Kirsti Appelgren mot Dagbladet

PFU-sak 93-078


SAMMENDRAG:
Dagbladet skrev 13. mai et brev til klageren, med opplysning om at klagerens avdøde mann skulle ha blitt utsatt for feilbehandling ved Østfold Sentralsykehus i Fredrikstad. Journalisten opplyser at hun ikke har mottatt journaler eller andre ømtålige papirer, men kun har fått opplyst at avdøde var fra Kråkerøy samt opplyst hans omtrentlige alder. Navnet har journalisten funnet frem til via dødsannonsene i Fredriksstad Blad.

I brevet skriver Dagbladets journalist at det høres ut til å være «en rystende sak som ikke bør gå upåaktet hen for sykehuset. Det er en opplagt erstatningssak.» Journalisten argumenterer med at det erfaringsmessig er lettere å vinne frem med en slik sak når den tas opp av media, og ber klageren vurdere om hun kan tenke seg å stå frem. Dagbladet tilbyr også klageren å uttale seg anonymt, og journalisten skriver at hun uansett ønsker å høre hva klageren har å si.

Klageren ber utvalget vurdere avisens fremgangsmåte. Hun har vedlagt kopi av sitt svarbrev til Dagbladet. Der heter det blant annet følgende: «Prøv ikke å innbille meg at du tar kontakt med meg for å hjelpe meg. Det du er ute etter er å selge avisen du jobber i, samt at du sikkert ville fått deg en «stjerne» for en fin «salgssak». Har du, (journalistens navn), noen form for følelser? Jeg kan nesten ikke tro det, siden du kontakter meg på denne simple måten. Glem aldri at i alle de tragiske sakene dere skriver om handler det om mennesker, som har det vondt, fryktelig vondt! Våg aldri å ta kontakt med meg igjen, håper du forstår hva du har gjort mot meg og min familie.»

Sekretariatet innstilte på at klagen skulle avgjøres etter forenklet saksbehandling, men utvalget vedtok å gjennomføre en tilsvarsrunde.

Dagbladet avviser at avisen har brutt god presseskikk. Nyhetsredaktør Halvor Elvik anfører at alle norske medier henvender seg til pårørende i forbindelse med reportasjer. Når Dagbladet valgte å henvende seg til klageren, skjedde det i følge Elvik på en hensynsfull og skånsom måte. Brevformen ble valgt fordi journalisten vurderte den som mer skånsom enn en henvendelse via telefon. I følge Dagbladet har journalisten på en fortjenstfull måte redegjort for bakgrunnen for henvendelsen, og brevet er verken påtrengende eller støtende i formen.

Elvik peker på at Dagbladet – etter klagerens sterke reaksjon – har valgt ikke å følge opp saken om mulig feilbehandling.

Utgangspunktet for henvendelsen var i følge Dagbladet de tidligere reportasjene om kritikkverdige forhold ved Østfold sentralsykehus (ØSS) i Fredrikstad. Reportasjene ble skrevet etter at avisen hadde mottatt tips og henvendelser fra pårørende og lesere.

Reportasjene førte til ytterligere henvendelser, og Dagbladet fikk tips om at en familiefar i 40-årene skulle ha død i mars i år etter å ha fått et kyllingben i halsen. Han ble behandlet ved ØS, og døde der. Dagbladets kilde hadde i følge avisen selv åpenbart kontakter i det medisinske miljøet i fylket. Før avisen skrev om saken, ønsket journalisten å kontakte de pårørende. Dagbladet peker på at brevet ble skrevet halvannen måned etter dødsfallet.

Halvor Elvik anfører at avisen i dette tilfellet har vist respekt for klagerens sorg, og beklager at hun ikke har oppfattet dette.

Klageren fastholder sitt syn, og ser ingen grunn til å endre noe av det hun skrev i brevet til journalisten. Klageren tviler sterkt på journalistens forklaring om hvordan hun fant frem til klageren, og begrunner dette med at Dagbladet ble tipset av det medisinske miljøet i Østfold.

Klageren opplyser for øvrig at avisen ikke kan ha sjekket sine kilder tilstrekkelig, ettersom hennes mann ikke døde på ØSS. Han døde etter tre uker på Rikshospitalet. Klageren spør hvilket grunnlag Dagbladet har for å fastslå at det dreier seg om feilbehandling og en opplagt erstatningssak. Hun spør også hva personvernet er verdt når avisen kan bruke kilder fra det medisinske miljøet som tipsere.

Dagbladet presiserer at klagen gjelder en sak som aldri har kommet på trykk, og at det kun dreier seg om deler av en journalistisk undersøkelse som «muligens kunne ha blitt til en sak i avisen dersom det hadde vært mulig å komme i kontakt med kilder som kunne bekrefte innholdet i de opplysninger som Dagbladets journalist (…) begynte å arbeide med».

I følge Dagbladet er kjernen i klagesaken hvorvidt en journalist kan og bør ta kontakt med pårørende i en mulig sak om feilbehandling ved et sykehus.

Dagbladet slår fast at journalisten selvsagt ikke kan slå fast at det dreier seg om feilbehandling, men at hensikten med de journalistiske undersøkelsene nettopp er å bekrefte eller avkrefte slike ting ved hjelp av de beste tilgjengelige kilder. Dagbladet beklager at brevet ikke var klarere utformet på dette punkt.

Dagbladet fastholder at tipset til avisen kun gjaldt den mulige feilbehandlingen, ikke avdødes identitet, og at navnet fremkom ved en gjennomgang av dødsannonsene i Fredriksstad Blad. Nyhetsredaktør Halvor Elvik opplyser for øvrig at journalisten var kjent med at pasienten døde
ved Rikshospitalet, og at feilen i det første tilsvaret skyldtes at dette ikke ble presisert i notatet til Elvik fra journalisten.

Avisen forsvarer bruken av kilder fra det medisinske miljøet med å vise til «den debatt som har gått i høst om berettigelsen av at sykehusledelse i visse tilfelle har forsøkt å avskjære all uttalerett for det medisinske personalet, også når det gjelder kritikkverdige forhold ved sykehusets drift og behandlingstilbud.»

Dagbladet hevder at det å være alminnelig enighet om at «dette går langt ut over hva en sykehusledelse har adgang til i forhold til ansatte i et offentlig helsevesen som driver for fellesskapets midler.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen reiser spørsmål om en avis kan bruke pasientopplysninger til å ta kontakt med avdødes nære pårørende. Dagbladet avviser at avisen har brutt god presseskikk, og anfører at det er etisk forsvarlig å henvende seg til pårørende i et slikt tilfelle. Dagbladet mener at avisen valgte den mest skånsomme fremgangsmåten ved å henvende seg pr. brev.

Ettersom Dagbladet hadde informasjon som tydet på at klagerens mann ble utsatt for feilbehandling fra sykehusets side, var det naturlig av avisen å arbeide videre med saken.

På denne bakgrunn kan utvalget ikke se at Dagbladet opptrådte etisk klanderverdig ved å ta kontakt med klageren, for å informere om mistanken om feilbehandling og samtidig spørre om hun kunne tenke seg å stå frem i avisen.

Dette er imidlertid en situasjon som krever meget stor varsomhet fra avisens side. Derfor må avisen nøye vurderer formen på og virkningen av en henvendelse. Det er ikke uten videre gitt at en direkte henvendelse pr. brev er den mest skånsomme form, i pakt med Vær varsom-plakatens punkt 4.3, om å vise respekt for menneskers identitet og privatliv.

Det kan reises kritikk mot den form som er valgt og mot formuleringer i brevet. Utvalget er likevel ut fra en samlet vurdering kommet til at Dagbladet ikke har brutt god presseskikk.

Trondheim, 14. september 1993
Johan O. Jensen,
Per Edgar Kokkvold, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Gunhild Støver
(Inger Bentzrud fratrådte under behandlingen da hun er ansatt i Dagbladet)