NN v/adv. Øystein O. Skogrand mot Verdens Gang
Verdens Gang hadde 14. april 1993 en førstesidehenvisning med tittelen «Trebarnsmor skutt – Ville drepe konas nye venn». Avisen slår fast at den navngitte klageren «ville skyte konas nye venn, men drepte kona i stedet.» Henvisningen er utstyrt med portrettbilder av klagerens og hans avdøde kone.
Under tittelen «»Ville skyte konas venn»» hadde avisen samme dag en artikkel som også er utstyrt med et bilde av klageren. Av teksten fremgår at klageren har vedgått å ha skutt mot den fraseparerte hustruens hus, men han hevder at han ikke så noen personer inne i rommet han da han skjøt.
Klageren , representert ved advokat Øystein O. Skogrand, reagerer kraftig på bruken av navn og bilde. Han mener VGs identifisering er et brudd på Vær varsom-plakatens punkt 4.6. Klageren var allerede pågrepet og varetektsfengslet, og han mener det var fullstendig unødvendig å bruke bilde. Klageren oppfatter avisens opptreden som et overgrep mot ham og hans familie. Han gjør oppmerksom på at han har et barn som har institusjonsplass, og at barnet er ivrig avisleser.
Verdens Gang mener at avisen ikke har brutt god presseskikk, fordi «alle de anerkjente kriterier for identifisering var til stede.» Redaktør Sigmunn Lode anfører at Verdens Gang offentliggjorde siktedes navn og brakte hans portrett en dag etter de fleste andre medier. VGs vurdering var da at handlinger utenfor VGs rekkevidde hadde skjøvet hensynet til familien i bakgrunnen.
VG legger særlig vekt på at det kom frem nye opplysninger i fengslingsmøtet. I tillegg til siktelsen for forsettlig drap på den tidligere ektemannen, ble klageren også siktet for forsøk på overlagt drap på eks-hustruens nye venn. Lode viser til at VG besluttet å identifisere siktede for å tilfredsstille VG-lesernes berettigede krav på å bli informert.
Etter VGs oppfatning – som avisen også mener er alminnelig presseetisk akseptert – er det ingen prinsipiell forskjell på å identifisere en siktet person utelukkende ved navn, eller også med bilde.
I sitt tilsvar legger VG sto vekt på at NTB, NRK og TV2 identifiserte klageren allerede 12. april 1993. 13. april ble han identifisert i det VG omtaler som «de fleste aviser». Når VG på det tidspunkt fortsatt unnlot å identifisere klageren, skyldes det to forhold. Klageren var for det første siktet for forsettlig drap, ikke for overlagt drap. For det andre hadde siktede ikke erkjent å ha avfyrt skuddene som drepte hans tidligere kone. VG skrever at «Det var altså ikke klarlagt at man sto overfor en kaldblodig handling med overlegg, altså den sterkeste tiltalegrad.» I tillegg la VG vekt på at det dreide seg om en familietragedie. På grunn av etterlysningen og radio- og tv-omtalen var offerets identitet allerede kjent, og også VG fant det derfor nødvendig å identifisere offeret.
Klageren mener at det sentrale er at bildet av ham ble publisert i VG, og han mener at tidligere identifisering med navn ikke har betydning i denne sammenheng. Ut over dette har han ingen kommentar til VGs tilsvar.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som er siktet i en drapssak, mener Verdens Gang brøt god presseskikk ved å navngi ham og publisere bilde av ham. VG mener avisen har oppfylt berettigede informasjonskrav og derfor ikke har brutt god presseskikk.
Vær varsom-plakatens punkt 4.6 trekker opp grenser for når identifisering kan forsvares. Der heter det:
«Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn i retts- og kriminalreportasje. Vis særlig omtanke ved omtale av saker som er under etterforskning, og i saker som gjelder unge lovovertredere. Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav. «
Det presseetiske krav er at identifiseringen skal tilfredsstille et berettiget informasjonskrav. I dette tilfellet blir vurderingen hvilket behov allmennheten hadde for å få vite hva siktede heter og hvordan han ser ut. Med andre ord blir spørsmålet om sterke allmenne hensyn krever at klageren måtte identifiseres.
Utvalget kan ikke se at denne familietragedien påkaller spesiell oppmerksomhet fra allmennhetens side. Det berettigede informasjonskrav er ivaretatt gjennom en omtale av hva som skjedde, ikke gjennom identifiseringen av de involverte. Hensynet til mulige skader en identifisering kan påføre de berørte, må derfor telle mest. Utvalget vil understreke at bruken av bildet er en tilleggsinformasjon som forsterker skadevirkningene.
Verdens Gang har brutt god presseskikk.
Oslo, 22. juni 1993
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning