Olav Riste mot Aftenposten
Aftenposten har i to nyhetsartikler 25. og 26. juli 1992 behandlet et forskningsprosjekt om Overvåkingstjenesten. I den forbindelse har avisen skrevet at klageren (og Trond Bergh) har forsøkt å forske på forholdet mellom Arbeiderpartiet og de hemmelige tjenestene, men at det fort viste seg umulig på grunn av manglende tilgang til kildene.
Klageren hevder at dette er en uriktig fremstilling. Ifølge klageren har de to nevnte forskerne ikke innledet noe forskningsarbeide, men kun vurdert mulighetene for å gjennomføre et slikt prosjekt. Konklusjonen på forprosjektet var forøvrig at prosjektet var fullt mulig, om enn vanskelig. Den faktiske feil, klageren mener er begått, redegjorde klageren for i et innlegg som ble sendt Aftenposten sammen dag som den siste artikkelen sto på trykk (26. juli). Klageren ba om å få inn korreksjonen straks. Den kom på 2. august. Avisen har da strøket deler av ordlyden i den kritikk klageren reiser mot journalisten.
Sekretariatet innstiller på at klagen avgjøres etter forenklet saksbehandling. Sekretariatet viser til Vær varsom-plakatens punkt 4.11 (om beklagelser), utvalgets tidligere uttalelse om at det er avisens selvstendige ansvar å beklage feil og at en beklagelse skal stå under en selvstendig tittel, ikke i tilknytning til eller inne i en annen artikkel. I det aktuelle tilfellet har Aftenposten ikke gått ut med en selvstendig korreksjon, men har derimot etterkommet klagerens krav om å publisere en korreksjon med klagerens ordlyd. At avisen ikke umiddelbart brakte korreksjonen på ordinær plass i avisen, er kritikkverdig. Men sekretariatet mener like fullt at klageren har fått komme til orde på en rimelig akseptabel måte. Sekretariatet kan heller ikke se at avisen har brutt god presseskikk ved å foreta de omtalte endringene i korreksjonen. Ordene som er fjernet, endrer ikke det saklige innholdet i kritikken mot journalisten.
Pressens Faglige Utvalg slutter seg til sekretariatets innstilling.