Trygve Hegnar mot Økonomisk Rapport
Økonomisk Rapport hadde i nr. 11/93 en artikkel med tittelen «»Vanskelige» profesjonelle». Ingressen lyder: «Einar Førde har nettopp lært litt om det. Trygve Hegnar forsto det ikke og ble fornærmet. Økonomisjefer landet over lider under det hver eneste dag: Hvordan lede en organisasjon med profesjonelle?»
Under mellomtittelen «Derfor gikk Hegnar» , skriver Økonomisk Rapport: «Styremedlem Trygve Hegnar i Dagbladet forsøkte å instruere avisens journalister til å la ham være i fred. Hegnar lyktes ikke, for journalistprofesjonens medlemmer lar seg bare styre av mer erfarne kolleger. Noe Hegnar altså ikke fant seg i og forlot avisens styre. Da den samme Hegnar trakk seg som formann i styret for Ullevål Sykehus var det fordi styret ikke fikk nok innflytelse på ledelsens beslutninger. Og i ledelsen sitter blant annet leger og sykepleiere,forankret i sine sterke posisjoner. Hos jurister, revisorer, arkitekter og alle slag konsulenter, er situasjonen den samme. De lar seg ikke lede av andre enn sine egne. Og på en helt spesiell måte.»
Økonomisk Rapport viser til en artikkel av psykologen Atle Jordahl i Administrativt Forskningsfond, hvor kan skriver at profesjonelle må lede seg selv, og at organisasjonens viktigste oppgave er å tilrettelegge for fagmannens yrkesutøvelse. Bare de som selv tilhører fagområdet, kan klare dette.
Klageren anfører at faktum er feil, og dessuten at Økonomisk Rapport ikke tok kontakt med ham for å sjekke historien før den ble publisert. I følge klageren er det spesielt kritikkverdig at «slik sjikanøs omtale» gjelder en konkurrent og kollega.
Klageren har vedlagt kopi av et brev til Økonomisk Rapport. I brevet skriver klageren at det er
rent sludder at han trakk seg fra styrevervet i Dagbladet fordi han ikke greide å instruere Dagbladets journalister. Klageren viser til at han aldri har forsøkt å instruere journalister i dagbladet, og at han aldri har bedt noen om å la ham være i fred. Tvert om har klageren i følge ham selv flere ganger i Dagbladets styre understreket at næringslivsaktører som ham selv, Jens P. Heyerdahl og Jens Kr. Thune med tillitsverv i avisen, ikke måtte behandles på noen annen måte enn andre. Klageren har også sagt at han forventer at Dagbladet – hvis avisen omtaler egne tillitsmenn – er ekstra grundig med faktum og innhenter nødvendige kommentarer og uttalelser.
I følge klageren slurvet Dagbladet med dette, og klageren valgte derfor ikke å bruke sin arbeidskraft i dette selskapet.
Økonomisk Rapport bestrider at bladet har opptrådt i strid med god presseskikk, og gjør oppmerksom på at bladet har publisert klagerens innlegg. Sjefredaktør Thor Viksveen viser til at det ikke dreier seg om en artikkel om Trygve Hegnar, men at temaet er hvordan ledere skal forholde seg til ansatte med sterke profesjonsinteresser. Hegnars forhold til Dagbladet er brukt som et eksempel, et annet eksempel som er brukt er Einar Førdes forhold til de ansatte i NRK.
Økonomisk Rapport imøtegår også klagerens anførsel om at faktum er feil. Viksveen viser til at det er en kjensgjerning at klageren forlot Dagbladets styre fordi han ikke var tilfreds med måten Dagbladet omtalte ham på. I tilsvaret har Viksveen vedlagt kopi av Dagbladets omtale som utløste Hegnars fratreden. Sjefredaktøren i Økonomisk Rapport ber PFU gjennomgå dette materialet for å finne ut om bladet har dekning for sin påstand.
For øvrig gjengir Økonomisk Rapport noen sitater fra klagerens blad Kapital, med henvisning til det å kaste sten når man sitter i glasshus. Sitatene er stort sett knyttet til omtale av dagbladets journalist Arne O. Holm, av Kapital omtalt som «Arne Null Holm». Han blir flere ganger karakterisert som en reinspikka amatør, som er døv og blind og som gjør en dårligere jobb enn selv den mest uerfarne journalist.
Med slike kaskader av utskjelling mot andre, blir det i følge Viksveen patetisk når Hegnar velger å innklage Økonomisk Rapport.
Sjefredaktøren avslutter med å sitere fra et intervju sjefredaktør Kåre Valebrokk i Dagens Næringsliv hadde med klageren i september 1991:
«I dette øyeblikk ser jeg Trygve Hegnar som den han virkelig er. Stolt, stri og sta, men sårbar, sårbar, sårbar. En mistrodd liten gutt i en stor, stor verden.»
Klageren svarer med å vise til at det er hevet over enhver tvil at det Økonomisk Rapport skrev om styrevervet er feil. At Viksveen viser til hva Kapital tidligere har skrevet om Økonomisk rapport og Arne O. Holm, er i følge klageren for dumt til at han kan ta det alvorlig.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren hevder at Økonomisk Rapport har fremsatt uriktige påstander når bladet skriver at han trakk seg fra styret i Dagbladet fordi avisens journalister ikke ville la seg instruere til å la klageren være i fred. Klageren hevder at han burde vært kontaktet før artikkelen kom på trykk. I følge klageren er det spesielt kritikkverdig at «slik sjikanøs omtale» gjelder en konkurrent og kollega.
Økonomisk Rapport imøtegår klagerens anførsel om at faktum er feil. Det påpekes at det ikke dreier seg om en artikkel om Trygve Hegnar, men om hvordan ledere skal forholde seg til ansatte med sterke profesjonsinteresser. Hegner er bare brukt som et eksempel. Forøvrig gjør bladet oppmerksom på at det har publisert et tilsvar fra klageren.
Etter utvalgets oppfatning, burde Økonomisk Rapport unngått den ensidige fremstillingen som artikkelen har. Fordi bladet var kjent med at klageren flere ganger har avvist Dagbladets påstander, finner PFU det kritikkverdig at bladet ikke har tydeliggjort at det dreier seg om bladets egen tolkning av forholdet. Som en helhetsvurdering vil imidlertid PFU konkludere med at det ikke foreligger brudd på god presseskikk.
Oslo, 17. august 1993
Johan O. Jensen,
Per Edgar Kokkvold, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning
(Inger Bentzrud fratrådte behandlingen da hun er ansatt i Dagbladet.)