Jostein Ness mot Firda
Firda hadde 27. oktober 1992 et førstesideoppslag med tittelen «Werna Ytredal dømd for brann» . Ingressen lyder: «Ytre Sogn Heradsrett har kjent Werna Ytredal skuldig i samsvar med tiltalen etter Pedro Laks-brannen i fjor sommar. Ho er no dømd til ti månaders fengsel uten vilkår, og vart funnen skuldig både i brannstifting og forsøk på forsikringsbedrageri. I tillegg må ho betale sakskostnader på 5 000 kroner til det offentlege.»
Saken følges opp inne i avisen under tittelen «Dømt for Pedro Laks-brannen» . Som illustrasjon er det et bilde fra brannstedet, samt et bilde av sorenskriveren som avsa dommen.
I teksten omtales dommen nærmere. Det fremgår blant annet at retten i skjerpende retning har lagt vekt på at tiltalte selv har tatt initiativ til lovbruddene.
Som vedlegg 1-10 følger utklipp fra Firda og en lokal gratisavis. Det er redaktøren i Firda som har vedlagt disse som en del av sitt tilsvar. De eldste utklippene er fra juli 1991, og utklippene dokumenterer hvordan den omtalte kvinnen og hennes familie har vært omtalt siden tiden umiddelbart før brannen.
Klageren , som har fått samtykke fra den omtalte kvinnen, reagerer på omtalen av brann-dommen. «Eg trudde tida med offentleg gapestokk forlengst var avslutta,» skriver klageren i brevet til utvalget.
Firda viser til at den omtalte familien driver omfattende næringsvirksomhet i distriktet, og at familien i flere år hyppig har blitt gjenstand for medieomtale, blant annet som følge av en rekke rettskonflikter av ulik karakter. Den omtalte kvinnen har i følge Frida en svært sentral rolle i denne familievirksomheten, og er blant annet styreleder i holding-selskapet som eier de andre selskapene. Hun er også styreleder i disse datterselskapene.
Brannen ble opprinnelig omtalt som en brann-ulykke, uten at det forelå mistanke om ildspåsettelse. På dette tidspunkt ble familien omtalt ved fullt navn, og kvinnens bror var intervjuet i Firda blant annet i forbindelse med søsterens brannskader. Gjennom denne artikkelen fremgikk at kvinnen var den eneste som var til stede da brannen oppsto.
Mens saken var under etterforskning og det var pekt ut en mistenkt, ble saken undergitt full anonymisering i Firda. Den mistenkte ble bare omtalt som «en person». Navnet ble første gang brukt da statsadvokaten tok ut tiltale, men navnet ble ikke brukt i førstesideoppslaget.
I august i år sto kvinnen selv frem i en lokal gratisavis, en avis med større opplag enn Firda. Hun forhåndsprosederte her sin sak med bilde og fullt navn.
I referatene fra rettssaken brukte Firda – i likhet med andre aviser – konsekvent navn. Da dommen kom, brukte avisen «selvsagt» også navnet.
Firda viser til at avisen generelt har en grundig vurdering av navnebruk i straffesaker. I dette tilfellet var det velkjent i lokalsamfunnet hvem tiltalte var, lenge før tiltalen kom. Firda mener at selve saken hadde offentlig interesse, og mener også at den omtalte familien på grunn av sin stilling og tidligere opptreden var offentlige personer.
Firda viser til avisen var varsom med navnebruk frem til tiltalen forelå, men at det etterhvert ble «uråd» å omtale saken uten å bruke navn. Hovedsaken til at det ble nødvendig å bruke navnet, er i følge Firda det nære slektskapet mellom tiltalte og faren som var eier/forsikringstaker og dessuten at hun var styreleder i bedriften hun var tiltalt og senere dømt for å ha tent fyr på.
Klageren mener at den svært iøynefallende tittelen på førstesiden går langt over streken, og han holder fast ved betegnelsen «offentleg gapestokk».
Firda gir klageren rett i at det bryter mot vanlig praksis i Firda å bruke navn på noen som er tiltalt eller dømt for en kriminell handling. Når det i dette tilfellet er gjort et unntak, skyldest det de spesielle omstendigheten i saken.
Firda peker på at tiltalen i seg selv – brannstiftelse og forsikringssvindel – forteller klart at det må dreie seg om noen i den bestemte familien. Avisen mener også at den innklagede omtalen må sees i sammenheng med reportasjen etter brannen, hvor det fremgikk at kvinnen var den eneste som var til stede i bygningen da brannen startet. Firda viser også til at kvinnen var styreleder i selskapet som eier fabrikkbygningen hun var tiltalt for å ha tent på.
Det vises også til at familiemedlemmene må regnes som offentlige personer. Firda vedgår at dette punktet isolert sett ikke kvalifiserer til bruk av navn, men at dette argumentet hadde vekt som et tilleggsmoment til de andre argumentene for å bruke navn.
Firda peker avslutningsvis på at det er snakk om økonomisk kriminalitet, og at det blir stadig mer vanlig og akseptert som god presseskikk, å bruke navn på personer som er tiltalt for økonomisk kriminalitet.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren har klaget over at Firda i et førstesideoppslag har navngitt en kvinne som er straffedømt for ildspåsettelse og forsøk på forsikringssvindel.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at kvinnen er omtalt i tilknytning til brannen før det forelå mistanke om ildspåsettelse og forsikringssvindel. Senere har kvinnen selv stått frem med navn og bilde i en annen avis og gitt opplysninger om sin tilknytning til brannen og rettssaken. I tillegg vil utvalget peke på at den omtalte kvinnen var styreleder i både det aktuelle selskapet og flere andre av familiens selskaper. På denne bakgrunn finner utvalget at bruk av navn på kvinnen kan aksepteres.
Firda har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 15. desember 1992
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Gunhild Støver, |Inge Lønning