Vivian Aalborg Worley p.v.a. flere mot Bergensavisen

PFU-sak 92-136


SAMMENDRAG:
Bergensavisen hadde 4. september 1992 en artikkel med tittelen «TV-Bergen sender uten konsesjon» . Av artikkelen, som ikke er innklaget, fremgår at TV-Bergen på det tidspunkt sendte på nåde fra Nærkringkastingsnemnda fordi konsesjonærene var fratatt konsesjonene.

9. september hadde Bergensavisen en reportasje med tittelen «TV-Bergen mot stupet» . Ingressen lyder: «TV-Bergen er i ferd med å trekke sitt siste sukk. Etter det BA har bragt i erfaring, er kassen tom. Foreløpig finnes det ikke penger til neste lønnsutbetaling. Selskapet som sist ble reddet fra døden i månedsskiftet januar/februar i år, er i akutt mangel på likvide penger, og er pr. definisjon insolvent.»

Under tittelen «-De mangler bankforbindelse» siterer BA en anonym kilde, som bekrefter avisens antakelse om at TV-Bergen ikke har noen bankforbindelse.

Under tittelen «Tiet om underslag» skriver BA at det for ett og et halvt år siden ble «avdekket et større underslag i TV-Bergen/BSS Finvik».

Under tittelen «Idretten føler seg lurt» skriver BA at 23 idrettsklubber i Bergen har søkt advokathjelp fordi de mener at TV-Bergen har brutt en kontrakt om TV-bingo.

11. september hadde Bergensavisen en reportasje med tittelen «-«Vill vest» i TV-Bergen» .
Ingressen lyder: «Svindel, intriger, bakvaskelse og sex. Ifølge tidligere ansatte i TV-Bergen, er dette en medvirkende årsak til at TV-stasjonen nå balanserer på kanten av stupet. TV-Bergen har vært en ren «Villa Gjennomtrekk» – ute av stand til å holde på sine medarbeidere».

Reportasjen er utstyrt med et bilde av to tidligere medarbeidere i TV-Bergen. Bildeteksten lyder: «GIKK TIL TV-2: To dyktige TV-Bergen-medarbeidere, Atle Nielsen og Kjersti Bergesen, fikk nok. Nielsen etter å ha lest i avisen at programmet hans skulle tas av luften, Bergesen etter å ha blitt fristilt av den nye ledelsen. TV 2 sto klar med håven. Nå leder de «God ettermiddag, Norge».»

Under tittelen «-Hadde sex under sending» siteres «enkelte ex-ansatte». De opplyser at det fant sted «utbredt kjønnslig omgang» i nyhetsredaksjonen og tilstøtende lokaler, også under programavviklingen.

Under tittelen «Overtok gjeldstynget selskap» skriver BA at det Kinnevik-eide BSS-Finvik hadde en gjeld på 22 millioner kroner, og at TV-Bergen i realiteten var en død kanal da fem interessenter dukket opp og kjøpte BSS-Finviks eierandel på 65 prosent i TV-Bergen.

12. september 1992 hadde Bergensavisen en reportasje med tittelen «TV 2-fjes slår tilbake» . Kjersti Bergersen og Atle Nielsen karakteriserer det som «latterlig» at tidligere ansatte i TV-Bergen skal ha hatt sex i redaksjonen mens sendingene pågikk. Også påstanden om intriger, bakvaskelser og manglende disiplin blir tilbakevist som et latterlig sammensurium. De to tidligere TV-Bergen-ansatte sier at de ikke kjenner seg igjen i den beskrivelsen som ble gitt i BA dagen før.

Under tittelen «Underslag i BSS» blir det opplyst at det omtalte underslaget skjedde i BSS, ikke i TV-Bergen. Det opplyses videre at saken ikke ble politianmeldt, men at det ble inngått en avtale om tilbakebetaling.

Under tittelen «TV-Bergen ber om to millioner» skriver BA at TV-Bergen har søkt Bergen kommune om to millioner kroner i form av omstillingsstøtte og drift- og opplæringstiltak. Dert fremgår at en kommunaldirektør er innstilt på å bidra med 300 000 kroner.

Bergensavisen hadde 13. september en notis under tittelen «-TV-Bergen har bankforbindelse» . I notisen opplyser fjernsynsstasjonens daglige leder at TV-Bergen har Den norske Bank som bankforbindelse.

I tillegg til utklippene fra Bergensavisen, har klageren vedlagt utklipp fra flere andre aviser som har brukt BA-omtalen som utgangspunkt for egen omtale.

Klageren , som representerer de tidligere ansatte i TV-Bergen, anfører at reportasjene 9. og 11. september er krenkende og tildels løgnaktige.

Artikkelen 9. september var i følge klageren skrevet for å skape sensasjon, ikke for å formidle informasjon eller nyheter. Av faktiske feil viser klageren til at TV-Bergen hadde bankforbindelse, og at det omtalte underslaget foregikk i BBS-Kabel TV, ikke i TV-Bergen. Underslaget skjedde for halvannet år siden. Det anføres dessuten at tidspunktet for artikkelen var meget dårlig, ettersom TV-stasjonen slet tungt økonomisk.

Til artikkelen 11. september bemerker klageren at ingen av de ansatte ble bedt om å kommentere påstandene fra journalistens hemmelige kilder om «vill vest». Klageren peker dessuten på at påstander om sex og intriger blir slått opp som en generell livsstil. For øvrig er arbeidspresset slik under direkte sending at det ikke ville vært tid til slike «sysler».

Klageren anfører også at gamle forhold blir presentert i nåtid.

Også denne gang var tidspunktet dårlig, og klageren mener at BA visste at reportasjen 11. september kunne bli nådestøtet for TV-Bergen. Klageren gjør oppmerksom på at Bergensavisen dementerte «saken», men at dementiet kom for sent.

Bergensavisen bekrefter at avisen tok feil da den opplyste at TV-Bergen ikke hadde bankforbindelse. Dette ble derfor korrigert av avisen selv to dager etter at den aktuelle artikkelen ble publisert. BA vedgår også feil i forbindelse med omtale av underslaget. BSS ble drevet i samdrift med TV-Bergen, og avisens kilde blandet selskapene sammen. Også dette ble korrigert. Forholdet ligger etter avisens mening ikke så langt tilbake i tid at det er uten betydning for saken.

Til anførselen om at tidspunktet for omtalen var uheldig, bemerker BA at avisen selvsagt måtte skrive om de økonomiske problemene som førte til at TV-Bergen ikke kunne utbetale september-lønnen.

Bergensavisen opplyser å ha flere kilder som bekrefter historien om «vill vest» i TV-Bergen. Ingen av kildene var villige til å stå frem.

Saken om sex under sending var skilt fra hovedsaken og sto som en egen rammesak. BA mener at det derfor ikke er grunnlag for å hevde at oppslaget om sex under sending gjaldt Kjersti Bergersen og Atle Nielsen. Layouten snarere motvirker enn fremmer det inntrykk klageren hevder. Det er for øvrig ikke riktig at BA har dementert hovedoppslagene 9. og 11. september. Avisen har kun korrigert de faktiske feil som allerede er nevnt, samt gitt de to omtalte journalistene anledning til å imøtegå påstandene.

BA har vedlagt et brev som ble sendt TV-Bergen etter en pressekonferanse i forbindelse med at TV-Bergen begjærte oppbud. Under pressekonferansen ble BA beskyldt for å ha skylden for TV-stasjonens konkurs.

Klageren viser til at BA har vedgått at avisens kilde tok feil på to punkter. I den forbindelse peker klageren på Vær varsom-plakatens punkt 4.1, som fastslår at redaksjonen skal være kritisk i valg av kilder og kontrollere at opplysningene er korrekte. Klageren minner om at feilene kunne vært unngått dersom TV-Bergen hadde blitt kontaktet.

Klageren fastholder at bilder og tekst var koblet på en uheldig omtale, slik at leserne kunne få et uriktig inntrykk av at vill vest- og sex-påstandene gjaldt Bergesen og Nielsen. For øvrig var bildene tatt i forbindelse med et TV 2-program, og klageren mener derfor at bildebruken er brudd på vær varsom-plakatens bestemmelse om å være varsom med bruk av bilder i en annen sammenheng enn den opprinnelige.

Klageren vedgår at BA har rett når avisen opplyser at hovedoppslagene ikke er dementert. Etter klagerens mening står ikke dementienes størrelse i et akseptabelt forhold til oppslagenes størrelse og plassering i avisen.

Klageren mener også at BA ikke har gjort det tilstrekkelig klart hva som er kommentarer og hva som er faktiske opplysninger.

Bergensavisen opplyser at den har flere kilder, og at det derfor ikke er grunnlag for å trekke konklusjoner om kildenes troverdighet slik klageren gjør i sitt tilsvar.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren har anført at det er uriktig og krenkende av Bergensavisen å skrive om sex under sending og vill vest-tilstander i TV Bergen. Bergensavisen hevder på sin side å ha flere anonyme kilder som bekrefter at opplysningene er riktige, men de ønsker ikke selv å stå frem. Pressens Faglige Utvalg har ikke grunnlag for å avgjøre hva som er korrekt.

Ved bruk av anonyme kilder påhviler det redaksjonen et ekstra ansvar for å forvisse seg om at den ikke publiserer uriktige eller misvisende opplysninger. Når avisen gjør bruk av anonyme kilder for så alvorlige anklager, må det forutsettes at kildene er vurdert som usedvanlig solide – annet ville være å oppfatte som et grovt brudd på god presseskikk.

Etter utvalgets mening er det ikke grunnlag for klagerens anførsel om at de to tidligere ansatte på en uakseptabel måte er koblet til sex-påstandene. Utvalget kan heller ikke se at bildene av de to tidligere ansatte i TV-Bergen er brukt på en misvisende måte.

På dette punkt har Bergensavisen ikke brutt god presseskikk

Påstandene om vill vest og sex under sending er imidlertid så alvorlige at Bergensavisen burde ha latt representanter for selskapet komme til orde i samme artikkel.

Bergensavisen har selv vedgått at den publiserte uriktige opplysninger om manglende bankforbindelse og i hvilket selskap det ble begått underslag. Etter utvalgets mening har Bergensavisen ikke oppfylt sin undersøkelsesplikt.

På disse punkter har Bergensavisen brutt god presseskikk.

Tønsberg 17. november 1992
Johan O. Jensen
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold, Thor Woje
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning