Advokat Svein Kittelsen,adv. firma Fred Stokvold p.v.a. klient Breiens Forlag A/S v/Lasse Breien mot Økonomisk Rapport

PFU-sak 93-085


SAMMENDRAG:
Økonomisk Rapport (ØR) hadde i nr. 7/1993 , som en del av et reportasjetema, et oppslag om klagerens forretningsvirksomhet, med tittel «Den ukjente pornokongen» . Ingressen lyder:

«Lasse Breien heter Norges minst kjente pornokonge. På slutten av 1980-tallet hadde han nær halvparten av pornofilmmarkedet her i landet. Nå har han innlemmet ulike varianter sex-telefoner i virksomheten.»

Artikkelen er delvis sitater fra bostyrerapporter og delvis karakteristikker av klagerens forretningsmessige virksomhet, og personlig livsførsel. Som illustrasjoner er brukt bilde av klageren, reklamemateriell og en grafisk fremstilling av «Lasse Breien-imperiet.»

På første side har bladet en henvisning til temaet, med tittel «Kjønnsmarked for tre mrd. Sex-profitørene» , og med foto av tre personer, hvorav en er klageren.

I Økonomisk Rapport nr. 9/1993 har bladet gjengitt et leserbrev over en hel side fra klageren, der han relativt detaljert imøtegår mange av påstandene i artikkelen.

KLAGEN:
I det opprinnelige klagebrevet, undertegnet av klageren på vegne av hans firma, skriver han bl.a.:

«Jeg finner artikkelen meget injurierende og totalt misvisende. Journalist Gunnar A. Johansen har ikke sjekket en eneste av de lett tilgjengelige opplysningene han burde ha følt seg forpliktet til, før han serverer en så tendensiøs og udokumentert historie.»

I et senere brev utdyper klagerens advokat klagens innhold. Han skriver bl.a.:

«I Økonomisk Rapport gis det utover fremstillingen av Lasse Breiens virksomhet en beskrivelse av ham personlig hvor han fremstilles som en useriøs forretningsmann som lever et omflakkende luksusliv på kreditorenes regning, jfr. fremstillingen under overskriften «Solid økonomi»»

I brevet ber han Pressens Faglige Utvalg vurdere om det er i samsvar med god presseskikk å gi en slik fremstilling av klageren personlig, basert på det faktagrunnlag som forelå og utfra temaet i artikkelen.

Klagen omhandler også et punkt der klageren ber PFU vurdere om det var i samsvar med god presseskikk at Økonomisk Rapport bestilte en videokassett fra et av klagerens selskaper under falskt navn. Klageren dokumenterer dette med en kopi av en bestillingsseddel.

TILSVARSRUNDEN:
Økonomisk Rapport konstaterer at klagen gjelder to forhold, nemlig karakteristikker av klageren som gir inntrykk av at han er en useriøs forretningsmann, og ØRs bruk av fingert navn ved bestilling av videokassett fra et av klagerens selskaper.

Som dokumentasjon for det første forholdet siterer ØR fra tre bostyrerapporter sendt Oslo Skifterett. Alle de tre rapportene gjelder selskaper som i følge ØR tilhører eller tilhørte klagers «imperium».

Videre skriver ØR:

«De fleste av tilværelsens tildragelser er relative. Selv uten denne reservasjon mener vi å ligge klart innenfor enhver grense når vi tillater å karakterisere dette som useriøs forretningsførsel og derved selskapenes leder, Lasse Breien, som «en useriøs forretningsmann».

Hva angår Breiens «luksusliv» på «kreditorenes bekostning» henviser vi igjen til bostyrerapportene, der det jo går frem at «Lasse Breien har en solid økonomi» og at «Lasse Breien skal ha verdier i utlandet», med andre ord personlige midler som skulle ha tilfalt boenes kreditorer. Breien har levd på kreditorenes bekostning. Det er hevet over tvil. I hvilken grad det gir grunnlag for å karakterisere livsførselen som et «luksusliv», er subjektiv og – ja, nettopp – relativ. Det er å betrakte som en karakteristikk på bakgrunn av den samlede informasjon vi har hatt tilgang til, og må ligge klart innenfor en journalistisk tolererbar ramme for hva som er å betrakte som god presseskikk.»

Til forholdet omkring bruken av falskt, eller fingert, navn ved bestilling av en videofilm fra et av klagers selskaper sier ØR at dette var en arbeidsmetode for å skaffe materiale uten å tilkjennegi journalistens identitet. Grunnen til bruken av fingert navn var å skjule identitet mot ofte sterkt kriminelt belastede miljøer i sex-markedet i Danmark og ble gjort etter anbefalinger fra danske journalister. «Jeg betrakter bruken av fingert navn i dette tilfellet både som juridisk akseptabel og som en helt forsvarlig journalistisk arbeidsmetode», skriver ØR.

Klagerens advokat sier i sitt tilsvar at innholdet i den innklagede artikkelen går langt utover det som kan utledes av bostyreberetningene ØR viser til.

«Den inneholder et utall konkrete faktiske feil og blander fakta sammen med hva som kun kan være journalistisk oppspinn. De kilder som er anvendt synes i liten grad kontrollert. Lasse Breien ble således ikke på forhånd kontaktet for opplysninger om sin virksomhet.»

Klagerens advokat henviser i sitt tilsvar til leserbrevet fra klageren som ØR gjenga i nr. 9/1993.

Økonomisk Rapport har ikke kommet med ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren mener Økonomisk Rapport brøt god presseskikk da bladet publiserte en artikkel om klagerens forretningsdrift og livsførsel under tittelen «Den ukjente pornokongen» i nr. 7/1993.
Artikkelen inneholdt, i følge klageren, «et utall» faktiske feil og blander fakta og «journalistisk oppspinn». Klageren mener også at bladet brøt god presseskikk ved å bestille en videofilm under fingert navn.

Økonomisk Rapport mener artikkelen ikke innebar pressetiske brudd, fordi bostyrerapportene som var brukt som kilder ga grunnlag for de karakteristikker som fremkommer i artikkelen. Bladet mener også at den samlede informasjon ga tilstrekkelig grunnlag for å skrive at klageren levde et «luksusliv».

Pressens Faglige Utvalg mener Økonomisk Rapport har fokusert på et viktig samfunnsfenomen, som har allmenn interessen. Artikkelen inngår i et tema i bladet, om omsetningen av pornografi i ulike former. Utvalget aksepterer at Økonomisk Rapport, angivelig av sikkerhetshensyn, bestilte en videofilm under et fingert navn, men med korrekt adresse.

Utvalget understreker imidlertid viktigheten av kildekritikk og pressens selvstendige undersøkelsesplikt, slik det framgår av Vær Varsom-plakatens punkt 4.1. Dette er særlig viktig når det fremsettes sterkt negative utsagn, slik det gjøres i den innklagede artikkelen.

Ut fra de foreliggende opplysninger kan utvalget ikke ta stilling til om de udokumenterte påstandene er korrekte, blant annet fordi artikkelen inneholder få kildehenvisninger. Klageren burde likevel fått mulighet til samtidig imøtegåelse av påstandene, uavhengig av at han senere fikk gjengitt et leserbrev i bladet.

Økonomisk Rapport har brutt god presseskikk.

Oslo, 20. september 1993
Per Edgar Kokkvold,
Johan O. Jensen, Edith Nærbø, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning