Adv. Steinar Bondø mot Trønder-Avisa
Trønder-Avisa hadde lørdag 17. oktober 1992 en artikel med tittelen «Etableringsstøtte til advokat uten bevilling» . Ingressen lyder: «Advokat Steinar Bondø, om har fått etableringstilskudd fra Vikna kommunes næringsfond til etablering av advokatvirksomhet i Rørvik, er fratatt sin advokatbevilling.»
I brødteksten heter det at Bondø ved fristens utløp ikke har klaget vedtaket inn for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det fremgår ikke hvorfor klageren ble fratatt advokatbevillingen, men avisen gjengir de to bestemmelsene i domstolloven som departementet har begrunnet vedtaket med. Avisen gjengir følgende: «Departementet kan kalle tilbake et advokatløyve dersom advokaten: gjør seg skyldig i forhold som gjør han uskikka eller uverdig til å drive advokatverksemd eller som gjør at han mister den tillit som er nødvendig i yrket… / eller unnlater å gi tilfredsstillende forklaring til departementet om forhold som vedrører advokatverksemda hans når departementet ber om slik forklaring.»
Trønder-Avisa opplyser at klageren også fikk inndratt bevillingen i 1990, etter at han hadde unnlatt å sende inn revisorerklæring. Det opplyses også at Vikna formannskap har gitt klageren 50 000 kroner i etableringstilskudd, men at det nå viser seg at tilskuddet er gitt til en advokat som ikke har bevilling.
20. oktober 1993 hadde Trønder-Avisa en artikkel med tittelen «Advokat klager til Høyesterett». Ingressen lyder: «Advokat Steinar Bondø, som er fratatt sin advokatbevilling g av Justisdepartementet, har påklaget avgjørelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Bondø sier selv at han har gjort det innenfor den tidsfrist som gjelder, mens departementet krever dokumentasjon for at det er tilfelle.»
I brødteksten skriver avisen at Justisdepartementet tidligere har opplyst at departementet ikke hadde mottatt noen klage innen utløpet av fristen, og at vedtaket om å tilbakekalle bevillingen dermed var endelig.
Det heter dessuten at «Det skal heller ikke utelukkes at departementet kan omgjøre sitt vedtak, eller at Høyesteretts kjæremålsutvalg gir klageren medhold. Men det skjer uhyre sjelden, hvis det i det hele tatt har forekommet.»
Avisen skriver videre at klageren er kritisk til at ikke Trønder-Avisa gjorde mer for å innhente klagerens kommentar før den første artikkelen ble publisert.
19. januar 1993 hadde Trønder-Avisa en artikkel med tittelen «Bevilling ikke tilbakekalt: Advokat får medhold i klage til Høyesterett». I artikkelen heter det at kjæremålsutvalget har omgjort departementets vedtak om å tilbakekalle klagerens bevilling. Det opplyses at bakgrunnen for saken var at klageren uriktig hadde opplyst at han rettidig hadde betalt et gebyr til lagmannsretten. Høyesteretts kjæremålsutvalg kom til at den uriktige opplysningen ikke var gitt forsettlig fra klagerens side.
Klageren ber PFU vurdere bruken av navn. Han ønsker også at utvalget skal vurdere om det er presseetisk akseptabelt ikke å kontakte ham før saken ble omtalt. I tillegg ber han PFU om ikke Trønder-Avisa har brutt god presseskikk ved å nekte ham spalteplass for hans tilsvar.
Klageren opplyser også at Høyesteretts kjæremålsutvalg for lengst har avgjort at han får beholde bevillingen, uten at Trønder-Avisa har omtalt dette. Dersom avisen har kjent til utfallet av kjæremålsutvalgets behandling, ønsker klageren at PFU skal vurdere om det ikke er brudd på god presseskikk å unnlate å omtale avgjørelsen.
Klageren opplyser at Justisdepartementet ved ankefristens utløp hadde fått inn en sykemelding fra ham pr. telefax. Den aktuelle byråsjefen opplyser i følge klageren at hun opplyste Trønder-Avisa om dette, og i den forbindelse henstilte til avisen om ikke å omtale saken før den var mer avklart.
Klageren viser til at han samme dag som den første artikkelen ble publisert, tok kontakt med avisen og gjorde oppmerksom på at han kom til å faxe et tilsvar neste dag. Klageren ba om at tilsvaret åtte publiseres mandag. Avisen valgte imidlertid ikke å publisere noe tilsvar. Tirsdag ble en del av tilsvaret gjengitt i en artikkel, og ble der gjengitt slik at det i følge klageren fremsto som et intervju med ham.
Klageren oppgir at han har vært i kontakt med journalisten som skrev artikkelen, og at vedkommende bekreftet at avisen ikke hadde gjort forsøk på å kontakte ham. Klageren oppgir at journalisten også skal ha fortalt at han hadde konsultert redaktøren.
Trønder-Avisa mener at avisen var i sin fulle rett til å omtale saken slik det ble gjort. Avisen peker på at den ventet med å omtale saken til klagefristen var utløpt. Justisdepartementet bekreftet i følge avisen at bevillingen var endelig tilbakekalt, og Trønder-Avisa valgte å skrive om saken etter at det ble kjent at klageren hadde fått 50 000 kroner i etableringsstøtte fra Vikna kommune. At departementets saksbehandler ba avisen om å vente med omtalen i noen dager fordi det var innkommet en sykemelding, la avisen i følge den selv ikke vekt på.
Ansvarlig redaktør Paul Ola Kjerkreit bestrider klagerens anførsel om at avisen ikke gjorde forsøk på å kontakte ham. I følge redaktøren gjorde avisen forsøk på å komme i kontakt med ham, fordi telefonsvareren på klagerens kontor i Oslo ikke ga opplysninger som gjorde det mulig å oppspore ham. Kjerkreit mener at avisen ikke ville ha oppfylt sin informasjonsforpliktelse uten å bruke navn. Avisen mener at den har behandlet klageren skånsomt, og viser i den forbindelse til at Trønder-Avisa unnlot å ta med opplysningen om at klageren i september i fjor ble dømt for promillekjøring for tredje gang. Avisen skrev heller ikke at klageren var under politietterforsking for underslag.
Avisen bekrefter at den søndag 18. oktober mottok klagerens tilsvar, men at tilsvaret ble avvist for publisering mandag på grunn av to forhold. Klagerens tilsvar var i følge avisen så langt at det av den grunn vill «sinke avisproduksjonen på en travel søndags kveld». Avisen begrunner dessuten avslaget med at innlegget inneholdt beskyldninger mot avisen som det var naturlig at redaktøren vurderte innlegget.
Trønder-Avisa mener at avisen har imøtekommet klagerens ønske ved de redaktøren elv omtaler som å «sakse» fra innlegget og gjengi deler av det i en redaksjonell artikkel. Avisen mener at artikkelen inneholder alle rimelige krav til beriktigelse og imøtegåelse fra klageren side. Etter dette har avisen ikke mottatt noe ytterligere krav om tilsvar fra klageren.
Klageren mener at avisens omtale kan få leseren til å sitte igjen med det inntrykk at klageren har forsøkt å tiltuske seg offentlige midler som han ikke har rett til.
Klageren viser til at han ikke har hatt noen telefonsvarer, slik at avisen umulig kan ha fått svar fra en slik. Dessuten arbeidet klageren i kontorfellesskap med fem andre advokater, slik at det absolutt ville være mulig å oppnå kontakt.
Klageren fastholder at journalisten uttalte at han ikke hadde forsøkt å kontakte klageren. Bare en time etter samtalen ble dette berørt da klageren skrev sitt tilsvar til avisen, og klageren mener at dette sannsynliggjør hans fremstilling.
Klageren overlater til utvalget å vurdere om tilsvaret var for langt, og hvorvidt det inneholdt beskyldninger som medførte at det kunne avvises. Klageren mener for øvrig at avisen ikke har latt ham komme til orde på en tilfredsstillende måte ved å gjengi deler av innlegget i artikkelen 20. oktober. Tvert om føler klageren at han her blir fremstilt som en desperat taper som klamrer seg til et urealistisk håp. Klageren berører også anførselene om promillekjøring og etterforskning for underslag. Han viser til at verken Justisdepartementet eller Høyesterett har lagt vekt på forholdene, og han forklarer også underslagspåstanden som fullstendig grunnløs.
Klageren anfører for øvrig at kunnskapen om underslags-etterforskningen og promilledommene ble brukt av Trønder-Avisen for å presse klageren under forhandlingene om en minnelig ordning. I følge klageren ga avisen uttrykk for at det ville bli trist for klagerens mor og datter dersom disse opplysningene kom på trykk. Klageren gjør utvalget oppmerksom på at han nødig ønsker at disse opplysningene skal «komme inn bakveien» ved at PFU viser til episoden i sin uttalelse.
Klageren har vedlagt en uttalelse fra to personer som var til stede da telefonsamtalen med avisen fant sted. Klageren slo på høyttaleren på sin telefon, og de to bekrefter skriftlig at «Bondø ble truet til å trekke klagen for PFU, eller måtte han påregne å få sine «fyllekjøringer» offentliggjort i Trønder-Avisa med navns nevnelse.»
Trønder-Avisa opplyser at den telefonsvareren det vises til, var Televerkets. Den ga beskjed om at avisen ringte et nummer som ikke var i bruk. Avisen fastholder at det uhyre sjelden forekommer at departementet eller Høyesteretts kjæremålsutvalg omgjør vedtak om å tilbakekalle advokatbevillinger.
redaktøren anfører at han «vel aldri» har truet med å offentliggjøre promilledommene, men at disse ble nevnt fordi redaktøren mente at disse var relevante argumenter å trekke inn overfor PFU. Redaktøren skriver: «Jeg har vel aldri truet med å gjengi slikt i TAs spalter, men gjort advokaten kjent med at vi er pålagt å offentliggjøre PFUs kjennelser og at nevnte opplysninger nok kunne komme fram i slik forbindelse.» For øvrig opplyser avisen at klageren fortsatt blir etterforsket for underslag. Redaktøren skriver at det at dette ikke er omtalt, skulle være godt nok bevis på at klageren har fått en skånsom behandling.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Utvalget vil ikke kritisere Trønder-Avisa for å ha navngitt klageren. Etter utvalgets syn oppfylte avisen berettigede informasjonskrav ved å opplyse hvilken advokat som hadde fått bevillingen inndratt. En slik opplysning er en naturlig del av informasjonen om hva som finner sted i et lokalsamfunn.
På dette punkt har Trønder-Avisa ikke brutt god presseskikk.
Påstand står mot påstand om hvorvidt Trønder-Avisa forsøkte å kontakte klageren, men utvalget finner det ikke dokumentert at avisen i tilstrekkelig grad har forsøkt å få klageren i tale. Dette gjelder ikke minst på bakgrunn av at Justisdepartementet opplyste avisen om at klageren hadde meldt fra at han var syk, slik at han foreløpig ikke hadde hatt anledning til å angripe departementes vedtak. Det er en grunnleggende presseetisk regel at den som angripes, skal få komme til orde i samme utgave som angrepet fremsettes.
Det er også en grunnleggende etisk norm at den som blir angrepet, har rett til å å få gjengitt et innlegg som vedkommende selv har formulert. Utvalget viser til Vær varsom-plakatens punkt 4.12, hvor det heter:
«Gi snarest mulig plass for tilsvar fra personer, institusjoner m.v. som er blitt utsatt for angrep».
PFU mener Trønder-Avisa ikke har oppfylt sin forpliktelse. Det er ikke tilstrekkelig å gjengi deler av klagerens innlegg i en redaksjonell artikkel. Utvalget vil i tillegg påtale at Trønder-Avisa polemiserer mot klageren i den samme artikkelen som omtaler hans innsigelser. Dersom avisen mente at innlegget på grunn av omfang eller innhold var uakseptabelt, måtte klageren vært tilbudt mulighet til å endre innlegget.
På disse punkter har Trønder-Avisa brutt god presseskikk.
På bakgrunn av det som har kommet frem i tilsvarsrunden, mener PFU dessuten at avisen har lagt utilbørlig press på klageren for å få ham til å trekke tilbake klagen.
Oslo, 20. april 1993
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Astrid Kolbjørnsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning