["230"] mot NÅ
«NÅ!» hadde i mai 1992 (Nr.25) en reportasje med titlene «Evy Pettersen gravla nettopp datteren Erica (3)» , «Snart dør Emmely også» og «Feberen dreper barna». Reportasjen inneholder tre bilder, og en av bildetekstene lyder: «Emmely (7) kommer til å følge lillesøster Erica i graven. Det står bare om tid…». Ingressen lyder: «Lille Erica (3) ble født med en sjelden sykdom. Hun følte ikke smerte. Den vesle jenta kunne brekke benet og bite av seg fingrene uten at det gjorde vondt. For et par uker siden skjedde det mamma Evy Pettersen (28) hadde fryktet: Ericas skjøre liv ebbet ut. Nå venter alenemammaen på at den samme skjebnen skal ramme hennes andre datter, Emmely (7)…».
Klageren, som er barnas far, reagerer på at hans tidligere ektefelle har gått ut til pressen med alvorlige helseopplysninger som er underlagt taushet. Det opplyses at ektefellene hadde felles foreldreansvar for barna. Fra og med høsten 1991 hadde moren daglig omsorg for Erica som døde, mens faren har hatt daglig omsorg for Emmely som fortsatt lever. Klageren reagerer også på at «NÅ!» har publisert artikkelen uten at redaksjonen har stilt spørsmål ved morens juridiske rett å utlevere barna på en slik alvorlig måte. Det opplyses at barnefaren ikke på noe tidspunkt blitt forespurt om han vil gi sitt samtykke til publiseringen, til tross for at han har den daglige omsorgen for barnet som lever. Det påpekes at det gjenlevende barnet kan forstå hva moren sier om hennes egne fremtidsutsikter.
Videre mener klageren at barnet har vært utsatt for mishandling i barnehaven fordi lekekamerater skulle utprøve smertegrensen, noe som anses som en følge av at bladet har opplyst at barna ikke kjenner smerte.
Klageren opplever at hans barn er fremstilt som rene monstre, og et fremstillingen truer den trygghet han har forsøkt å gi det gjenlevende barnet. En annen følge av oppslaget er at eksmannen til barnefarens samboer har truet med å ta fra samboeren omsorgsretten til felles barn, idet eksmannen ikke kan akseptere at hans barn bor sammen med det syke barnet.
Endelig stilles det spørsmålstegn ved om «faktadelen» er i overensstemmelse med god presseskikk fordi fremstillingen av barnas livssituasjon med sykdommen ikke er korrekt. Det påpekes at kilden er moren som ikke har att den daglige omsorgen for det gjenlevende barnet. Klageren har vedlagt en rapport fra styreren ved barnehagen hvor det gjenlevende barnet går og fri kommunelegen som begge fremstiller barnet som et barn med få adferdsavvik..
«Sett utifra Emmelys interesse antas selv en isolert fremstilling av medisinske faktaopplysninger å kunne ha slike konsekvenser at man burde ha utvist varsomhet med å publisere disse», skriver klagerens advokat.
«NÅ!» skriver i sitt tilsvar at bladet ikke innhentet tillatelse fra barnefaren, noe avisen beklager. Avisen skriver imidlertid at barnas mor sto frem og godkjente reportasjen før den kom på trykk.
Klageren fastslår at en beklagelse ikke er tilstrekkelig botemiddel for gjenopprettelse av skaden og mener at barnet bør tilkjennes erstatning for «tort og smerte».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Den påklagede reportasjen i «NÅ!» reiser to spørsmål av presseetisk karakter, nemlig om det er pressens ansvar å påse at begge foreldrene har godkjent en reportasje som involverer deres felles barn og om det er pressens ansvar å vurdere de konsekvenser en reportasje får for de omtalte barna.
Utvalget påpeker at det i denne saken ville vært naturlig å innhente samtykke fra den av foreldrene som har den daglige omsorgen før den påklagede artikkelen ble publisert.
Redaksjonen har det fulle og hele ansvar for det som publiseres, uansett hvem som står frem med «sin» sak. Det er også pressens plikt å vurdere konsekvensene av enhver reportasje opp mot den journalistiske informasjonsansvar. Når det gjelder omtalen av barn, er det særlig viktig å huske at barna alltid vil være den svake part som ofte selv ikke kan trekke grensen for sitt eget privatliv.
PFU vil understreke den særlige aktsomhetsplikt som må overholdes når det gjelder omtalen av navngitte menneskers forestående død. I særlig grad gjelder dette barn. I den konkrete saken mener Pressens Faglige Utvalg at «NÅ!» har vist mangel på omtanke.
«NÅ!» har brutt god presseskikk.
Oslo, 15. desember 1992
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Gunhild Støver, Inge Lønning