["299"] mot Samfunn for Alle
Samfunn for Alle , som utgis av Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmede, publiserte i nr. 4/5-93 en åtte siders bildereportasje om «Sol». Reportasjen inneholder 14 bilder, hvorav 12 fargebilder. Under tittelen «Bilder av Sol», skriver bladet innledningsvis: «Det er 13 år mellom disse to bildene. Til venstre som glad og lykkelig 37-åring, til høyre slik hun for godt og vel et års ideen ble kjent for alle som Sol. I februar var det 50 år siden Solveig Margrethe Møskedal ble født som et av Det tredje rikets små, blonde framtidshåp. To år gammel ble hun erklært tilbakestående, og flyttet fra Lebensborn- institusjonen til Emma Hjorths Hjem. Det var lenge før adferdsterapiens gjennombrudd i Norge.»
Reportasjen er basert på et intervju med Richard Norton, vernepleieren som hevder at «Sol» ble mishandlet ved Emma Hjorths Hjem etter at hun flyttet fra ham i 1987.
I reportasjen gir Norton sin versjon av saken, og han uttaler at mishandlingen var så omfattende at han reddet Sols liv ved å gå til pressen i 1990. Det heter i den forbindelse:
«Richard Norton var virkelig redd for at den behandlingen Solveig fikk skulle ta livet av henne. Enten skadene skyldtes direkte overgrep eller det at hun ikke ble passet godt nok på, velger han å kalle det overgrep. Richard Norton hevder å vite med sikkerhet at Sol ikke selv kunne påføre seg slike skader, som for eksempel en to centimeter tykk hevelse over hele nedre del av ryggen, med store blodutredninger. Men at hun også skadet seg selv mye i denne perioden er et faktum. Det er stor forskjell på bildene tatt av henne før og etter hun flyttet fra Norton. Plutselig er ansiktet hennes fullt av sår og hevelser. Hun minner om monsteret i en spekulativ skrekkfilm.»
Det fremgår av reportasjen at «Sol» nå har begynt en ny tilværelse på Follo Helseheim.
Samfunn for Alle kommer også inn på straffesaken mot to tidligere ansatte ved Emma Hjorths Hjem, en rettsak Richard Norton omtaler som «et sirkus». Han mener at det var ledelsen ved Emma Hjorths Hjem som burde ha sittet på tiltalebenken.
Klageren stiller spørsmål ved hensikten med reportasjen. Det påpekes at pressen skal avsløre kritikkverdige forhold i samfunnet, men at den aktuelle reportasjen beskriver påståtte forhold som ligger år tilbake i tid. Dessuten er de påståtte forhold prøvet og avvist av Asker og Bærum herredsrett. «Reportasjen forekommer meg i langt sterkere grad å bære preg av «sosialpornografi» og «ettersleng» enn meningsfull samfunnsreportasje, skriver klageren som mener det på denne bakgrunn er sørgerlig at den omtalte og avbildede kvinnen på nytt skal «henges ut som «tyskerbarn» med de grelleste fotografier av skader hun har påført seg».
Klageren hevder at «reportasjer og mer og mindre udelikate bilder av Solveig forlengst har vært brukt og misbrukt langt ut over det som er forsvarlig i den gode saks tjeneste». Klageren finner det ikke overraskende at Richard Norton ønsker å revansjere seg, men finner det derimot høyst merkverdig at NFPU vil være bekjent av en slik reportasje. (Det vises til PFU-sak 089/90).
Vergen til den omtalte kvinnen har sendt kopi av brev han har skrevet til bladet. Her tar han avstand fra bildebruken, men uttrykker tilfredshet med teksten. I et nytt brev opplyser han at han ønsker at klagen fra Emma Hjorts hjem skal behandles i sin helhet. Direktøren ved Emma Hjorts hjem har dessuten opplyst at han har det overordnede ansvar også for Follo Helseheim der kvinnen nå bor. Vergen skriver i sitt brev:
«Det er mitt ønske at Solveig Møskedal skal bli respektert som borger i landet på linje med andre. Jeg tenker fx på at personlig integritet og privatlivets fred må respekteres. Det betyr at hun skal bli forespurt bla. i forbindelse med artikler og billeder i media.
Det har dessverre blitt slik at man i en periode ikke passet på å respektere disse rettigheter. Dermed har pressen ment å kunne definere Solveig Møskedal som en offentlig person, som ikke kunne reservere seg mot å få sitt bilde i media. Jeg mener at pressen har tiltatt seg denne rett på sviktende grunnlag og håper at denne sak kan bidra til å gjenopprette alminnelig respekt for Solveig Møskedal også i media.»
Samfunn for Alle anfører at reportasjen er publisert dels som en påminnelse og dels som en samling av trådende i en sak som har rystet mange. Reportasjen er ment som en personlig gjennomgang av bildene fra Richard Nortons liv med Sol, og Samfunn for Alle mener at bildene taler for seg.
Redaktør Fred Nilsen viser til at det ikke er første gang det vises lite pene bilder av Sol, og at det denne gangen skjedde i et «medlemsblad for folk spesielt interessert i de psykisk utviklingshemmedes sak». Redaktøren peker på at de fleste bildene er av «det pene slaget» , og tror ikke reportasjen skader Sol. Reportasjen kan derimot etter redaktørens syn kanskje bidra til å hindre at hennes historie gjentar seg.
Bladet tar ikke stilling til om skadene var selvpåført, men mener at de uansett burde vært unngått.
Klageren har ingen kommentar til bladets tilsvar.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren mener at Samfunn for Alle har brutt god presseskikk ved at bladet har publisert en reportasje med personlige opplysninger og «udelikate» bilder av «Sol», uten at hennes verge har samtykket. Samfunn for Alle bestrider at bladet har brutt god presseskikk, og anfører at reportasjen blant annet er publisert som en påminnelse om en «sak som har rystet mange». Hensikten er blant annet å bidra til at «Sol»s historie ikke skal gjenta seg. Samfunn for Alle viser også til at reportasjen er publisert i et blad for personer som er spesielt interessert i psykisk utviklingshemmedes sak.
Selv om «Sol»-saken skulle reise flere viktige faglige spørsmål for en bestemt yrkesgruppe, vil det presseetiske spørsmål være i hvilken grad en redaksjon kan omtale personlige forhold og publisere bilder av en psykisk utviklingshemmet som ikke selv kan gi samtykke eller motsette seg publisering.
Etter utvalgets oppfatning er det umulig å lage en generell regel om når det er adgang til å publisere bilder og opplysninger om personlige forhold mot noens ønske. Hver enkelt sak må vurderes konkret – ut fra den samfunnsmessige betydning omtale og bildebruk har. Psykisk utviklingshemmede må imidlertid ha samme rett som andre til å motsette seg publisering av personlige bilder og opplysninger. I slike tilfeller må vergen forespørres.
Den aktuelle saken har tidligere vært omtalt i media, og det er vanskelig å se at det forelå sterke allmenne hensyn som tilsa at bilder av og opplysninger om kvinnen kunne brukes i den offentlige debatt. At hennes tidligere pleier føler behov for å fremstå med sin sak nok en gang, legitimerer ikke bruken av bilder og opplysninger slik det er gjort i reportasjen.
Samfunn for Alle har brutt god presseskikk.
Trondheim, 14. september 1993
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Gunhild Støver
(Per Edgar Kokkvold fratrådte da PFU tidligere har behandlet en lignende klage mot Arbeiderbladet)