Nordhordland interkommunale barnevernteam mot Bergensavisen
Bergensavisen hadde onsdag 26. august 1992 et førstesideoppslag med tittelen «Faren tvang døtrene til pervers sex» . Teksten lyder: «Over en periode på tolv år har en nå 45 år gammel familiefar tvunget sine to mindreårige døtre til diverse sex-handlinger. Mannen har siden i vår sittet varetektsfengselt for forholdene. Saken er en av de aller groveste som er avdekket i Hordaland noensinne. Så grovt er det at statsadvokat Walter Wangberg har nektet å offentliggjøre tiltalen. Mannens forsvarer Oscar Ihlebæk (bildet) ønsker ikke å kommentere saken.» Teksten ledsages av et bilde av advokat Oscar Ihlebæk.
Inne i avisen er det en artikkel med tittelen «Pervers sex med sine egne døtre» . Av ingressen fremgår at den omtale familiefaren skal ha misbrukt sine to mindreårige jenter med perverse sex-leker gjennom 12 år. Det slås også fast at mannen har importert og solgt videofilmer med barne- og dyresex.
I brødteksten står det at tiltalen beskriver en av de verste sex-sakene som noensinne er avdekket i Hordaland, og at tiltalen tegner et perverst bilde av familiefaren som skal ha brukt sine to små døtre i bisarre sex-leker.
Det opplyses at straffesaken trolig vil gå for lukkede dører, og at satsadvokaten av hensyn til de involverte ikke ønsker å offentliggjøre tiltalen.
Det opplyses videre at etterforskningen ikke startet med anmeldelse, men med beslag av pornofilmer med barne- og dyresex av en slik art at selv garvede politietterforskere hadde mest lyst å knipe igjen øynene.
Det fremgår at etterforskningen førte til at de to døtrene innrømmet at faren gjennom 12 år hadde misbrukt dem seksuelt, og at de var under skolealder da misbruken startet. Det heter også at
tiltalen – etter det avisen forstår – inneholder perversiteter som ikke egner seg på trykk, og at det ikke er få ganger de to småjentene skal ha vært nødt til å tilfredsstille sin far.
Avslutningsvis fremgår det at 45- åringen i retten også må svare for salg av store mengder pornofilmer med barne- og dyresex. Filmene skal han sammen med bilder av småjenter i ulike stillinger, ha solgt gjennom aviser og blad.
Artikkelen er illustrert med et firespalters bilde av barne-sex-blader, med følgende bildetekst: «BARNESEX: Tiltalte drev med storstilt salg av pornografiske barne og dyresex-tidsskrifter».
I tillegg er det brukt portretter av førstestatsadvokat Walter Wangberg og advokat Oscar Ihlebæk.
Klageren , som har fått samtykke fra jentenes mor, mener at omtalen er uetisk fordi avisen må ha visst at den ville forsterke familiens lidelse. Klageren viser til at hendelsene har funnet sted i et meget lite og gjennomsiktig samfunn, og at alle i nabolaget og mange i kommunen vet hvem det gjelder selv om det ikke er oppgitt navn eller sted i artikkelen.
Klagen utdypes ved å vise til at oppslaget bryter ned den distanse til overgrepene som ofrene var i ferd med å få, noe som vanskeliggjør bearbeiding av langsiktige skadevirkninger. Klageren mener at oppslag og ordvalg på forsiden er spekulativt, og at blant annet bildebruken inne i avisen forsterker spekulasjonseffekten. Klageren viser også til at oppslaget skaper en ny rykte- og spekulasjonsflom i nærmiljøet, og at oppslaget oppleves som krenkende av ofrene og deres familie.
Klageren viser videre til at oppslaget ikke bringer vesentlig ny og saklig informasjon om saken, og det pekes avslutningsvis på at oppslaget også kan oppfattes som en forhåndsdom overfor tiltalte.
I tillegg ber klageren om at PFU generelt må oppfordre pressen til ikke å omtale saker av en slik art på en så krenkende og brutal måte som BA har gjort.
I et nytt brev til utvalget gjør klageren oppmerksom på at også Bergens Tidende har gitt detaljer som gjør det mulig å identifisere ofrene i nærmiljøet, men at BT’s omtale likevel er av en helt annen karakter og derfor ikke blir innklaget.
Bergensavisen , ved ansvarlig redaktør Terje Olav Bergo, viser til at avisen har vært kjent med familiens identitet, men har valgt streng anonymisering av hensyn til de impliserte.
BA mener at sterke almene hensyn generelt taler for å omtale incest-saker, og Bergo viser til at det for å etablere normer i forhold til rett og galt, er nødvendig å vite hva som foregår i familiene. Dengang pressen ikke omtalte slike saker, avspeilte dette seg i myndighetenes adferd i slike saker. Bergo viser også til at nærmiljøet i de fleste incestsaker har sviktet de mishandlede barna, og at det å unnlate å omtale en så grov sak ville være å svikte de som har blitt mishandlet.
Påstanden om spekulasjon besvarer redaktøren ved å vise til at den bygger på en uriktig myte om pressens motiver.
Avisen mener videre at klageren har misforstått når det hevdes at nærmiljøet er så gjennomsiktig at anonymiseringen blir uvesentlig. Bergo mener at nærmiljøet allerede kjenner saken, og at anonymiseringen derfor gjelder de som IKKE kjenner saken. Av identifiserende fakta er det gitt
fire opplysninger: At tiltalte har to døtre, at han er 45 år gammel, at han er i varetekt i Bergen, og at han har solgt filmer med barne- og dyresex.
Avisen medgir at omtalen nok kan føre til at nærmiljøet på nytt begynner å snakke om saken, men Bergo tror samtidig at omtalen kan begrense mulighetene for spekulasjon.
Det anføres at hensynet til pårørende er ivaretatt gjennom anonymiseringen. Avisen har også forsøkt å ikke konkretisere overgrepene. Hensynet til de berørte kan imidlertid ikke strekkes så langt som til å medføre at saken overhode ikke skulle omtales.
Avisens medgir at tittelen har fått en «for konstaterende form», men det vises samtidig til at det av ingressene klart fremgår at det dreier seg om en tiltale. Avisen peker videre på at dørene har erkjent å ha blitt misbrukt, at overgrepene skal ha foregått over 12 år, at det er beslaglagt filmer med dyre- og barnesex og at tiltalte har sittet i varetekt siden tidlig i år. Som et moment blir det dessuten pekt på at forsvareren har unnlatt å kommentere tiltalen, og at leserne på bakgrunn av dette kan trekke sine egne slutninger.
Klageren mener at BA legger opp til en generell prinsippdiskusjon, mens klagen gjelder et konkret forhold. Det pekes videre på at klagen ikke gjelder det forhold at saken er omtalt, men FORMEN for omtale. Klageren er enig i at det er viktig å fokusere på incest og familievold, men mener at omtalen ikke må skje på en måte som rammer ofrene og forsterker deres problemer.
Klageren peker på at ofre og nærmiljø vil kunne unnlate å anmelde overgrep av frykt for ødeleggende presseomtale. Det er i følge klageren heller ikke slik at manglende omtale i dette tilfellet ville være å svikte ofrene, men det er tvert om slik at ofrene føler seg hardt rammet av omtalen.
Klageren er glad for at avisen ikke har omtalt konkret hvilke overgrep som skal ha foregått. Bruken av ordet «pervers» gjør imidlertid i denne sammenheng at det åpnes for spekulasjoner om hva som har foregått. Det oppleves som vondt for ofrene at publikum står fritt til å spekulere.
I sitt tilsvar peker klageren også på at Bergensavisen ved flere ganger å gjenta et det dreier seg om perversiteter skriver spekulativt. Formuleringene gir ingen reell informasjon, kun antydninger som gjør at den enkelte leser selv må forsøke å gi saken et innhold. At BA gjentatte ganger fremhever handlingenes perverse karakter, skaper problemer for ofrene.
Klageren mener at omtalen ikke har vært faktapreget på en slik måte at den motvirker spekulasjon, tvertom gir artikkelen ny næring til spekulasjoner omkring forholdet.
Til spørsmålet om forhåndsdom bemerker klageren at det ikke er dette forhold som ligger til grunn for klagen, og at tiltalte har en forsvarer som kan ivareta hans interesser.
På vegne av familien ber klageren om at en eventuell fellende uttalelse ikke må offentliggjøres før den er godkjent av familien.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Pressens Faglige Utvalg har tidligere slått fast i en prinsipputtalelse at det er viktig at incest-saker blir offentlig kjent. På denne måten er pressen med på å belyse et problem som inntil for få år siden tilhørte «en lukket verden», og som har påført mange mennesker store og langvarige skader. Utvalget understreket samtidig at den enkelte sak bør omtales på en så nøktern og skånsom måte at ofrene ikke påføres nye lidelser. Utvalget advarte også mot å omtale incest-saker på en slik måte at noen unnlater å anmelde forholdet av frykt for at ofrene eller deres familie kan bli identifisert.
Når det gjelder den konkrete saken, har klageren frafalt anførselen om at tittelbruken er uetisk fordi den fastslår skyldspørsmålet. Avisen har selv vedgått at titlene har fått en konstaterende form. Utvalget er enig i at titlene har fått karakter av forhåndsdom.
Hovedspørsmålet er derfor om oppslaget er i strid med Vær varsom-plakatens bestemmelse om saklighet og omtanke, pkt 4.4 og den tidligere prinsipputtalelsen.
Avisens karakteristikk av de angivelige handlingene bidrar til unødig å øke belastningen for de berørte. Den fremtredende plassering oppslaget har fått, bruk av illustrasjon samt ordvalg, forsterker dessuten påkjenningen for de impliserte. Utvalget mener derfor at det særlige krav til til varsomhet og nøkternhet som fremgår av de presseetiske normer, ikke er ivaretatt i dette tilfellet.
Bergensavisen har brutt god presseskikk.
Fredrikstad 1. oktober 1992
Per Edgar Kokkvold,
Edith Nærbø, Thor Woje, Kjell Børringbo,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen