørsretten med på at det var skjellig grunn til mistanke om dette.

Politifullmektig Ronny Iden ved Bergen politikammer opplyser til sekretariatet at fengslingsmøtet 12. mai var et lukket rettsmøte . Det var således ikke mulig for avisene å få opplyst fra retten hva fengslingsgrunnlaget var.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren mener Bergensavisen (BA) har brutt god presseskikk ved uriktig å gi inntrykk av at han har begått væpnet ran. Han mener også at BA har brutt god presseskikk ved å omtale forhold som har vært omtalt i avisene, men som han ikke er anmeldt eller dømt for.

Bergensavisen bestrider at den brøt god presseskikk da saken ble omtalt. At fengslingsgrunnlaget ikke ble korrekt gjengitt, forklarer avisen med at rettsmøtet var lukket. Redaktøren vedgår imidlertid at avisen senere burde ha informert leserne om at klageren ikke lenger var mistenkt for ran.

Klageren har tidligere vært omtalt en rekke ganger i forbindelse med omfattende kriminell virksomhet, og han soner nå en lengre dom for blant annet narkotikaforbrytelser. På bakgrunn av at påtalemyndigheten siktet ham for å ha begått eller medvirket til et væpnet ran under permisjon fra fengselet, var det etter utvalgets oppfatning ikke i strid med god presseskikk å navngi ham.

I tilknytning til saken har Bergensavisen også referert tidligere forhold som klageren er dømt for eller har vært i medienes søkelys for. Slike opplysninger kan klart ha betydning for omtalen av nye mulig straffbare forhold, og utvalget kan derfor ikke se at det var klanderverdig av Bergensavisen å omtale disse forholdene.

På disse punkter har Bergensavisen ikke brutt god presseskikk.

Pressens Faglige Utvalg vil i dette tilfellet ikke kritisere Bergensavisen for å ha gjengitt fengslingsgrunnlaget ukorrekt. Det er imidlertid på det rene at klagerens advokat henvendte seg til avisen med opplysning om at klageren ikke ble fengslet som mistenkt for ran eller medvirkning til ran, men for heleri eller medvirkning til heleri. Selv om klageren fortsatt var siktet for ran, hadde Bergensavisen en forpliktelse til å informere leserne om at forhørsretten mente mistanken ikke var stor nok til at han kunne fengsles for dette. Avisen har også unnlatt å informere leserne om at det senere er bekreftet at klageren satt i fengsel da ranet ble begått. Ikke minst på bakgrunn av at Bergensavisen omtalte klageren med fullt navn, hadde avisen etter utvalgets oppfatning plikt til å omtale dette.

På dette punkt har Bergensavisen brutt god presseskikk.

Oslo, 12. oktober 1993
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning