Kjell Stahl mot Dagbladet

PFU-sak 92-137


SAMMENDRAG:
Dagbladet hadde lørdag 15. august 1992 et førstesideoppslag med tittelen «ISKALD KRIG I TV2/Dan Børge ville gå». I ingressen heter det: «Tre uker før åpningen av TV2 er det hard, intern maktkamp i den nye TV-kanalen. Forholdet mellom administrasjonen og styreformann Kjell Stahl har i perioder nesten lammet virksomheten. Situasjonen er nå så anspent av programdirektør Dan Børge Akerø har vurdert å si opp sin stillingen sin.» Førstesiden er utstyrt med et bilde av administrerende direktør Bjørn Atle Holter-Hovind og styreformannen Kjell Stahl og et bilde av Dan Børge Akerø. I bildeteksten heter det at Dan Børge ville si opp, Bjørn Atle Holter-Hovind følte sin posisjon truet og at Kjell Stahl er satt på et sidespor.

Artikkelen fortsetter på sidene 29, 30 og 31. Tittelen er «MAKTKAMP blant TV2-topper» (side 29), «MÅTTE PARKERE STAHL» (side 30) og «VILLE SI OPP (side 31). På side 29, under et stort bilde av Stahl og Holter-Hovind, er saken oppsummert slik:

«Konflikten oppsto etter at Holter-Hovind i tre måneder måtte ha hjelp fra Kjell Stahl for å gjøre jobben som administrerende direktør og sjefredaktør. I denne perioden klarte knapt nok Holter-Hovind å snakke med Akerø. TV2 har vært herjet av interne rykter og påstått maktkamp, hvor normalt samarbeidende personer mistenkte hverandre for å ville overta hverandres jobb.

På et internt oppvaskmøte i TV2 har programdirektøren, informasjonsdirektøren og markedsdirektøren presset Bjørn Atle Holter-Hovind til å fjerne Kjell Stahl fra organisasjonens indre liv. I dag er Kjell Stahl uten sine tidligere fullmakter, fullmakter som i realiteten gjorde ham til sidestilt direktør med Holter-Hovind.

Kjell Stahl tilbakeviser at han skal ha skapt konflikter internt i TV2.»

Klagen og tilsvarsrunden
Klageren ber PFU vurdere artikkelens innhold, bruk av titler og bilder. Det hevdes at påstandene i artikkelen er usanne og at de dersom de er skrevet mot bedre viten, noe det er grunn til å tro, også er løgnaktige. Klageren hevder at journalistene ikke var villig til å ta imot informasjon som gikk mot deres forhåndsbilde av saken, og at han selv ble kontakt av avisen på et tidspunkt (fredag 14. august kl. 15.00) «hvor avisen holdningsmessig og teknisk var så fastlåst i sin versjon at dokumenterbar informasjon ikke hadde gjennomslagskraft». Avisen trykket sin versjon av saken til tross for at avisen hadde fått informasjon om at den på vesentlige punkter var feil. I tillegg presenterer avisen klagerens synspunkter slik at de fremstår som en «bortforklaring av den «egentlige» sannheten, nemlig Dagbladets versjon, som er gal – ifølge klageren.

Klageren skriver at han med ulyst redegjør for sitt arbeidsforhold til TV2 ettersom han mener det ikke angår offentligheten og at ingen skylder pressen noen forklaring på hva som foregår i det daglige liv i en privat bedrift. «Den som omtales skal ikke «avsanne», «beriktige» eller «tilbakevise» – det er avisen som skal vise og dokumentere at det den skriver er sant, at det har allmennhetens interesse og at det er balansert og dokumentert.» Dagbladets artikkel «er kjemisk renset for dokumentasjon», fastslår klageren. Han gjennomgår deretter en rekke påstander i artikkelen som han hevder er uriktige, udokumenterte, insinuante eller krenkende.

* Klageren opplyser at det fra starten var klart at hans engasjement i TV2-ledelsen (ved siden av jobben som styreformann) – hvor han skulle avlaste administrerende direktør – var tidsbegrenset. Derfor fikk han også innvilget en permisjon på tre måneder fra sin arbeidsgiver. Klagerens fratreden var planlagt på linje med hans inntreden.

* Da Dagbladet etter et styremøte i TV2 (16.06.92) henvendte seg til Vital Forsikring for å få bekreftet at det var reist mistillitsforslag mot klageren, tok klageren selv kontakt med Dagbladets ansvarlige redaktør «og formante til forsiktighet» fordi saken var grepet ut av luften. Klageren hevder at da artikkelen kom på trykk, visste Dagbladet at «tipset» ikke var korrekt, og at avisen fulgte opp en kilde «som åpenbart var uetterrettelig og trolig manipulatorisk og som ville bruke pressen til egne formål». Det påpekes at Dagbladet ikke har noen åpne kilder til sin historie.

* Klageren fremholder at Dagbladet ikke har vært i kontakt med de personer klageren hadde et direkte samarbeid med i TV2 og i Vital, men at avisen dagen før artikkelen sto på trykk, var i kontakt med åpne kilder som kunne bekrefte at klageren hadde full tillit i TV2-styret, som bekreftet klagerens saksfremstilling og som avkreftet Dagbladets versjon.

* Det har aldri vært grunn til å anta annet enn at klageren hadde full tillit som styreformann i Vital forsikring, men klageren hevder at Dagbladet først to dager etter at den påklagede artikkel sto på trykk, tok kontakt med Vital for å få dokumentert omstendighetene rundt klagerens avgang som styreformann i selskapet. (Det er vedlagt et rundskriv til de ansatte i Vital hvor informasjonsdirektøren tilbakeviser Dagbladets påstander. «Saken er pinlig – men bare for avisen som denne gang har glemt det meste om etterrettelighet», skriver informasjonsdirektøren.)

* Klageren hevder at oppslaget – «et kjempeoppslag med overskrifter og bilder» – bærer preg av personforfølgelse. Det hevdes at språket er manipulerende og tendensiøst (klageren har «lekt» innkjøpssjef) og klageren spør om ikke det er brukt for å skape negative følelser hos leserne og spre en generell oppfatning om at klageren er useriøs og dum.

* Klageren mener det sentrale spørsmålet for pressens integritet er når pressen slutter å være kritisk informator og blir ukritisk medplaprer. Klageren hevder Dagbladet her har gått langt over streken, og mener kanskje det er på tide å spørre hvilket avhengighetsforhold journalistene har til sine kilder, «og om forholdet til kameratgjengen betyr mer enn forholdet til allmennheten og sannheten».

«TV er etterhvert blitt et kommersielt medium. Avisene står i konkurranseforhold, ikke bare til hverandre, men i økende grad til de reklamefinansierte TV-selskapene. Avisene blir både informatører og aktører. I det foreliggende tilfelle vil omtale som skader TV2s styreformann også kunne skade TV2s kommersielle interesse. Dette skjerper kravene til kildekritikk og integritet», skriver klageren.

* Klageren gjennomgår en rekke utsagn i artikkelen vedrørende hans stilling. De aktuelle utsagn og klagerens kommentar (i forkortet utgave) gjengis nedenfor:

– en hard intern maktkamp – ingen dekning i fakta
– forholdet til Stahl har lammet virksomheten – usant, prosjektene går etter planen
– Dan Børge Akerø har vurdert oppsigelse – avsannet av Akerø
– Stahl er satt «ettertrykkelig på sidelinjen» – stemmer ikke med de faktiske forhold
– TV2 har vært herjet av rykter om maktkamp – i beste fall ukritisk gjengivelse av sladder
– styreformann uten administrasjonens tillit – senere Dagblad-oppslag avkrefter dette
– de øvrige styremedlemmene har ikke vært orientert – usant
– Stahl er uten evne til å samarbeide med selskapets ledelse – usant
– med Stahl i styret har Vital forspilt sjansene til å følge opp interesser i TV2 – dette er
tilbakevist av Vital
– Vital har ikke kjent til konflikten – Vital har kjent til de faktiske forhold
– Stahls karriere preges av konflikter og havari – krenkende, ikke analysert
– konflikten eksploderte med Stahls unike maktposisjon – har hatt posisjon som styreformann
– måtte gå som styreformann i Vital selv om det bortforklares – usant, men avisen har allerede
fastslått at en korreksjon er en bortforklaring
– TV2-jobben er et soleklart forsøk på plastring – kan ikke være kilder til en usann påstand
– via mellommenn har Holter-Hovind sagt at han vil dementere opplysninger om bråk –
Holter-Hovind autoritet knyttes til utsagn via mellommenn
– uansett fortsetter Stahl som styreformann i et selskap med 250 mill, i aksjekapital og 150
mill. i lånekapital – kritikk mellom linjene avisen ikke våger å uttrykke og ikke kan
dokumentere
– fra 1. april 92 ansatt som assisterende direktør – usant, var arbeidende styreformann
– Stahl var mer enn villig til å la rykter sive rundt – usant, gjengivelse av sladder
– TV2 kunne ikke lenger leve med daglige konfrontasjoner – misvisende beskrivelse
– det smalt etter at Stahl lekte innkjøpssjef i USA – misvisende, har samarbeidet med
innkjøpssjef
– andre måtte reise etter Stahl til USA – misvisende gjengivelse av realitetene
– skaffet seg kontor i Oslo – riktig
– var i ferd med å etablere leilighet i Bergen – ble vurdert, men ble ikke nødvendig
– fikk på egenhånd tegnet inn eget kontor i TV2 huset i Bergen – skrivebord på styrets
møterom
– det stilles spørsmålstegn ved om Stahl vil gi fra seg direktørtittelen – et fantasifoster,
Dagbladet visste at Stahl hadde 3 måneders permisjon
– det var kritisk under åpningsshowet/Stahl og Dan Børge Akerø kunne ikke snakke
sammen – klageren skulle være med på å sette opp gjestelisten, showet var Akerøs ansvar
– ingen i TV2 vil kommentere konflikten – Dagbladet viser til «sentrale» personer.

Dagbladet påpeker at klageren ikke dokumenterer sine påstander, men belegger dem med hvordan han selv oppfatter hendelser og disposisjoner i TV2. I den aktuelle saken har klageren et vesentlig sterkere motiv for å tolke virkeligheten til sin fordel enn Dagbladet kan anklages å ha for å tolke opplysninger i klagers disfavør.

* Dagbladet fastslår at opplysningene i reportasjen senere er bekreftet i andre aviser (klipp fra Verdens Gang og Aftenposten er vedlagt). Nyhetsredaktør Halvor Elvik hevder at Dagbladet har kilder for alle sine opplysninger, men at ikke alle kan være åpne. Men Dagbladet har fulgt publiseringsreglene og Vær varsom-plakaten. Det opplyses at avisen hadde arbeidet med saken i tre måneder, og at historien ble bekreftet av en rekke kilder. Under trussel om dementi fra TV2-ledelsen ble saken utsatt flere ganger. Da saken ble publisert, visste det seg umulig for TV2 å dementere saken.

* Dagbladet viser til Vær varsom-plakatens punkt 1.4 hvor det fastslås at «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold». I lys av dette punktet mener avisen klagerens påstand om at det ikke angår offentligheten og at ingen skylder pressen noen forklaring på hva som foregår i det daglige liv i en privat bedrift, er oppsiktsvekkende og alarmerende. Dagbladet fastslår at TV2 er en offentlig bedrift fordi TV2 er resultatet av et stortingsvedtak og skal drives etter strenge konsesjonsbetingelser, at det er en aksjonæreid bedrift hvor aksjonærene har investert betydelige beløp og at det handler om Norges første riksdekkende kommersielle TV-kanal som i egenskap av mediebedrift selv søker offentlighet.

* Dagbladet anfører videre at avisen til punkt og prikke har fulgt publiseringsreglene. Følgende anføres:
– Klager er intervjuet samme dag som den påklagede artikkelen sto på trykk
– Dagen etter slipper klageren til med et tilsvar
– Dagbladet gjengir pressemeldingen fra TV2 -ledelsen
– Dagbladet omtaler styrets tillit til Kjell Stahl

* Til klagerens påstander om at pressen blir brukt av fraksjoner og står i et avhengighetsforhold til kilder og «kameratgjengen», skriver Dagbladet at klageren fremsetter disse fullstendig uten grunnlag, uten å sjekke fakta og uten kildehenvisning.

* Dagbladet vil generelt hevde at samtlige av opplysningene i artikkelen er riktige, og fastslår at en del av påstandene fra klageren om at en rekke utsagn er usanne og manipulatoriske, kan tilbakevises ved åpne kilder.

* At styreformannen hadde styrets og eierens tillit, har ikke noe å gjøre med det forhold Dagbladet beskriver, nemlig en konflikt mellom klageren og administrasjonen, ikke en konflikt i styret. Avisen påpeker at administrasjonen i TV2 har besvart påstandene slik:

– Det uttrykkes ikke tillit til styreformannen
– Opplysningene i artikkelen dementeres ikke
– Istedenfor for å avkrefte påstandene (det klageren hevder er feil) unnlater man å kommentere
situasjonen.

I pressemeldingen fastslo administrerende direktør/sjefredaktør at han av prinsipielle grunner hverken kunne bekrefte eller kommentere saken. Han bekrefter imidlertid at det har vært noen problemer og konflikter i oppbyggingsfasen. Dagbladet viser til at VG samme dag skriver at kilder i TV2 fastholder at klageren har vært og er gjenstand for stor uro i TV2.

* Dagbladet opplyser at avisen ved henvendelse til TV2s informasjonsdirektør fikk opplyst at klagerens tittel «for tiden» var assisterende direktør og at det sto på det interne organisasjonskartet.

* Ifølge brev fra Vital, var det klart at klageren skulle arbeide i TVs frem til 1. august. Men arbeidsforholdet ble brakt til opphør svært mye tidligere på grunn av den konflikten Dagbladet beskriver.

* Dagbladet fastslår at også andre påstander kan avvises under henvisning til offisielle kilder.

* Klagerens fremstilling av hva som skjedde forut for artikkelen kom på trykk, er feilaktig. Dagbladet kontaktet ikke Vital for å spørre om det ble stilt mistillitsforslag, men for å undersøke ulike forhold ved saken, og avisen fortsatte sine undersøkelser frem til 15. august. Avisen karakteriserer det som «den reneste kortslutning når klager hevder at Dagbladet visste at ett av deres tips var grepet ut av luften. Avisen påpeker at det ikke står et ord om noe mistillitsforslag i artikkelen.

* Dagbladet konkluderer med at både TV2s egen reaksjon og selvstendig journalistikk i andre media gir all mulig grunn til å trekke klagers virkelighetsoppfatning i tvil.

Kommentarrunden
Klageren hevder at Dagbladet ikke har levert noen dokumentasjon som imøtegår hans innvendinger, og avisen tar heller ikke opp vinkling, språk og regi «som gjør den som omtales forsvarsløs og rettsløs». Klageren skriver at Dagbladet nok har overholdt publiseringsreglene formelt, men Klageren hevder Dagbladet har misforstått klagens innhold og aktsomhetens krav ettersom det er Dagbladet som skal dokumentere sin versjon.

Til avisens bemerkning om at den ikke har noen motiver for å tolke opplysninger i klagerens disfavør, hevder klageren at avisen skal tjene penger på løssalgsmarkedet, dessuten er TV2 en konkurrent.

Klageren understreker at han ikke påklager at avisen skriver om konflikter i TV2, men har hevdet at Dagbladets versjon ikke stemmer med virkeligheten og at manglende kildekritikk og spekulativ og sårende språkbruk, har ført til at klageren er blitt svertet.

Klageren aksepterer at TV2 blir omtalt, men hans poeng er at opplysningene må ha offentlighetens interesse og være hevet over kantinesladder og løsaktige spekulasjoner. Dessuten er det opplysninger TV2 som en privat bedrift, ikke deler med andre – «akkurat som Dagbladet».

Det påpekes igjen at Dagbladet fredag (dagen før artikkelen kom på trykk) fikk informasjon som viste at avisens opplysninger ikke var korrekte, noe av dette ble presentert søndag. «Avisen gjør en dyd av den kynisme det er å tjene penger både på «feilen» og på den etterfølgende «nyanseringen», hevder klageren.

Vedrørende Dagbladets forsøk på dokumentasjon, skriver klageren:

– Pressemeldingen fra TV2 som var utarbeidet forståelse med klageren, avstår fra å gå inn på
interne forhold (pressemeldingen er vedlagt)
– styreformannen skal ha eiernes tillit (Dagbladet skriver administrasjonens tillit)
– oppslagene i andre aviser baserer seg dels på Dagbladets fremstilling, dels bekrefter de klagerens
fremstilling
– klageren har aldri hatt tittelen assisterende direktør, slik avisen skriver (organisasjonskart er
vedlagt)
– klageren skulle ha permisjon til 1. juli og være tilbake i departementet 1. august etter avsluttet
ferie; avisen omtaler 1. august som opphørsdato for permisjonen.

Klageren fastholder at Dagbladets artikkel har skadet ham, og avisen har ikke med ett eneste ord begrunnet «de svært ondsinnede ryktene» om hans forhold til Vital. «Disse forholdene var sentrale for å bygge opp under Dagbladets versjon om min rolle i TV2. Og hadde ikke min fratreden fra Universitetet i Oslo fått den spesielle medieoppmerksomheten den fikk, hadde Dagbladet ikke våget å presentere en slik samling løsaktige og krenkende påstander som avisen gjorde», skriver klageren som fastholder at avisen har opptrådt uansvarlig.

Dagbladet konstaterer at avisens tidligere tilsvar fortsatt er dekkende og ikke er tilbakevist av klageren. Avisen fremholder at det er dekning for den fremstilling som er gitt. Ettersom klageren bekrefter at avisen har overholdt publiseringsreglene, mener avisen at saken burde vært ute av verden.
Avisen tolker klagerens kommentar slik at klagen må opprettholdes fordi «beriktigelsen» ikke kan nå frem på grunn av artikkelens «form, innhold og tone». Til dette bemerker avisen at den brakte
TV2 syn, Vitals syn, et uredigert innlegg fra klageren og øvrig reportasjestoff i tillegg til pressemeldingen og uttalelsene fra TV2s-administrasjonen.

Dagbladet mener det er oppsiktsvekkende at en styreformann for en mediebedrift på en fullstendig udokumentert måte fremsetter påstander om at det er andre motiver enn de rent journalistiske som ligger bak artikkelen og dermed setter spørsmålstegn ved avisens integritet. Avisen mener klageren på denne måten forsøker å svekke artikkelens troverdighet.

Dagbladet henviser til en artikkel i Økonomisk Rapport, skrevet en måned senere, som avisen mener bekrefter den påklagede artikkelen.

Når det gjelder omtalen av klagerens tittel, hevder Dagbladet at avisens utgangspunkt var at klageren var arbeidende styreformann i TV2, men at TV2s egen informasjonsavdeling korrigerte tittelen til «assisterende adm. direktør».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Dagbladet var i sin fulle rett til å omtale forholdene i TV2-administrasjonen. Pressens Faglige Utvalg har tidligere påpekt at når det gjelder private bedrifter som sysselsetter mange mennesker eller på annen måte angår offentligheten, må eierforholdene til og lederskapet i en bedriften være gjenstand for kritisk oppmerksomhet. Som Dagbladet har fastslått, er TV2 en offentlig bedrift i den forstand at TV2 er et resultatet av et stortingsvedtak og skal drives etter konsesjonsbetingelser, og fordi det handler om Norges første riksdekkende kommersielle TV-kanal.

Utvalget slutter seg til Dagbladets henvisning til Vær varsom-plakatens punkt 1.4 hvor det heter at » Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold «.

Utvalget er enig med klageren i at bruken av anonyme kilder reiser viktige presseetiske spørsmål. På den ene siden er anonymitetsretten og kildevernet av grunnleggende betydning for ytrings- og pressefriheten. På den andre siden fører bruken av anonyme kilder til at viktige opplysninger, nemlig hvem som sa hva, blir holdt unna publikum. Det kan føre til at den offentlige debatt som nettopp pressen ønsker både å stimulere og beskytte, kan bli skadelidende fordi publikum ikke kan forholde seg til opplysninger fra navngitte kilder. I slike situasjoner står også avisene i fare for å bli brukt av personer som slipper å stå ansvarlig for sine synspunkter for offentligheten. Det påhviler derfor pressen ekstra stor varsomhet ved bruken av anonyme kilder.

Utvalget aksepterer imidlertid kildebruken i den aktuelle saken fordi en samlet vurdering ikke gir grunnlag for å tro annet enn at Dagbladet har utvist den nødvendige kildekritiske vurdering og dermed også har oppfylt den journalistiske undersøkelsesplikten. Opplysningene synes også å være sannsynliggjort i avisens reportasje. Klageren har dessuten fått anledning til å kommentere saken og dermed komme med sin versjon av den.

Utvalget er enig med klageren i at konkurranseforholdet mellom mediene, skjerper kravene til kildekritikk og integritet. Med det må ikke hindre mediene i å sette et kritisk søkelys på hverandre.

Utvalget kan ikke se at avisens avisens vinkling, bildebruk og presentasjonsteknikk forøvrig, reiser presseetiske spørsmål i dette tilfellet.

Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 15. desember 1992
Johan O. Jensen,
Per Edgar Kokkvold, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Gunhild Støver
(Inger Bentzrud fratrådte under behandlingen av saken da hun er ansatt i Dagbladet)