NN v/advokat Harald Otterstad mot Indre Smaalenenes Avis

PFU-sak 93-108


SAMMENDRAG:
I januar 1993 hadde Indre Smaalenenes Avis en kort artikkel hvor det opplyses at en incest-sak er under etterforskning «i distriktet», og at de aktuelle barna ikke lenger bor hos sine foreldre. Politiadjutanten ved Sarpsborg Politikammer sier til avisen at «- Dette dreier seg om mistanke om seksuelle overgrep mot barn», men at politiet så langt ikke har noen «konkret mistanke mot spesielle personer».

Klagerens advokat tok umiddelbart kontakt med Sarpsborg politikammer hvor politiadjutanten fastslår at hun ikke har bekreftet overfor avisen at det var snakk om incest. Forøvrig vedtok fylkesnemnda for sosiale saker i Østfold at barna omgående skulle tilbakeføres til hjemmet, og politiet på sin side henla saken. Advokaten skriver i klagebrevet at opplysningene i artikkelen gir grunnlag for gjenkjennelse, noe som har påført familien store ubehag og lidelser.

Sekretariatet satte først igang saken, men da den ble oppmerksom på at den var foreldet, ble klagerens advokat gjort kjent med at saken måtte refereres for utvalget.

Advokaten har i brev til utvalget påpekt at foreldelsen skyldes at advokaten ikke var klar over foreldelsesfristen. Familien mente dessuten at man ikke burde fokusere på saken før politiet hadde henlagt den, noe som skjedde 06.07.93. Klageren mener at det utfra en interesseavveining er viktigere for familien å få saken belyst hos PFU enn at Indre Smaalenenes Avis slipper en kritisk gjennomgang av saken.

Sekretariatet innstilte på at saken burde behandles. Ikke fordi advokatens uvitenhet skal komme de saken gjelder til gode, men fordi det for det fleste i en samme situasjon, er naturlig å vente med å gå videre med klagen til politiets avgjørelse foreligger. PFU vedtok å behandle saken.

Indre Smaalenenes Avis opplyser i sitt tilsvar at det aktuelle lensmannskontor bekreftet saken, men at kontoret ikke ønsket å uttale seg. Avisen opplyser videre at den ble kjent med at en arbeidet med å ta dommeravhør av barna. Av den grunn ventet avisen med å ta kontakt med Sarpsborg politikammer. Avisen bekrefter politiadjutantens beskrivelse av hva som ble sagt til journalisten.

Avisen skriver videre at nettopp fordi saken var vanskelig, ble den nøye diskutert i redaksjonen. Når avisen omtalte saken, var årsaken at avisen mener det er av offentlig interesse at seksuelle overgrep også er noe som skjer i avisens distrikt. «

Anonymiteten sto sentralt i den presseetiske debatten, og avisen ville ikke bruke uttalelser fra den lokale lensmannsbetjenten fordi det ville plassere saken geografisk med fare for identifikasjon. Derfor valgte man betegnelsen «distriktet». Avisen valgte å unngå også andre opplysninger som kunne identifisere familien, og det hevdes at saken ikke kunne blitt omtalt på en mer diskret måte. Avisen ønsket å gi saken en sentral plassering, men samtidig ønsket avisen å unngå at den fikk karakter av sensasjonsoppslag. Saken ble derfor plassert på nedre halvdel av avisens førsteside (helformat).

At familien føler seg identifisert, mener redaktøren skyldes like mye bygdesladderen som avisens omtale.

Det opplyses at avisen festet tillit til barnevernets vurdering. Det er beklagelig – særlig for den
berørte familie – at det viser seg at barnevernet tok feil, ifølge advokatens dokumentasjon. Dette har avisen foreløpig ikke omtalt.

Det heter videre i tilsvaret at journalisten brukte ordet incest i tittelen fordi man mente det var dekkende for avisens oppfatning av saken. I ettertid beklager redaktøren at man brukte ordet incest som utelukkende knytter saken til familien, og han fastslår at man burde skrevet «mistanke om incest-sak». Det opplyses at politiet selv brukte betegnelsen «seksuelt overgrep». Avisen ville gjerne beklage dette, men for ikke gi saken større oppmerksomhet, ble avisen og familien enige om å la saken ligge.

Redaktøren skriver at det er lett å være etterpåklok og si at saken ikke burde vært omtalt. Men den understrekes at på det tidspunkt avisen omtalte saken, var det tatt dommeravhør av barna og politiet etterforsket saken videre. Redaktøren mener det spesielle med saken er utfallet, og han tror at hvis saken hadde endt med siktelse og rettssak, ville den aldri blitt innklaget til PFU.

Hva som er sagt i samtalen mellom politiet og journalisten, vedkommer ikke saken, men det at politiet henstiller til en redaksjon om ikke å skrive om en sak, kan ikke være avgjørende, heter det i tilsvaret.

I et nytt brev til PFU opplyser redaktøren at kommunen har tatt ut stevning i saken slik at saken dermed ikke er avgjort.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER
Klageren hevder at Indre Smaalenenes Avis har brutt god presseskikk ved å omtale forholdet før politiet var ferdig med etterforskningen og hadde avgjort om det eventuelt skulle reises tiltale. Indre Smaalenenes Avis hevder det var av offentlig interesse at seksuelle overgrep også skjer i avisens distrikt, og viser til at barnevernet hadde overført barna til fosterhjem, at det forelå en anmeldelse, at det var foretatt dommeravhør av barna og at saken ble videre etterforsket. Avisen viser til at den har anonymisert familien og at saken hadde fått en forholdsvis beskjeden plassering.

Pressens Faglige Utvalg mener at hensynet til allmenhetens informasjonsbehov vurdert mot de skadevirkninger omtale av saken kunne påføre familien, tilsa at denne saken ikke burde omtales på denne måten på det daværende tidspunkt. Ettersom flere påstander ikke var avklart, sto avisen i fare for å omtale et forhold som kunne bli henlagt.

Utvalget viser til Vær varsom-plakatens punkt 4.5 hvor det heter:

«Legg særlig vekt på saklighet og omtanke i rettsreportasjen, såvel i sivilsaker som i straffesaker. Skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt er først avgjort når rettskraftig avgjørelse foreligger. Gjør det klart at det som kommer frem i anmeldelser, siktelser, tiltalebeslutninger, stevninger o.l. ikke kan tas som kjensgjerninger før det er prøvet for retten.»

Som avisen selv vedgår, har Indre Smaalenenes Avis brukt begrepet «incest-sak» på en uriktig måte. Avisen hadde ikke grunnlag for å rette mistanken om overgrep spesielt mot familien.

Indre Smaalenenes Avis har brutt god presseskikk.

Oslo, 12. oktober 1993
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning